Vi i Gamer.no ønsker at dere lesere skal bli godt kjent med oss. Derfor setter vi oss ned fra tid til annen, og besvarer et personlig spørsmål om spillvanene våre. Tidligere har vi avslørt hvilke oppfølgere vi ønsker oss, hvilke spill vi liker å spille sammen med andre, og hvilke spillhjelpere vi virkelig elsker.
Denne gangen har vi telt timer for å finne svaret på spørsmålet: Hvilket spill har du brukt mest tid på igjennom tidene?
Mange av oss har spilt spill i flere tiår, og har hundrevis av spill vi har brukt utallige timer på. Å finne ut akkurat hvilket spill man har tilbrakt mest tid med er kanskje ikke helt trivielt. Likevel har hver og en av oss kommet fram til et enkelt spill som vi tror vi har brukt endel mer tid på enn alle de andre.
Aleksandar Jekic
Final Fantasy X
Jeg foretrekker nok det mørkere Final Fantasy VII, men ingenting fanger følelsen av å være på en lang og magisk reise som den besynderlige blandingen av eventyrspill og klassisk japansk rollespill Final Fantasy X er. Inspirert av asiatiske kystkulturer og Hollywood-suksessser fra årtusenskiftet som Titanic og Den sjette sansen byr det på en svært original verden, kjemisk renset for alle Tolkien-klisjéer. Spillet har også et av seriens friskeste rollegalleri og mange minneverdige set pieces.
Den turbaserte slåssingen begynner enkelt, men blir sammen med det avhengighetsdannende figurutviklingssystemet Sphere Grid fort svært oppslukende. Rare minispill, som vannsporten Blitzball, er også nevneverdige tidssluk. Sviktende minnekort som har tvunget meg til å starte fra ny og gode relanseringer i HD har nok hjulpet, men det eneste jeg har brukt i nærheten av så mye tid på som dette spillet er fjorårets gigantiske Metal Gear Solid og de få MMORPG-ene jeg har stukket tærne i.
Øyvind S. Sund
The Elder Scrolls V: Skyrim
Et altomfattende eventyr som man selv var regissør for, var tydeligvis akkurat det jeg ønsket meg på tampen av 2011. Verdenen, musikken, eventyrene, historien, og programmeringsfeilene – her var alt man trengte for å dele lange historier med kompisene om hva man hadde opplevd i Skyrim den siste tiden. Når jeg ikke spilte spillet selv, tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre neste gang jeg tok turen inn i den herligste virkelighetsflukten jeg noen gang har opplevd.
Avhengighetssyndromene ble ikke akkurat færre når brukerskapte modifikasjoner begynte å dukke opp. Elder Scrolls-fellesskapet viste at kreativiteten hadde få begrensninger da den bidro til å utvide spillet i tilsynelatende uendelighet, med modifikasjoner som la til nye oppdrag, landområder, visuelle detaljer og alt mulig annet mellom himmel og jord. Timeantallet mitt i Skyrim er forøvrig et trist siffer som aldri skal se offentlighetens lys.
Håvard Hofstad Ruud
World of Warcraft
Opp gjennom årene er det flere spill jeg har brukt et utall timer i. Jeg har hundrevis i diverse Pokémon- og Mario Kart-spill, og jeg bikket nok tusen i Super Smash Bros Melee. Men det er én ubestridt konge på tronen: World of Warcraft!
I om lag ti år har jeg spilt MMO-mastodonten av og på i perioder. Jeg ga meg opprinnelig en gang midt i utvidelsen Cataclysm, men for halvannet år siden ble jeg lokket tilbake til en privat-server som kjører originalversjonen av spillet. Det var en herlig nostalgi ved å løpe rundt i Molten Core, Zul’Gurub og Ahn’Qiraj, og ikke minst å banke gnomer og dverger i Alterac Valley (FOR THE HORDE!). Aktiviteten døde imidlertid etter hvert på den serveren, men jeg og vennene mine har funnet en ny server og startet eventyrene på nytt. Det er vanskelig å anslå hvor mye tid jeg har brukt totalt i Azeroth, men jeg er redd tallet nærmer seg 4000 timer faretruende fort.
Mikkjell Lønning
Call of Duty: Modern Warfare 2
Eg har knapt teljing på kor mykje tid eg har brukt på Call of Duty: Modern Warfare 2. Frå dei fyrste minutta med spelet til eg gav meg, hadde eg det moro. Det var lett å kome inn i, og vanskeleg å meistre.
Nivåa var varierte, skytinga var moro og balansert (med ProMod i alle fall), og spelet hadde ein tendens til å drive fram konkurranseinstinktet ditt. Eg kjende meg driven av tørsten for å bli betre, for å komme meg enda lengre opp mot toppen, for å kunne konkurrere med dei aller beste.
Alle mine beste vener spelte også spelet, så timane forsvann fort viss me køyrde nokre rundar med «Search and Destroy». Mange gode stunder ligg framleis friskt i minnet med den gjengen. Spelet knyta oss saman.
