Det er ikke mer enn en et par måneder siden vi skrev om Star Wars Outlaws sist, og vi satt da igjen med et ganske usikkert førsteinntrykk etter å ha sett deler av spillet i aksjon.
Jeg legger trykk på ordet «sett», for det er først nå, på tampen av sommeren, at vi har fått muligheten til å faktisk spille det kommende actioneventyret – og det har gjort en galakse av forskjell.
That's no moon!
Den snaut fire timer lange demonstrasjonen vi fikk prøve slapp oss løs på overflaten av månen Toshara. Her inntar vi rollen som hovedperson, dusørjeger og bråkmaker Kay Vess – hun er for øyeblikket skipbrudden etter et høytsvevende oppdrag tidligere i spillet, men har fått nyss om at delene hun trenger til skipet sitt kan befinne seg i klørne til den lokale Pyke-banden.
Veien til deres hovedkvarter tar oss på tvers av den golde månen: Toshara er tydelig inspirert av afrikanske steppelandskap, og har både små elveleier, digre fossefall og flora som ligner ubestemmelig på de særegne akasietrærne.
Når vi kaster oss på scooteren, farer vi forbi flaksende fugler og nesehornlignende skapninger som gresser fredelig; en «stormtrooper» ser ned på oss fra toppen av et utsiktstårn; og brått blir vi overrumplet av kjeltringer som truer med å ramponere oss. Jeg kan vagt skjelne at de roper ukvemsord etter oss – noe om et stjålet skip og brutte løfter.
Allerede fra start er det tydelig at Kay har rykte på seg for å ikke alltid ha rent mel i posen.
Kay skjøt først
Dette viser seg etter hvert å være en helt sentral del av spillets gang: Som et litt annerledes moralsk kompass, har Star Wars Outlaws sitt «reputation»-system, og det er kun ved å bruke dette til sin fordel at man kan komme virkelig langt i dette universet.
Det er nemlig et hopetall bander, klaner og konglomerater som alle kniver om makta i galaksen, og som dusørjegere flest opererer Kay på en knivsegg hvor hun til stadighet må snu kappa etter vinden.
I løpet av eventyret får man stifte bekjentskap med stadig nye gjenger, og da kan man regelmessig velge hvem man skal stille seg bak. Dette kan ha flere konsekvenser, enten man låser opp eksklusive kostymer, får tilgang til unike oppdragsgivere eller lærer seg egenskaper basert på den aktuelle banden og deres medlemmer.
Utviklerne er helt klare på at man ikke kan gjøre alle til lags: Støtter man skyggekrigerne i Crimson Dawn, er det for eksempel lett å komme på kant med Hutt-kartellet.
Håpet er da at det er knyttet reelle konsekvenser til de valgene man tar; at man faktisk får stor frihet; og at man ikke skyfles av gårde i retning en bestemt allianse når det nærmer seg store vendepunkter i historien.
Ditt nye imperium?
Vel framme ved Pyke-bandens skjulested må vi jukse og trikse litt for å skaffe oss en audiens hos lederen. Det er flere framgangsmåter, enten man lurer seg inn via en privat pokerliga, tukler med lederens private heis eller sniker seg inn gjennom luftekanaler og hackede dører.
Her minner opplevelsen en del om en litt avansert utgave av Assassin's Creed, hvor man må utforske omgivelser, overhøre samtaler og løse enkle gåter for å finne den beste måten å tilnærme seg hvert mål.
Kay er både rappkjeftet og nevenyttig, men det er ikke før jeg vinner penger på spillets virtuelle veddeløpsbane at jeg får innpass blant de mest hensynsløse kjeltringene på Toshara. Kreditt åpner raskt flere veier rundt omkring på basen, og når jeg senere utfører et oppdrag for Pyke-sjefen og havner på deres gode side, får jeg også lov til å komme og gå som jeg vil bak lukkede dører.
Her finner jeg ikke bare deler til skipet mitt, men også en oppskrift på en ny modul til Kays «blaster» og et hvelv hvis nøkler er spredd rundt omkring i galaksen.
Underveis låser jeg opp nye utfordringer som lar meg aktivere unike egenskaper når jeg gjennomfører dem; jeg blir etterlyst av imperiet når jeg blir tatt i å snike meg gjennom en utpost dypt inne i en fjellside på Toshara; og senere får jeg også fly gjennom det ytre rom mens jeg dukker unna iskrystaller, fyrer av laserskudd og aktiverer «hyperdrive».
Ergo er det mye som lever opp til drømmen om å være Han Solo.
Konklusjon
Etter nesten fire timer bak spakene, sitter vi igjen med et drastisk bedre inntrykk enn det vi har fått av Star Wars Outlaws så langt. Universet virker å være svært godt sammensatt, med passe store utsnitt av hver planet, spennende oppdrag og solide, velkjente Ubisoft-mekanikker.
Star Wars Outlaws gaper over mye: Ikke alt er like godt gjennomført – både skyting, klatring og kjøring er i overkant simplifisert, slik Ubisoft har for vane – men det meste fungerer overraskende godt når man selv sitter ved roret.
Utover dette har spillet akkurat nok særpreg; figurene bidrar tydelig med en del sjarme underveis; og det kompetente designet minner meg av en eller annen grunn veldig om Guardians of the Galaxy-spillet fra 2021.
Det som virkelig stjeler showet, er nok likevel «reputation»-systemet, hvor man ved å gjøre oppdrag for og godsnakke med de ulike fraksjonene, kan låse opp nye områder, verktøy og dialogvalg.
Hvis det endelige spillet klarer å ivareta denne frihetsfølelsen – at man står mer eller mindre helt fritt til å alliere seg med hvem man måtte ønske – kan det hende Outlaws er inne på noe stort tross alt.
Star Wars Outlaws lanseres på PlayStation 5, Xbox Series X/S og Windows den 30. august.
