Jeg digger Ghost of Tsushima, Nioh-spillene og Sekiro. Blandingen av åpen verden, actionfylte kamper og samurai/sverdkriger-settingen har gitt med utallige timer med moro.
Naturlig nok gleder jeg meg da også veldig til Rise of the Ronin, et spill satt til midten av Japan i det 19. århundret, med en meget interresant blanding av vestlig modernisering og det tradisjonelle japanske. Og Team Ninja har levert klassikere tidligere.
Skuffende fra starten
Det tok dessverre ikke særlig lang tid for jeg skjønte at Rise of Ronin ikke helt kom til å levere på samme nivå. De første inntrykkene av spillet var en grafikk og visuell stil ikke helt på det nivået man kan forvente av et PlayStation 5-eksklusivt spill. Et kampsystem som virket for så vidt ålreit, men forholdsvis enkelt. Og samtidig en historie og et stemmeskuespill som helt klart kunne vært forbedret.
Men jeg jobbet meg videre, og etter de første innledende oppdragene, som gir en fin introduksjon til spillets mange mekanikker, kampsystem og introduserer flere av de viktigste figurene åpner verdenen seg, og du står litt friere til å gjøre det du ønsker.
Og aktivitetene er mange. Her er det banditter og baser/områder som må befris, det er samlegjenstander og kister som skal finnes, og det er diverse oppdrag av ulike viktighet som kan fullføres. Alle aktiviteter i et område gjør at du øker ditt ryktet ditt, kalt «bond» i spillet, og som gir deg ulike gjenstander eller andre ting når du når visse nivåer.
Den åpne verdenen er stor og ganske variert, men aktivitetene blir for repetitive, som er litt av svakheten til åpen verden-spill med denne typen mekanikker. Det er ikke like gøy når du har fullført et eller to områder, og belønningene du fristes med er ikke nok, i hvert fall ikke for meg, til å ta meg tiden til å gjøre alt.
Hva med historien?
Historien handler om når de vestlige landene begynte å få makt og innflytelse i Japan, og hvordan befolkningen i Japan ble splittet mellom å omfavne eller stå i mot endringene. Du er et medlem av en hemmelig organisasjon med krigere, og med helt unike evner er du mer kapabel til kamp og død enn de fleste. Du har dine egne motivasjoner for å gjøre det du gjør, og gjennom en lang historie møter du på allierte på begge sider av konflikten.
Det er veldig rotete historiefortelling i spillet, og du gjør plutselige hopp til tider der det føles som om du har gått glipp av noen helt essensielle oppdrag. Ting går sakte framover, før det plutselig skjer mye fra ett sted til et annet, og for min del ble det til tider nesten vanskelig å forstå hva som skjedde.
Du kjemper på begge sidene i konflikten, du bygger «bonds» med de fleste, og selv om du tar valg underveis som helt klart påvirker historien, gjør du likevel oppdrag i det ene øyeblikket som hjelper motstandsstyrkene, og rett etter så kjemper du mot de samme folkene i det neste. Det blir veldig rart, og historien er rett og slett ikke godt fortalt. Stemmeskuespillet, i hvert fall på engelsk, er meget varierende, men sjelden er det bra. Jeg likte definitivt bedre å ha det på japansk, men da blir det periodevis vanskelig å få med seg alt, siden det ofte også snakkes midt i de mest travle kampene.
Verdenen er som sagt tidligere stor og det er masse å gjøre, men også den er litt skuffende. Satt opp mot Ghost of Tsushima, for eksempel, henger ikke spillet helt med grafisk. Teksturene er til tider rett og slett dårlige, fargepaletten utviklerne har valgt er litt blass og får de fleste områdene til å se monotone og ensidige ut. Og selv om ikke grafikk og visuell stil er det viktigste i et spill, så må være lov å forvente mer av et spill gitt ut i 2024.
Svingende samuraisverd
Hva så med kampsystemet, som kanskje er det alle forventer mest av fra Team Ninja? Det korte svaret er at det fungerer, men at det ikke kan måle seg med andre spill i sjangeren, og heller ikke tidligere spill fra utvikleren.
I starten velger du deg to våpen, som er alt fra typiske samuraisverd til svære tohåndsvåpen. Du har totalt åtte ulike våpentyper i spillet, og alle disse våpentypene har også ulike kampteknikker du kan skifte mellom. Du har til enhver tid tre ulike kampstiler du kan bytte fritt mellom. Ulike kampstiler er sterkere eller svakere mot forskjellige fiender, og derfor hopper de hele tiden mellom ulike stiler og våpen.
Det som skuffer mest er egentlig at uansett stil og våpen så er det lite variasjon og dybde i kampene. Du har lett og tungt angrep på hver sin knapp, og kampene består stor sett i å mose løs på en av disse. Det er lite nyanser, og det er lite kombinasjoner du kan eller bør lære deg. Derfor kjennes det så likt ut, til tross for at du bytter kampstil eller våpen. Jeg foretrekker helt klart for eksempel Nioh 2 eller Sekiro sitt kampsystem over Rise of Ronin, som kanskje er de to som er mest like i stilen.
Utover dette har du parering som gjør at fiendene kan bli svimeslått, du har unnahopping og du har sekundære våpen som pistoler, rifler og bue. Kampsystemet i spillet er i seg selv ikke dårlig på noen som helst måte, men den standarden Team Ninja har satt for seg selv tidligere er høy, og de når rett og slett ikke helt opp her. Det er tight og bra, timingen og respons føles bra, men ikke så bra som det kunne eller burde har vært.
Konklusjon
Rise of Ronin er ikke et dårlig spill. Alt det gjør, fra verdensbygging til kampsystem, historie og mekanikker både i og utenfor kamp er vellaget og fungerer. Men det er ingenting her som ikke er gjort bedre i andre spill, eller som du finner en bedre versjon av i noe annet. Sekiro har bedre sjefskamper, det har enda tightere parering og mekanikker. Nioh 2 har bedre flyt og følelse i kampsystemet sitt, og det er mer variasjon og nyanser. Ghost of Tsushima, til tross for å være 5 år gammelt, er et vesentlig mye penere spill.
Rise of Ronin kjennes på mange måter ufokusert. Det er for mye som skjer, og for lite som har fått det fokuset det kanskje burde. Et godt bilde på dette er at jeg etter 25 timer fremdeles fikk nye mekanikker knyttet til den åpne verdenen presentert. Det er for mye, og alt sammen tynner ut det som kunne blitt en mye bedre og mer fokusert opplevelse.
Det er så godt som ingenting i spillet jeg vil si ikke fungerer, eller som rett og slett er dårlig. Samtidig så er det ingenting som er eksepsjonelt bra, og da ender vi opp med noe som er godt plassert midt på treet.
Rise of the Ronin slippes på PlayStation 5 22. mars.
