LOS ANGELES (Gamer.no): Året er 1918, og Londons gater er rammet av spanskesyken. Frykt og usikkerhet har rammet alle distriktene i byen, og på toppen av det hele er det en mørkere, langt farligere trussel som lurer i nattens skygger.
Doktor Jonathan Reid er en del av problemet. Det vil si, han er en så stor del av problemet som du tillater: I Vampyr styrer du Reid, som akkurat har blitt – du gjettet det – vampyr. I sitt menneskelige liv viet han sin tid til å pleie og helbrede syke mennesker. Nå slites han mellom sitt ønske om å hjelpe andre og sin infernalske tørst etter varmt menneskeblod. Dilemmaer, dilemmaer.
Så stemningsfullt at det nesten renner over
Utvikler DONTNOD er mest kjent for Life is Strange. Der hadde valgene du tok store konsekvenser for hvordan historien i spillet utartet seg. Basert på «hands-off»-demoen jeg fikk servert i et varmt og klamt møterom i Los Angeles Convention Hall ser dette ut til å være tilfellet i Vampyr også.
Oppdraget vi fikk se finner sted i første halvdel av spillet. Dr. Swansea, overlegen i Pembroke Hospital, har sagt ja til å få hjelp av Reid i bytte mot «tjenester», muligens i form av enkel og trygg tilgang til blod, men det er bare spekulasjon fra min side; det ble ikke nevnt noe i detalj.
Uansett har Dr. Swansea tilkalt Reid for å be ham løse et problem for sykehuset: En pasient er sporløst forsvunnet, og pasientrommet ser ut som en massakre. En annen pasient ble observert på vei til rommet hennes før hun forsvant. Denne pasienten er også borte. Det mistenkes vampyr-aktiviteter på sykehuset, som er det minst ønskelige for institusjonen i en tid hvor spanskesyken herjer og folk trenger håp.
Mens de to står og konverserer legger jeg merke til hvor stilfullt spillet er. Stemmeskuespillet er godt. Reid har en behagelig aura om seg; han er høy, har veldefinerte ansiktstrekk og en svært stilig frakk. Dyp og behagelig røst. Ansiktsanimasjonene er ikke helt på plass, men den rungende cello-musikken og gammel-engelske stilen gjør det umulig å ikke bli revet med i fiksjonen.
Reid vil ikke at Pembroke Hospital skal få ødelagt sitt rykte, og med det bærer det ut til havnedistriktet i London for å følge opp en ledetråd – overlegen har hørt at noen skjuler og tar vare på korrupte vampyrer, eller Skals, og pasientene mistenkes å ha blitt fraktet dit.
Våpen og bloddrikking
Ok, så til nå sitter jeg med det samme inntrykket jeg hadde av spillet tidligere: Man er vampyr og går rundt og prater med folk og velger hva man skal si av og til, og så kommer det opp et «den handlingen vil ha konsekvenser»-varsel i hjørnet på skjermen nå og da. Greit nok. Men så begynner vi å se på kampene i spillet.
Distriktene i London – i Vampyr er det fire av dem, deriblant havnedistriktet – inneholder soldater og vanlige borgere. Siden man kun ferdes i Londons gater på natten, er det også enda mørkere trusler der, men disse ble ikke vist i demoen.
Gatene er sterkt bemannet om natten og det er ikke lov å ferdes som man vil, og om man ikke sniker godt nok, ender det ofte i slåsskamp. Slåsskampene ser ut til å bestå av tre ting: Unna-hopping, nærkamp med våpen som økser og sverd, og vampyrkrefter. Sistnevnte ble vist på noen kule måter: Du kan for eksempel bruke vampyrkreftene dine til å «røske» blod ut av blodårene på fienden din.
Vampyrkreftene bruker en egen måler du kan fylle opp ved å ta et jafs av pulsåren til fienden din, mens fysisk kamp tærer på utholdenhetsmåleren din. Der er også noen typer superangrep som, hvis brukt riktig, kan knerte flere fiender på én gang.
Blir kampen for heftig kan du også bruke kreftene til å bli til røyk et øyeblikk og hoppe lengre unna trusselen.
Disse kreftene er også kjekke når du skal bevege deg fort, eller snike. Du kan bli til røyk og raskt «teleportere» deg for eksempel over en elv, eller bli usynlig og snike deg forbi vakter. I tillegg så jeg Reid plukke opp gjenstander som ammunisjon til skytevåpen og armbrøst på sin ferd, som kan tyde på at man vil få tilgang på skytevåpen etter hvert.
Jo høyere blodkvalitet du drikker, jo bedre
Når du skal til en plass som er ekstra sterkt bevoktet, som området til lederen av havnedistriktet, kan det være lurt å være godt utrustet med våpen og evner. En måte å gå opp i nivå på for å låse opp nye evner er gjennom kamp, men dét er ikke den mest effektive måten. Siden Reid er vampyr, får han mye av kreftene sine fra å drikke blod. Mye blod. Her kommer det elementet av spillet som føltes mest originalt og solgte meg umiddelbart på konseptet:
I alle distriktene bor det som nevnt vanlige borgere. Alle har sin rolle i (eller utenfor) samfunnet. En person vi møtte på var en mistenkelig type som så syk og farlig ut. Han vil nok ikke så veldig mange savne, men siden han tilbringer mye tid ute på kveldene er han forkjølet, og blodkvaliteten hans er ganske lav. Jo høyere blodkvalitet, jo mer ferdighetspoeng får du for å drepe og tømme en borger for blod.
I demoen fulgte vi denne mannen hjem, hvor moren hans bodde. Etter at han hadde forlatt huset igjen, banket vi på døren. For å finne ut mer om moren hans, måtte vi komme inn. Siden Reid er vampyr, må han bli invitert inn av beboeren, og her kommer et annet kult element inn: Intelligensnivå. Intelligensnivå er synlig i form av tall, som du ser i hjørnet av skjermen når du er i samtale med noen. Om den du prater med har lik eller lavere intelligensnivå enn Reid, er det enkelt å forføre dem til å gi deg informasjon eller gjøre ting du ønsker. Om de har høyere intelligens enn deg, blir det vanskeligere.
I dette tilfellet var det ganske enkelt, og etter noen dyprøstede og overtalende setninger ble Reid invitert inn. Innbygger-oversikten i pausemenyen fylles ut etter hvert som du blir kjent med figurer, og etter litt fikk vi se at denne damen, som bor hjemme og tilbringer kveldene og nettene inne, er både frisk og har høy blodkvalitet. Et fristende bytte, når du vil være så godt forberedt som mulig på farene som venter.
Det som også må tas i betraktning når man velger seg ut et offer, er hvilken innflytelse de har på distriktet de bor i. I demoens tilfelle tok Reid knerten på moren med den høye blodkvaliteten. Etter ritualet måtte Reid finne seg en gjemmeplass hvor han kunne hvile til neste natt for å fordøye alt blodet. Mens Reid sover får vi se en meny hvor man bruker blodet til å oppgradere kampferdigheter, vampyrevner og andre ting, samtidig som man går opp i nivå når oppgraderingene utføres.
Neste dag hadde distriktet endret seg litt. Huset til den stakkars moren og sønnen hennes var forlatt, og nabolaget var litt mer blottet for levende vesen, og dermed farligere. Dette syns jeg virker som en svært kul måte å tilpasse verdenen på rundt Reids ferdigheter, valg og adferd.
Konklusjon
Demoen endte med en slåsskamp hvor de nye evnene ble vist frem, så en liten introduksjon av havnedistriktets mest innflytelsesrike person. Denne personen kan man velge å drepe eller la gå, uten av noen av valgene er åpenbart gode eller onde.
Det virker som Vampyr vil være stappfullt av grånyanserte valg. Ingen ting er svart på hvitt, og alt vil gagne noen, enten det er i form av et tryggere nabolag eller en sterkere Jonathan Reid.
Jeg ble mildt sagt imponert av spillet etter å ha sett hvordan det fungerer i praksis. Reid er rett og slett en kjempekul hovedfigur, og det faktum at historien er skrevet av folkene bak mesterlige Life is Strange er ikke noen ulempe det heller.
