Av en eller annen grunn er Teslagrad noe av det første jeg tenker på når jeg hører snakk om norske spill. Jeg spilte det aldri ferdig da det kom ut i 2013, men det var vel noe med den flotte stilen, de unike mekanikkene og oppmerksomheten det fikk internasjonalt som gjorde at det tydeligvis satt seg fast i hjernebarken.
Det har lenge vært visst at et nytt spill er på vei, og brått forrige uke ble Teslagrad 2 sniklansert på tampen av en Nintendo Direct-sending. Vi har brukt helgen på å anmelde den stemningsrike oppfølgeren, og har nesten bare lovord å komme med.
Voldelige vikinger
Teslagrad 2 begynner omtrent på samme måte som originalspillet, ved at man kastes hodestups inn i rollen som en ung jypling som må rømme fra innpåslitne, rødkledde skikkelser. Der man i 2013-spillet ble jaget opp et massivt tårn av støyende soldater i en sovjetisk-inspirert storby, blir man denne gangen skipbrudden i en norrøn fjellkjede etter å ha blitt torpedert av viltre vikinger.
Hovedrollen i spillet innehas av ungjenta Lumina, som av uvisse grunner har ankommet den ubarmhjertige ødemarken. I likhet med originalen, er også Teslagrad 2 et spill helt uten dialog, og på samme måte får man servert en interessant, men litt utydelig fortelling gjennom tilbakeblikk, omgivelser og samhandling mellom figurene.
Spillet har videreutviklet den usedvanlige tegnede stilen fra 2013, noe som resulterer i nydelig animerte karakterer og fargerike omgivelser som er som hentet rett ut av en eventyrbok. Her blir man kjent med både tusser, troll og strømførende elger, og det er generelt mye godt og unikt designarbeid som ligger til grunn for den visuelle opplevelsen.
Dette gjør at jeg liker mye av det det Lumina og kompani driver med underveis – figurene virker levende og ektefølte, og det er helt klart mye som engasjerer her. Til syvende og sist er likevel historien hakket for vag og tvetydig, og det hele ender nokså brått etter drøyt 4 timer bak spakene.
Da er det fortsatt en rekke ting å gjøre, fiender å møte og gjenstander å samle på, men jeg skulle gjerne hatt et par ekstra hint til hvor jeg burde gå etter rulleteksten.
Feil vei?
Spillet hører stadig til i «Metroidvania»-sjangeren, noe som innebærer at man får mange veier å velge mellom tidlig i spillet. Noen er tydelig sperret og krever at man låser opp diverse oppgraderinger, mens jeg andre ganger er mer usikker på om jeg er på riktig spor eller ei.
Mye av denne usikkerheten går igjen fra det første Teslagrad, hvor en rekke frustrerende gåter stadig gjorde meg utrygg på hvor jeg skulle gå. Den gangen baserte brorparten av spillmekanikkene seg på magnetisme og ustyrlig fysikk, og resultatet var gåter som jeg jevnlig så løsningen på, men som ikke alltid var like lette å løse i praksis.
Dette gjelder til dels også i Teslagrad 2, som for eksempel når Lumina bestemt ikke vil sveve i riktig retning eller hvordan det driter seg skikkelig de gangene man må hoppe fra gulv til vegg, vegg til vegg eller vegg til tak.
Et par ganger endte jeg opp med å tenke at jeg rett og slett måtte ha gått feil vei, som om dette bare kunne løses med en evne jeg ikke hadde fått tilgang på enda. Det hjelper heller ikke at nivådesignet er i overkant klønete noen steder, med lange avstander man kan falle, ingen typiske «fast travel»-muligheter og et par skikkelig lite intuitive gåter.
Artige oppdagelser
Alt i alt fungerer det aller meste likevel langt bedre her enn det det gjorde sist, og en rekke nye evner er også med på sikre bedre variasjon underveis i spillet.
Ved siden av å besitte en magnetisk kappe som lar henne klatre på vegger, har Lumina også mulighet til å «zippe» langs strømførende liner og teleportere korte avstander, og enda senere låser man opp evnen til å skli langs bakken i et enormt tempo. Sistnevnte ble raskt min personlige favoritt, og åpnet etter hvert for helt nye måter å utforske kartet på.
Oppdagelser og bevegelse står med andre ord svært sentralt i Teslagrad 2, og selv om spillet ikke alltid fungerer optimalt, har det god flyt når man først kommer i gang. En håndfull slitsomme sjefsfiender setter uregelmessige kjepper i hjulene for moroa, men sett over ett synes jeg dette er et klart bedre spill enn forgjengeren.
Konklusjon
Teslagrad 2 unngår mange av de frustrerende fallgruvene fra originalspillet ved å løfte blikket og skifte fokus vekk fra bare magnetisme. I stedet handler spillet i langt større grad om framdrift, utforskning og flyt, og dette er med på å gjøre den meget stemningsfulle verdenen til et spennende sted å utforske.
Det er dessverre ikke til å komme utenom en del frustrerende elementer også denne gangen, og nok en gang er det den litt uforutsigbare fysikken som er spillets største hemsko.
Det hjelper heller ikke at todimensjonale plattformspill generelt, og «Metroidvania»-sjangeren spesielt, har utviklet seg stort siden 2013. Spill som Ori and the Blind Forest, Metroid Dread og Hollow Knight har hevet listen betraktelig for hva som definerer et enestående «Metroidvania»-spill, og selv om Teslagrad 2 i perioder absolutt har det som skal til, når det ikke helt opp i lengden.
Teslagrad 2 er tilgjengelig på Nintendo Switch, PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), Xbox One, Xbox Series X/S og Windows.
