Det forrige spilltiåret var ikke kjempegodt for de som liker imperiebyggespill satt til rommet, men det var heller ikke uten lyspunkter. Et av disse var Galactic Civilizations-serien, som var med å prege sjangeren med to store utgivelser og en rekke ekspansjoner, i tidsrommet fra 2003 til 2008. Så tok serien en pause, mens utvikler Stardock gikk over på fantasy-strategispillet Elemental: War of Magic. Det tok imidlertid lengre tid å utvikle enn forventet, og endte også opp som en stor skuffelse da det kom i 2010. Selv om de fleste trodde det å fikse Elemental var en håpløs oppgave ga ikke Stardock opp, og med fjorårsoppfølgeren Fallen Enchantress: Legendary Heroes nådde de endelig målet om å lage et knallgodt strategispill.
Kanskje det er derfor det nå har blitt mulig for dem å vende tilbake til Galactic Civilizations. Utviklingen av det tredje spillet i serien er godt i gang, og spillet er planlagt utgitt til neste år. Men det er allerede nå tilgjengelig i en «Early Access»-utgave, og denne har vi tatt en titt på.
Trofast oppfølger
Galactic Civilizations III er, som forgjengerne sine, et turbasert imperiebyggespill i «4X-sjangeren», og spillet følger et godt etablert mønster. Du starter med kontroll over en planet, og har i tillegg et koloniskip og et speiderskip. Herfra må du utforske universet rundt deg, finne nye planeter å kolonisere og finne ut hvordan du skal forholde deg til andre imperier som deler verdensrommet med deg. Noen er vennligsinnede, andre ikke. At du på ett eller annet tidspunkt havner i krig er vanligvis uunngåelig i denne sjangeren.
Erfarne Galactic Civilizations-spillere vil umiddelbart kjenne seg igjen når det hele starter. Forgjengernes firkantede ruter har blitt byttet ut med heksagoner, slik vi også så i det nyeste Civilization-spillet, og grafikken har selvsagt fått et skikkelig løft siden den todimensjonale forgjengeren. Men ellers er de umiddelbare inntrykkene at mye er ved det gamle. Akkurat det er ikke nødvendigvis negativt, det er tross alt en grunn til at Galactic Civilizations-serien lenge har vært den mest populære i sjangeren, og tilhengerne av de gamle spillene hadde neppe blitt storfornøyd om Stardock hadde endret for mye.
Dagens «Early Access»-versjon er begrenset, og mangler mye funksjonalitet. Utviklerne advarer både på Steam-siden og i selve spillet om at den ikke er «moro». Mange av systemene er på plass, og spillet fungerer, men det har ikke balanseringen og finpussen som forhåpentligvis skal gjøre det hele til en vanedannende affære. Denne artikkelen er en sniktitt og ikke noe forsøk på å anmelde den uferdige utgaven av spillet, men for ordens skyld kan jeg si at hvis du har lyst på et godt strategispill å spille i dag bør du kjøpe noe annet.
Det finnes i hovedsak to «skoler» innenfor romstrategisjangeren. Den ene representeres av spill som Master of Orion og Endless Space. Her vises universet som et nettverk av separate solsystemer, som igjen ofte presenteres gjennom ulike former for menyer. Den andre typen representeres først og fremst av Galactic Civilizations, og her fungerer hele universet som et sammenhengende, sømløst spillmiljø der du kan se alle stjernene, planetene og romskipene på én flate. Brettet er delt opp i ruter, og du kan flytte skipene dine fritt rundt som brikker på et gigantisk sjakkbrett.
Civilization i rommet
Det er neppe noen tilfeldighet at Galactic Civilizations har ordet Civilization i navnet sitt. Satt på spissen kan serien nemlig godt beskrives som Civilization i verdensrommet. Soldatene byttes ut med ulike kampskip, nybyggerne byttes ut med koloniskip og arbeiderne byttes ut med konstruksjonsskip. I stedet for å forske frem katapulter og brobygging forsker du på laservåpen og genmanipulering, og i stedet for å bygge byer koloniserer du nye kloder.
Samtidig er det jo mange viktige forskjeller. Du kan konstruere romstasjoner hvor du vil, men spillets variant av byer kan kun plasseres på planeter, og beboelige kloder er det et begrenset antall av. I tillegg følger Galactic Civilization III i den gamle romstrategitradisjonen at det lar deg designe dine egne kampenheter, og fritt kombinere ulike våpen og andre systemer som du har forsket frem.
Selve kamphandlingene finner sted rett på spillbrettet, som i Civilization. Der man i spill mer inspirert av Master of Orion ofte har en separat, taktisk kampmodus blir taktikken i Galactic Civilizations sømløst integrert i hovedspillet. Du styrer hver enkelt militærenhet separat, og kan potensielt ha store mengder av dem slik at store kriger naturlig får flere fronter og punkter på kartet det kjempes om. Ved at kamp ikke skilles ut i en separat modus sikrer utviklerne også at den ikke ender opp med å sluke for mye tid i et spill som tross alt handler om imperiebygging, samtidig som man ikke kan «hoppe over» taktikken ved å la datamaskinen ta seg av det, som i Master of Orion.
Det skal etter hvert bli mulig å gi skipene ordre før slagene, slik at du på den måten får litt mer kontroll over utfallet enn gjennom Civilizations-seriens kompliserte terningkast. Dette kan være med å veie opp for at landskapet ikke spiller noen stor taktisk rolle i dette spillet. Verdensrommet har asteroidefelt, støvskyer og så videre, men de påvirker ikke taktikken i samme grad som fjellkjeder, skoger og elver. Flåter blir imidlertid et viktig element i dette spillet; her lønner det seg ikke å sende skipene dine rundt ett og ett, men gruppere dem i flåter på flere skip.
Spillet skal ifølge Stardock få avanserte diplomatimuligheter, men de har vi ikke fått testet ettersom de andre imperiene i dagens versjon kun eksisterer som krigerske fiender. Den kunstige intelligensen skal imidlertid være kraftig forbedret, og en av grunnene til dette er at spillet kun fungerer på 64-bits operativsystemer. Dermed har utviklerne kunnet investere mer ressurser i dataspillernes tankeprosesser. Spillet støtter også flerspiller over nettet, og dette er første gangen serien inkluderer denne funksjonaliteten.
Min største innvending mot serien, som jeg for all del har hatt det mye moro med, er at den har et litt klinisk preg over seg. Dette er noe mange romstrategispill har til felles, og en av grunnene er nok nettopp at de foregår i rommet. Landskapene er pene, men mangler særpreg, og spilleren får ikke så mange muligheter til å forme og personliggjøre verden rundt seg som i for eksempel Civilization-serien. Den svevende og upersonlige bakgrunnsmusikken – kjente toner for serien – bidrar heller ikke med å gi spillet noen særlig form for sjel.
Til gjengjeld har vi sett hvordan mange romstrategispill veier opp for dette ved å øke dynamikken og uforutsigbarheten i universet. Ved hjelp av både tilfeldige og styrte hendelser gir de spillerne følelsen av å eksistere i et levende univers. For øyeblikket er ikke dette noe jeg ser særlig mye av i Galactic Civilizations III, men det er som sagt tidlig i utviklingen fortsatt. Med tanke på at stallkameraten Fallen Enchantress: Legendary Heroes er veldig dyktig på å gi spillerne en levende og interessant verden å spille i, har jeg absolutt håp om at Galactic Civilizations III kan nyte godt av den ekspertisen Fallen Enchantress-teamet har på området, og gi oss et interessant og dynamisk univers i fullversjonen. I så fall kan dette bli et virkelig høydepunkt innenfor sjangeren.
Noen små detaljer har vi allerede, og disse er ikke helt ukjente for tilhengere av serien. Blant annet er det ofte slik at du blir stilt overfor dilemmaer når du skal kolonisere en ny klode. Blant annet kan det være en befolkning der før, eller verdifulle ressurser som ofte har en eller annen ulempe ved seg om du velger å utnytte dem. Valgene dine er med på å avgjøre imperiets moralske ideologi, som fungerer litt som «policies» i Civilization V. Det er tre grunnprinsipper å velge mellom, nemlig nådeløs, pragmatisk og vennligsinnet, og ting du gjør kan gi deg poeng innenfor disse kategoriene. Poengene brukes så til å låse opp nye egenskaper for imperiet ditt.
Konklusjon
Så langt synes jeg Galactic Civilizations III virker lovende. Det er et lekkert spill med mange spennende systemer, og selv om romstrategisjangeren er litt overfylt for tiden skiller det seg fra mengden ved å se mer mot Civilization-serien enn spillet som neste alle andre romstrategiutviklere regner som den hellige gral, nemlig Master of Orion II. Selv om spillet fortsatt er tidlig i utviklingen og Stardock selv sier det for øyeblikket ikke er «moro», er det lett å se at det har potensialet til å bli et vanedannende, engasjerende og intelligent strategispill.
Det har skjedd mye i sjangeren siden siste innslag i serien dukket opp i 2008, og jeg håper Stardock legger merke til hva spill som Distant Worlds har gjort for å gjøre opplevelsen mer dynamisk og uforutsigbar. Samtidig blir det interessant å se hvilke planer Stardock har for den historiedrevne kampanjemodusen, som Galactic Civilizations-spillene fortsatt er ganske alene om i denne tradisjonelle sandkassesjangeren.
Sist, men ikke minst, blir det spennende å se hvilke muligheter det blir for å vinne gjennom diplomati, økonomi og kultur. Jeg ergrer meg ofte over at kamp ofte får unaturlig mye fokus i imperiebyggespill, noe som ofte er litt vanskelig å unngå når man legger inn en separat, taktisk kampmodus. Derfor håper jeg Galactic Civilizations III blir et mer balansert spill enn mange av sine sjangerfrender.
Lyst på et litt mer fantasifullt strategispill? Hva med Warlock II: The Exiled eller Age of Wonders III?
