Etter den grusomme skolemassakren i Florida forrige uke har samtalen i amerikansk politikk og media igjen kommet tilbake til vold i videospill. For noen dager siden uttalte Kentucky-guvernør Matt Bevin at spill som Call of Duty oppfordrer barn til å utøve vold i virkeligheten, og nå får argumentet støtte fra høyeste hold i USA.
I en debatt om sikkerhet på skoler, holdt i det hvite hus på torsdag (via CNN), uttrykte president Donald Trump bekymring over voldelige spills evne til å påvirke oppførselen blant barn og ungdom:
– Vi må gjøre noe med det [ungdommen] får se og måten de ser det på. Og også videospill. Jeg hører flere og flere si at voldsnivået i videospill virkelig er med på å påvirke tankene til unge mennesker, sa presidenten.
Trump gikk deretter til angrep på vold i filmer, og antydet at han ønsker å innføre strengere aldersgrenser for filmer i USA.
Forskere er uenige
Dette er ikke første gangen spill får skylden for voldelige hendelser, og det blir neppe siste gangen heller. Tross bastante påstander fra politikere og andre finnes det imidlertid ingen klare beviser for argumentet.
Forskere har utført utallige studier på temaet opp gjennom årene, som har konkludert med både bevis og motbevis for koblingen mellom voldelige spill og de som utøver vold i virkeligheten. De senere årene virker forskningen riktignok å lene seg mer mot at det ikke finnes en klar forbindelse.
I fjor tok tyske forskere en kikk på mulige langtidseffekter knyttet til overdreven bruk av voldelige spill, og teamet fant ingen merkbar forskjell i hverken empati- eller aggresjonsnivå mellom de som spiller mye og de som aldri spiller.
Professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen, Kristine Jørgensen, fortalte til Gamer.no i 2016 at det stort sett er mediene som holder liv i diskusjonen rundt vold i spill. Hun advarte også mot å stole blindt på forskningen – enten den viser positive eller negative sider ved dataspill:
– Mange studier har det til felles at de har veldig begrenset metode; de opererer med den typen psykologisk forskning som ble avskrevet for flere tiår siden. De baserer seg på en forestilling om at man kan tilføre stimuli på et individ og få en bestemt form for respons. Sosiologien har imidlertid vist at mennesker ikke er så enkle; en effekt målt i et laboratorium kan like gjerne skyldes opplevelser personen har hatt tidligere i livet, sa Jørgensen den gang.
Les også: Derfor elsker mediene å frykte voldelige dataspill »
