The Whispered World

Det første The Whispered World fikk meg til å tenke på var et sitat fra den amerikanske humoristen Jack Handey: «Vet du hva som ville blitt en bra historie? Noe om en klovn som gjør folk glade, men på innsiden er han veldig trist, også har han kraftig diaré.»

Fortellinger om triste klovner begynner vel å bli en såpass stor klisjé at det kanskje må noe slik som kraftig diaré til for å gjøre dem morsomme, og for første og sannsynligvis siste gang i mitt liv må jeg derfor klage over at et spill definitivt ikke inneholder nok diaré.

Dette eventyrspillet handler nemlig om den triste klovnen Sadwick. Han lever i en fantasy-verden, er med i et lite sirkus med sin bror og sin bestefar og den eneste vennen han har er et merkelig lite dyr han kaller Spot. Det hele høres kanskje ikke fryktelig spennende ut, men som i mange dataspill må Sadwick redde verden, noe som kanskje kan gjøre fullversjonen av spillet litt mer interessant, for det er sørgelig lite som er spennende i denne prøveversjonen.

Eldgammel oppskrift

The Whispered World er et fullstendig klassisk todimensjonalt pek-og-klikk-eventyrspill med tegnede bakgrunner. Det virker på meg, som på de fleste, at kun å ha to dimensjoner er en fryktelig utdatert oppskrift, og med de enorme begrensninger et slikt valg medfører må resten av spillet være ei skikkelig perle for å fenge.

Det er The Whispered World rett og slett ikke. I hvert fall ikke etter hva det klarer å servere i denne prøveversjonen. Det følger den gamle oppskriften for slike eventyrspill, hvor du plukker opp alt som ikke er spikret fast, for deretter å forsøke å kombinere alt med hverandre eller bruke det i spillets omgivelser.

Hver gjenstand, person eller område du klikker på i de stort sett statiske bakgrunnsmaleriene bringer opp en meny bestående av en hånd, en munn og et øye. Alle handlingene kan gjøres, og hvis handlingen verken vil hjelpe deg eller har noen som helst realistisk virkning, vil Sadwick forklare deg dette på sitt molefonkne og sarkastiske vis. Han er for eksempel lite lysten på å suge en frosk ut av ei flaske eller drikke en hel innsjø.

Det eneste som så vidt lukter av nyvinning i dette spillet er hvordan du kan bruke det iglelignende dyret Spot for å løse forskjellige gåter. Han følger trofast etter deg som en hund, og du kan enten velge å bruke han i liten eller oppblåst tilstand for å utføre forskjellige oppgaver.

Svakt men sjarmerende

Selv om Sadwick er en ganske uinteressant tass av en klovn har The Whipsered World likevel en del sjarm. De malte bakgrunnene er ganske vakre og flere av dem er svært detaljrike. En fin bruk av farger, forskjellige lydeffekter og hyggelig bakgrunnsmusikk gir spillet en ganske behagelig atmosfære.

Spillets utviklere lykkes også noen ganger med sine forsøk på morsomheter, selv om de prøver så alt for hardt for å gjøre det meste morsomt. The Whispered World inneholder også mange forskjellige, underlige og fantasifulle karakterer, som har en del morsomme kommentarer å komme med.

Det er uheldigvis ikke verken særlig sjarm eller oppfinnsomhet å spore i prøveversjonens gåter. De går stort sett ut på å kombinere det du finner av gjenstander eller gjøre de rette handlingene i rett rekkefølge. Det er likevel positivt å se at spillet har implementert den hjelpsomme «tipsknappmekanikken», som de fleste nyere eventyrspill, hvor du kan trykke på en tast for å finne alle ting som kan brukes i omgivelsene.

Historien starter med at Sadwick har en underlig drøm, at han klager over livet på sirkuset og må gi Spot vann. Det er først når han møter en fortvilet budbringer fra kongen at ting blir litt mer interessant, og vi får høre om verdens ende og horder av onde monstre.

Det er svært lite innhold i prøveversjonen så det er fullt mulig både historien, gåtene og spillets karakterer blir mye mer interessante etter hvert, men slik The Whispered World er for øyeblikket er det ganske tamme greier.

Konklusjon

Jeg vet ikke hva slags målgruppe den tyske utvikleren Daedalic Entertainment har i tankene for dette spillet, men slik spillet er i prøveversjonform tror jeg det kun er ganske unge barn som vil synes spillet er noe særlig gøy. For at et så begrenset spill skal lykkes i mine øyne må det våge å ta opp enten noen originale og spennende temaer eller finne opp noen fengende og smarte spillmekanikker.

Siden The Whispered World ikke gjør noen av disse tingene får vi bare håpe historien og resten av spillet tar seg stort opp i fullversjonen, eller så blir dette spillet ganske sørgelige saker, og ikke bare for Sadwick men også alle dets spillere.

The Whispered World kommer i salg i løpet av årets andre kvartal.