SAN FRANCISCO (Gamer.no): Det er et av de aller største, om ikke det største spillprosjektet i moderne tid. BioWares Star Wars: The Old Republic har allerede fått stjerner til å skinne hos MMO-fans så vel som tilhengere av de tidligere Knights of the Old Republic-spillene. Gamer.no har allerede prøvekjørt den massive tittelen flere ganger det siste året. Første gang inntok vi rollen som Sith-kriger, deretter en såkalt Sith Inquisitor – samt at vi har fått se Jedi Consular i aksjon. Under Game Developers Conference var tiden kommet for å prøve seg med en fjerde klasse.
Løvens hule
Vi tok nemlig turen opp til LucasArts’ hovedkvarter ved Golden Gate Bridge sist fredag, og satte oss ned for å nyte en time i skoene til en Republic Trooper. Dette er spillets arbeidshester, som helst skyter før de spør. Det er kanskje like greit, da dette er en klasse som fokuserer tungt på våpen som er spesielt nyttige i avstandskamper. Vår utvalgte var en småfeit kjempe av en soldat, og vi startet vår eventyr alene på en strand like ved en tungt bevoktet separatistbase.
Allerede her kom vår hovedperson i samtale med en fortvilet kvinne. Hun var ute etter noen holodisker som kompisen hadde stukket av med, og siden han hadde forsvunnet inn i basen var det like greit å bare si ja til å hjelpe henne – det var jo den veien vi skulle uansett. Hovedoppdraget var nemlig å møte en alliert inne i basen og med Republikkens beste i tankene travet vi inn den tungt bevoktede hovedinngangen.
Det er ingen tvil, The Old Republic bygger seg opp til å bli et spill av den meget klassiske MMO-skolen. Vår person hadde ett hovedangrep, naturlig nok et lasergevær, som i sin tur samlet såkalte handlingspoeng til bruk på andre egenskaper. Disse var granatkaster, et raskere skytetempo, en meget stilig klistregranat og muligheten til å slå ned innpåslitne fiender med geværkolben.
De som kjenner sjangeren vet selvsagt de angrepsmønstrene dette skaper, hvordan man bygger opp poeng og deretter velger passende og mer mektige angrep ut i fra gitte situasjoner. Selv med muligheten til å samle ganske tungt rustningsutstyr er imidlertid Republic Trooper ikke den som skal befinne seg på frontlinjen i en gruppekonstellasjon. Dette er klassen for deg som liker å virre rundt og dele ut skade fra avstand.
Man skulle tro at prisen for mobiliteten og avstandsfordelene ville være at klassen ikke var noe tess i nærkamp, men det var ikke helt slik vi opplevde ham. Alle angrepene fungerte som smurt også fra kloss hold, og med kolbeangrepet i bakhånden virker det som om Republic Trooperantagelig blir en svært nyttig hybrid. Det er kanskje ikke så rart at denne klassen gjøres så attraktiv som mulig, når vi tenker på hvem han konkurrerer mot om spillernes gunst.
Store styrker
Tilbake til vårt lille eventyr. Vel inne i basen møter vi naturligvis bølger av vakter, som oppfatter deg når du streifer innenfor deres usynlige aggressivitetssone. Vi møtte både andre avstandsenheter og de som foretrakk nærkamp, og det var faktisk veldig morsomt å kunne plaffe løs med lasergeværet. De vi møtte var ikke spesielt gode til å kjempe, selv om avstandsenhetene forsøkte å gjemme seg bak dekning, og vi ble kanskje en smule skuffet over at vi ikke traff på et par skikkelig harde karer – spesielt siden vi var fulladet med helsepakker.
Ved bruk av et glimrende kart fant vi fram til målet på null komma niks, en noe skummel kvinnelig kollega ved navnet Wraith. Hun hadde flere oppgaver til oss, og vi måtte finne veien dypt inn og ned i basen for å ødelegge kraftfeltet som beskyttet den fra atmosfæreangrep. Mer dreping fulgte, og erfaringspoeng og såkalt «loot» rant inn på konto.
Dialogene har vi snakket om i tidligere sniktitter, og de minner mye om de vi nylig har sett i Mass Effect. Du har et dialoghjul med flere valgmuligheter når det snakkes, som igjen kan gi ulik respons. Et eksempel er når du møter på fiender som er villige til å overgi seg. Hva forteller du dem? Ber du dem legge ned våpnene, og stikke med livet i behold? Dreper du hele bølingen, eller kjører du et lite avhør før du bestemmer deg for et av de to overnevnte alternativene? De potensielle moralske dilemmaene er fint løst, og gjør at du tenker deg om et par ganger før du åpner kjeften. Det er ikke alle MMO-spill som har den effekten på deg.
Utadvendt
Alle dialogene i The Old Republic er 100 prosent stemmelagte, og vi har opplevd skuespillet som svært solid hver gang vi har testet spillet. Hvis man klarer å gjennomføre det på hele spillet vil det være intet mindre enn en kjempebragd, siden innholdsmengden trolig blir absurd stor. Ansiktsanimasjonene er imidlertid ikke like mye å hoppe i taket for, men med en lett tegneserieaktig grafikk reagerer man ikke like kraftig på det som i for eksempel mer realistiske Dragon Age.
Vel nede i det som kan beskrives som et slags hangarområde fortsatte slåssingen, og vår kommandosoldat var skikkelig på hugget med både laser og granater. Klistregranaten fortjener en aldri så liten ekstraomtale. Akkurat det angrepet var det som kostet mest i handlingspoeng, men sannelig var det ikke verdt kostnaden. Når du kaster granaten fester den seg til målet, som blir grepet av total panikk. Dermed slår du to fluer i en smekk: du blir ikke skutt på, mens du selv står fritt til å plaffe løs. I tillegg avsluttes det hele med et herlig smell, som også skader fiender som befinner seg i nærheten av målet. Fantastisk!
The Old Republic er langt i fra ferdig, og da er det ikke spesielt overraskende at vi støtte på en del feil, da mest når det kommer til det grafiske. Folk som forsvinner inn i vegger og rare kameravinkler under dialoger har vi full forståelse for – det fikser man opp i. Fiender som dukker opp i løse lufta, nærmest vilkårlig, er noe litt annet. Pass på å få luket dette ut, LucasArts. Det er bare for dumt at man blir overfalt av et halvt dusin fiender sånn helt plutselig når du har løst hovedoppdraget.
Når det gjelder alt rundt selve spillingen kan vi ikke annet enn å være fornøyde. Tegneseriegrafikken fungerer utmerket til dette spillkonseptet, noe den argeste konkurrenten har vist med glans tidligere. Planeten vi befant oss på var både variert og omfangsrik, og brettet fremsto i hvert fall som meget stort. Det toppes med en arkitektur tatt rett ut av Star Wars-universet og musikken som så mange av oss har blitt nærmest forelsket i – lyden fra laservåpnene treffer også spikeren rett på hodet.
Konklusjon
Vi har etter hvert fått testet Star Wars: The Old Republic en del ganger, og det er ingen hemmelighet at det er et spill som skaper entusiasme og optimisme blant flere av oss. Her kombinerer man historie, godt stemmeskuespill og den herlige Star Wars-settingen på en måte som garantert vil suge inn de fleste med bånd til Star Wars spesielt, og MMO-spill generelt. Nå har BioWare også fått vist at de mer «kjedelige» klassene faktisk er ganske interessante, for Republic Trooper fremstår både som attraktiv og fleksibel.
Det er likevel viktig å poengtere at vi bare får testet bruddstykker i et lukket miljø, og da blir sniktittene deretter. Vi er svært spente på fremtidige tester på befolkede servere og med et enda mer ferdigstilt rammeverk. Betaen kan rett og slett ikke komme snart nok! Og ja, vi fant holodiskene til vår venninne utenfor basen, du piller ikke en kommandosoldat på nesen!
