Klokken 07.15 satte jeg meg i bilen til min kjære venn og la ut på ferden mot The Gathering. Litt før 12.00 var PCen klar til kamp. Det hadde vært en lang og tøff mental reise, men endelig så vi lyset i tunnelen: Vikingskipet, og The Gathering 2010.
Øredøvende velkomst
Det første som møtte meg var en sal som svulmet av liv og glede. Det ligger en slags TG-eim i lufta, hvorvidt dette er god stemning eller tåfis er ikke meg bekjent, men jeg følte meg ihvertfall veldig velkommen.
Introduksjonspakken bestod av et obligatorisk armbånd med påskriften; "I WAS SUBMERGED @ TG10", og en snasen goodiebag. Goodiebagen bestod av et par reklamepapirer, et par klistremerker man kan skrive navn og kallenavn på, et eksemplar av magasinet The Gathering World og det ultimate nerdebeviset; den offisielle TG-skjorten. Skjorten er hvit og har årets logo printet på forsiden.
I tillegg til den "obligatoriske" startpakken fikk også alle deltakerene en god nyhet for ikke så lenge siden; nemlig at TG kom til å ha seks ganger så stor båndbredde som noen gang tidligere. Dette betyr at linjekapasiteten i år er på 30 Gbit/sek, noe som tilsvarer hastigheten til 15 000 husstander til sammen.
Neimen fikk jeg ikke øye på et par besøkende av den kvinnelige sorten, og faktisk så kan The Gathering melde om rekordhøyt kvinnelig deltakernivå. Snaut 500 jenter tar i år turen til Hamar for å dyrke TG-kulturen, de også.
Ikke lenge etter ankomst rigget de på raden ovenfor oss opp lydutstyret sitt, som var overraskende høylytt. Jeg blir ikke overrasket hvis jeg uheldigvis får diagnosen tinnitus, grunnet de utallige lydkildene her i skipet. Som om ikke dette var ille nok, insisterte også arrangørene på å rickrolle absolutt alle.
Åpningsshow
Så kom kvelden, lysene ble slukket, og det var tid for TGs offisielle åpningsseremoni.
Etter litt småvitsing fra moromannen Trym med diverse gjester på scenen, møtte Frikar opp til et heseblesende danseshow. De fremførte showet "The Snuff Grinders", som har innslag av capoeira, breakdance og hallingdans.
Deretter tok Trym scenen igjen, og satte i gang årets første konkurranse; eller rettere sagt konkurranser. Deltakerene måtte nemlig delta i flere forskjellige øvelser, hvorav den første var å holde en tre kilos bøtte på strak arm så lenge som mulig.
Klokken er snart tre på natten, men det stopper ingen. Her er det like mange våkne på natten som på dagen, og det er kanskje like greit. Det sørger for et konstant pulserende nerdemiljø 24 timer i døgnet.
Dagen er over, og heldiggvis for ørene mine gikk de høylytte naboene mine til sengs tidlig.
Les også: Anmeldelse: Just Cause 2
Les også: Anmeldelse: Prison Break: The Conspiracy
Les også: Anmeldelse: MotoGP 09/10
(Kilder: Gathering.org, Aftenposten)
