Ikke mer enn en drøy uke etter at jeg skrev om årets friskeste kattespill og implisitt etterspurte flere spill hvor man løper rundt som våre firbeinte venner, fikk jeg ønsket mitt oppfylt i form av Farewell North.
I dette nye indiespillet inntar man nemlig rollen som sauehunden Chesley, som sammen med eieren sin legger ut på en ordentlig emosjonell rundtur i det skotske øyriket. Opplevelsen er nesten øyeblikkelig gripende, mye takket være sin unike bruk av svart-hvitt, periodevis overveldende musikk og mange fremragende enkeltsekvenser.
I full blomst
Farewell North er først og fremst et spill om følelser, hvor alt man gjør har en reell effekt på hvordan spillet ser ut: Ferden begynner som en grå og nitrist affære, idet Chesley og eieren Cailey sier farvel til kysten nord i Skottland og legger ut på en sjelevandring på kryss og tvers av de mosegrodde og stentunge Orknøyene.
Eller, vandring er kanskje ikke riktig ord – mye av tiden tilbringer man tross alt i kano, hvor man padler fram og tilbake i havødet på leting etter minner og steder fra fortiden. Våre to hovedpersoner vokste opp her; Caileys mor har gått bort; og reisen er da dels selvransakelse, dels minnemarkering.
Hvert nye sted man besøker byr på minner, øyeblikk og natur som alle bidrar til å bringe farge og glede tilbake til Caileys hverdag – verdenen rundt spilleren reagerer med samme mynt, ved å kaste av seg sin svart-hvite ham, lyse opp og innta et nydelig, levende fargespekter.
Musikk for sjelen
Chesley er også en viktig kilde til farge, liv og glede, og spilleren kan bruke hans latente sjarm og tette bånd med Cailey for å få blomster til å spire, fugler til å fly og sauer til å beinfly over høylandet.
Her minner spillet kraftig om thatgamecompany og deres uendelig vakre Flower i måten man interagerer med, former og permanent endrer omgivelsene sine til det bedre.
For eksempel kan man plukke med seg en lilla blomsterkvast for å lyse opp stien og gi Cailey ny giv; Chesley kan klatre opp på høye kampesteiner for å hjelpe eieren med å speide etter veien videre; og utover i spillet kan man også gjete dyr for å låse opp porter og fjerne hindringer.
Hver gang man «fullfører» et område, får det tilbake sine naturlige farger: Dette gjelder ikke bare for de største øyene man besøker, men også for de mange små og store skjærene som ligger skjult i øyriket. Hver av disse har én bestemt sideaktivitet knyttet til seg, enten man leter etter andunger, utforsker huler eller leker apport – enkelt, men samtidig svært givende når man ser hvordan verdenen reagerer på det du gjør.
På samme måte kribler det godt i magen hver gang jeg finner et nytt fyrtårn å aktivere eller kommer over en strofe fra et dikt moren til Cailey pleide å synge for henne. Hvis man vil, er det med andre ord mye spennende å lete etter og oppdage, og man blir kontinuerlig belønnet i form av skaperglede, nydelig natur og fremragende musikk.
Særlig sistnevnte, komponert av John Konsolakis, treffer meg langt, langt inn i sjela. Det formelig oser skotsk nasjonalromantikk av hele lydsporet, enten man får servert sekkepiper til soloppgang eller fråtser i fele på fjelltoppene. Mye er fryktelig, fryktelig pent, og bygger elegant opp under de mange følelsene som sitter tett på under hele gjennomspillingen.
Det enkle er ofte det beste
Det må nevnes at Farewell North er et enmannsprosjekt som Kyle Banks i lang tid hovedsakelig utviklet på fritiden sin, og det ser man tydelig på de tekniske løsningene som er tatt i bruk. Spillet mangler helt klart en del finpuss, og både grafikk, animasjoner og ytelse sliter noe, særlig på Nintendo Switch.
Til tross for all sin yndighet og fargeprakt, er Banks' utgave av Orknøyene både stivt og teksturløst deler av tiden; Chesley har lett for å sette seg fast i uregjerlige omgivelser; og vår menneskelige motpart har et beint fram middelmådig design.
Både kamera og styring mangler det lille ekstra, noe som gjør at presisjon er noe man egentlig aldri kan belage seg på. Det fungerer på sett og vis, men ikke uten at man må krangle litt med mekanikkene fra tid til annen.
Selve padlingen er kanskje unntaket: Mekanikkene krever riktignok både øvelse og tilvenning, men får etter hvert en behagelig, rytmisk kvalitet over seg – jeg tar meg jevnlig i å tenke på Death Stranding, hvor hvert steg var en øvelse i metodisk presisjon.
Litt vel mye padling blir det likevel til tider, og dette er med på å gjøre savnet etter et tydelig verdenskart, hvor de forskjellige øyene kunne vært markert, ekstra stort. Slik det er nå, er mange av områdene tidlig i spillet svært like sett utenfra, og det enkle kompasset man får utlevert hjelper lite mot det som innimellom kan bli ganske strevsom «backtracking».
Også dette fungerer på sitt vis – man finner smått om senn fram dit man ønsker, og veien kan ofte være både meditativ og avslappende.
Konklusjon
Med nydelig musikk, mystikk og magiske øyeblikk fra det skotske høylandet, forteller Farewell North en malerisk og følelsesladet historie om det å miste noen man er glad i.
Eventyret er kortfattet og gripende nok til at dette er noe man fint kan spille seg igjennom i én lang økt, men har også nok ekstra innhold til at dette er en verden det er verdt å utforske. Jeg lar meg spesielt begeistre over de unike sideaktivitetene som er strødd på tvers av de mange små og store skjærene i havødet.
Spillet når ikke helt opp når det kommer til det tekniske, og store deler av opplevelsen bærer preg av at dette er utviklet av én person. Både kameraføring og styring krever en del tilvenning, og presisjon kan man egentlig se langt etter.
Likevel er det vanskelig å ikke la seg engasjere av skapergleden, utforskertrangen og de mange mektige følelsene som vekkes på Chesley og Caileys reise. Spillet gjør mye ut av de få ressursene som er til rådighet, og skjæringspunktet mellom det svart-hvite og naturen som slår ut i full blomst er spesielt tiltalende.
Det er rett og slett enestående vakkert i perioder, enten man sakte lar seg rive med av metodiske åretak og bølgeskvup, blir grepet av hvordan både Cailey og naturen rundt deg våkner til live, eller bare finner glede i det genuine båndet mellom hund og eier – det blir ikke stort bedre enn dette.
Farewell North er tilgjengelig på Xbox Series X/S, Windows, Mac og Nintendo Switch (testet).
