LOS ANGELES (Gamer.no): Historien om Tom Clancy's The Division er historien om et studio som nektet å gi opp. Etter en trøblete lansering fikk Massive og Ubisoft stablet spillet på bena igjen, før alt plutselig gikk galt og utvikleren måtte ta turen tilbake til tegnebrettet.
Det tok halvannet år, men med lanseringen av spillets 1.8-oppdatering i desember 2017 virket det som om teamet endelig hadde knekt koden. Spillet fungerte som det skulle, det var mye for spillere å finne på, og for første gang på lenge var det gøy å spille The Division igjen.
Innledningsvis var jeg derfor ganske skeptisk da Ubisoft kunngjorde en oppfølger i mars. Her hadde det første spillet endelig nådd et solid nivå, og så skulle de forlate det for noe nytt. Etter å ha tilbragt litt tid med The Division 2 gleder jeg meg riktignok stort til å gå løs på oppfølgeren. Samtidig har jeg ikke sett nok bevis på at innholdet i spillet blir variert nok.
Forandring fryder
Tom Clancy's The Division 2 tar turen fra vinter i New York til sommer i Washington D.C. Handlingen er satt seks måneder etter det første spillet, og verdenen virker å ha kommet seg litt etter virusutbruddet som tok livet av millioner av mennesker.
Å forlate den mørke og snødekte byen med ruvende skyskrapere overalt, til fordel for et lysere og mer åpent landskap er befriende. Av det utvikleren viste frem på E3 fremstår Washington D.C. som et spennende og vakkert reisemål, og enda har vi kun sett en brøkdel av hele verdenen.
Samtidig vil nok overgangen være litt vemodig for ivrige spillere av forgjengeren. Selv la jeg igjen over hundre timer i New York, men i The Division 2 er alt det glemt og man begynner med helt blanke ark.
Hva historien dreier seg om er jeg enda litt usikker på, da utviklerne som var tilstede på E3 helst ikke ville snakke om den. I demoen var det ingen som nevnte det ødeleggende viruset som var så viktig i det første spillet, noe som overrasket meg litt. I stedet var fokuset på å ta tilbake kontroll over byen fra kriminelle bander, som riktignok også var et sentralt tema i The Division.
Uten kontekst er det vanskelig å si mye om motivasjonen til de ulike gjengene – rent bortsett fra at de ønsker å lage bråk. Jeg er ikke den som takker nei til å stoppe kjeften på noen anarkistiske pøbler, og som sagt så gjort.
Et dypere kampsystem
Om du kommer til The Division 2 med håp om at spillets kamper vil oppføre seg annerledes enn i det forrige, kan du bare snu i døren. Fiendene tåler fortsatt en drøss med skuddsalver i trynet før de segner om, og «bullet sponge»-konseptet – et uttrykk brukt om spill hvor fiender virker å absorbere kuler i stedet for å ta skade av dem – lever i beste velgående.
Da er det bra at skytingen sitter godt, og de mange skuddvekslingene man går løs på er alltid underholdende.
Fremfor å kun søke dekning og pepre løs i det uendelige, har man litt flere valgmuligheter i måten man tilnærmer seg kampene denne gangen. For det første har Division-agentene plukket opp flere spesialegenskaper siden sist. Jeg likte spesielt dronen som flyr rundt på slagmarken for å plage fiender og kjemikalievåpenet som både kan skade fiender og hjelpe medspillere.
Videre har Massive introdusert et mer definert klassesytem, som åpner for langt dypere tilpasning av spillestil. Når spillere kommer seg til erfaringsnivå 30 kan de velge seg en spesialisering. Denne bestemmer hvilken rolle de inntar i gruppesammenheng, samt hvilket signaturvåpen de får tilgang på.
Ved lansering kan man velge mellom «Survivalist», «Demolitionist» og «Sharpshooter», med henholdsvis armbrøst, granatkaster og skarpskytterrifle som signaturvåpen. Våpnene gjør vei i vellinga, men kan kun brukes om man finner en sjelden type ammunisjon. De funker dermed ikke som en automatisk vinn-knapp, og man må i stedet tenke seg nøye om før man fyrer løs.
Mer å gjøre
Et av de største ankepunktene ved det opprinnelige The Division-spillet var mangelen på ting å gjøre når man nådde nivå 30. Med oppdatering 1.8 begynte ting endelig å bli bedre, og alt tyder på at den positive utviklingen videreføres til The Division 2.
Dette er spesielt tydelig med spesialiseringene, som man må utvikle og tilpasse over tid. Erfaringspoeng man tjener opp etter nivå 30 bidrar til å styrke spillerens valgte spesialisering, slik at man alltid har noe å jobbe mot selv om man har nådd spillets nivåtak.
Jeg setter også pris på at man aldri låses inne til en bestemt spesialisering, og fremdrift lagres dersom man ønsker å bytte. Dermed kan du for eksempel spille på én måte når du er for deg selv, og innta en helt annen rolle sammen med venner – avhengig av hva gruppen har behov for.
Samspill med agentene blir langt viktigere i «raids», som introduseres for første gang i The Division 2. I disse ekstra vanskelige gruppeområdene kan opptil åtte spillere kjempe om spesielle belønninger som våpen og annet utstyr. Selv om jeg ikke riktig fikk se det i E3-demoen ble jeg forsikret om at samspill mellom ulike klasser vil spille en viktig rolle i raids, så vel som ute i spillets åpne verden.
Er det nok variasjon?
Ved siden av raids, hovedoppdrag og spiller-mot-spiller-områder, skal også den åpne verdenen by på mer innhold. Nettopp dette fikk jeg en smakebit på under messa, i form av de nye «Control Point»-oppdragene.
Kontrollpunktene er utviklerens måte å vise at dette spillet foregår i en levende og dynamisk verden, hvor Division-agentene hele tiden kjemper om kontroll over byen. Stedene du erobrer vil med jevne mellomrom bli angrepet av fiender, hvorpå du er nødt til å slå dem tilbake for å gjenvinne området.
Det hele utspiller seg i to faser. Først må du utrydde skurkene som oppholder seg ved kontrollpunktet. Deretter må du forsvare punktet fra bølger med fiender som kommer rasende for å vinne det tilbake. Gjerne møter man også en ekstra sterk fiende, som det krever enda flere kuler enn vanlig for å få has på.
Mens selve oppdraget er underholdende nok i seg selv, er jeg slettes ingen fan av konseptet. Når jeg har gjort meg ferdig med én ting har jeg mest lyst til å gå videre, ikke bli tvunget til å gjøre samme greia igjen og igjen – spesielt ikke om det dukker opp som et irriterende varsel mens jeg holder på med noe annet.
Det hele gjør meg litt bekymret for at løftet om mer innhold egentlig ikke betyr det jeg og mange andre Division-fans har håpet på. Mer innhold i et spill er kun verdifult om det finnes nok variasjon, noe Ubisoft og Massive virket å innse litt sent i The Division. At utvikleren endelig fant ut av ting i det første spillet gir meg imidlertid håp om at forgjengeren vil levere varene.
Konklusjon
Etter to år med prøving og feiling kom Massive til slutt i mål med The Division, men da var det allerede for sent. Nå prøver utvikleren seg på nytt med en oppfølger, og det store spørsmålet er om teamet har lært noe siden sist.
Ved første øyekast virker Washington D.C. som et flott utgangspunkt for seriens fortsettelse, med sine åpne og solfylte omgivelser. Verdenen skilter med mye å gjøre for både nybegynnere og erfarne Division-agenter, og jeg er spesielt spent på å prøve raids. Samtidig er jeg bekymret for at utvikleren kanskje pøser på med mer innhold bare for å kunne si at det er mer innhold denne gangen.
Som i det forrige spillet sitter skytingen godt, og det er herlig å navigere fra sted til sted på slagmarken mens kulene flyr. Nye spesialiseringer åpner for mer definerte roller i gruppesammenheng, og det er skikkelig stas å meie ned fiender med de ulike signaturvåpnene.
Alt dette bidrar til å gjøre kampene mer spennende, men det vil neppe overbevise de som til vanlig skyr «bullet sponge»-konseptet. Om du derimot likte The Division, men falt av på grunn av alle problemene, kan dette bli den perfekte veien tilbake inn i Ubisofts spennende postapokalyptiske univers.
Er du ute etter flere saker fra E3?
På vår samleside finner du flere nyheter, sniktitter og annet fra messa »
Tom Clancy's The Division 2 kommer til PC, PlayStation 4 og Xbox One den 15. mars 2019. Vi fikk prøve spillet på E3 i Los Angeles. Reise og opphold ble betalt av Gamer.no.
