Vi er bare i februar, men allerede nå har 2023 fått et av sine aller største og mest etterlengtede spill. Hogwarts Legacy er nemlig nøyaktig det Harry Potter-spillet som tilhengere av trollmansserien har ventet på i en årrekke, og med et par nevneverdige unntak er dette rett og slett et lite stykke spillmagi.
Tilbake til skolebenken
Som rollespill flest, lar Hogwarts Legacy deg lage en helt egen figur ved spillets begynnelse. Her velger man kjønn, stemmeleie, hårfarge og andre fasetter, før man kastes ut i den magiske verdenen som en 15 år gammel jypling.
Man er imidlertid ikke en hvilken som helst jypling, men nærmere bestemt en femteklassing som av ukjente grunner begynner på trollmannsskolen Galtvort fire år senere enn det som er vanlig. Det blir også tydelig at man besitter visse magiske krefter som andre ikke har, uten at det noensinne legges veldig stort trykk på at man er «den utvalgte».
Etter et ublidt møte med en drage og en kjapp tur innom trollmannsbanken, bærer det uansett av gårde til Galtvort. Her velger man hvilket hus man vil bli en del av, blir veiledet til oppholdsrommet sitt og så tar livet på skolen til for fullt.
Dette innebærer at man må delta i skoletimer, bli kjent med medelever og gjøre hjemmelekser for å lære nye trylleformler. Ingen av disse bestanddelene er like intrikate som man kanskje skulle tro – for eksempel krever den første eliksirtimen bare at man knuser noen ingredienser, slenger dem i en gryte og rører litt rundt, før man neste gang gjør disse tingene automatisk med et enkelt knappetrykk.
Her er jeg kanskje litt sær, men om noe skulle jeg ønske det var flere ting å gjøre knyttet til skolens pensum og skoletimene. Send meg hjem med armene fulle av bøker, få meg til å gjøre lekser etter skoletid og legg gjerne til en Persona-aktig døgnsyklus hvor hver dag byr på reelle valg mellom forskjellige aktiviteter.
I stedet får vi servert en langt mindre rigid versjon av Galtvort, hvor det er ingen skjennepreken hvis man løper rundt på nattestid og man fort kan være borte fra skolen i flere dager i strekk uten at noen bryr seg.
Stappfullt slott
Den ekstra friheten kommer imidlertid veldig godt med når man først skal utforske, og her lever Hogwarts Legacy definitivt opp til forventningene. Mer enn noe annet er det nemlig Galtvort som er hovedpersonen i spillet, og borgen er utviklet med en helt ellevill detaljrikdom. Slottet føles rett og slett levende, med labyrintaktige ganger og spor av magi hvor hen man snur seg.
Hver eneste krik og krok virker møysommelig designet for å ivareta den merkelige magiske følelsen fra opphavsmaterialet. Gangene i slottet er fylt til randen av malerier, artefakter og andre godsaker man kan studere og lære mer om, og jeg setter enormt pris på de mange henvisningene til filmene og bøkene om Harry Potter.
Eksempelvis vil den digre blekkspruten raskt gi seg til kjenne første gang man flyr over innsjøen utenfor slottet; man kan snike seg inn på kjøkkenet i kjelleren ved å kile et maleri av en forvokst pære; statuen av den enøyde heksa skjuler en hemmelig passasje som leder direkte til Galtvang; og er man heldig kan man overhøre en student som har mottatt en brøler hjemmefra.
Musikken bærer også sterkt preg av å være inspirert av det som har kommet før: Enkelte temaer er mer eller mindre kopiert fra John Williams og kompani, mens andre deler av lydsporet er helt nye komposisjoner i den samme stilen. Ulikt mange moderne rollespill er bakgrunnsmusikken svært tilstedeværende gjennom store deler av Hogwarts Legacy – også når man bare trasker rundt på heiene eller utforsker skolen – og dette bidrar til den magiske stemningen som preger nær sagt alle deler av spillet.
En vidåpen verden
Spillet er som sagt fullt av referanser til opphavsmaterialet, men samtidig har utviklerne i Avalanche Software gjort en framifrå innsats med å videreutvikle disse ideene og gjøre dette universet til sitt eget. Joda, flere områder i spillet er som hentet direkte fra filmene, men skaperne skal ha all mulig skryt for hvordan de har klart å fylle inn de mange tomrommene, både inne på slottet, men også utenfor.
Verdenen i Hogwarts Legacy stopper nemlig ikke ved slottsporten, men fortsetter i stedet videre til trollmannslandsbyen Galtvang, Den forbudte skogen og langt, langt bortenfor. Det er et overraskende stort verdenskart man får utforske, med tonnevis av ruiner, magiske dyr og utfordringer å leke seg med.
Spillet pøser stadig på med nytt innhold: Når man ikke leter etter skatter i gufne grotter, kan man løpe rundt på landsbygda for å løse Breath of the Wild-aktige gåter, og senere låser man opp en rekke mekanikker som minner om både Animal Crossing og Pokémon.
Tidlig i spillet får man også tilgang på en sopelime, og denne kommer ekstremt godt med når man skal utforske områdene rundt Galtvort. Den kan påkalles nesten hvor og når som helst og er i tillegg en fryd å kontrollere.
Hogwarts Legacy lar deg riktignok ikke spille rumpeldunk, men det er til gjengjeld et av svært, svært få elementer fra Harry Potters univers som ikke er overført til spillet.
Eksplosiv trolldom
Blant tingene som er inkludert, er et bøttelass med velkjente trylleformler som må læres i løpet av eventyret. Man begynner utrustet med blant annet «lumos» og «revelio», som begge kan brukes for å undersøke og lære mer om omgivelsene; mens man senere låser opp alt fra «accio», som lar deg påkalle ting i omgivelsene; til «bombarda», som fyrer av en kraftig eksplosjon.
Hogwarts Legacy lar deg fritt velge hvilke formler du skal ha tilgjengelig til enhver tid, og takket være finurlig bruk av knappene på kontrolleren kan man utover i spillet veksle mellom opptil 16 forskjellige magityper med et par enkle trykk.
Noe av det jeg var mest skeptisk til i mitt førsteinntrykk tidligere denne uken var knyttet til de mange formlene og hvor kaotisk slåsskampene ble som følge av dette. Heldigvis løsner en del etter hvert, og mot slutten av spillet klarer jeg å gjennomføre relativt avanserte kombinasjonsangrep hvor fiendene mine knapt får pusterom mellom hver besvergelse.
Kampsystemet er likevel langt fra perfekt – en del motstandere tåler altfor mye skade før de kveiler om, kampene er stort sett hakket for lette, og jeg savner større variasjon blant fiendene jeg møter – men det er fartsfylt og uanstrengt «flashy» på en måte som få andre spill får til.
Fine figurer
Dette viser seg å bli svært viktig når man utover i spillet må ta opp kampen med ondsinnede gnomer og vemmelige krypskyttere. Historien i spillet vil det nemlig til at man ikke får nyte skoledagene fullt ut, for her er det onde krefter på ferde.
Handlingen og hovedoppdragene er med på å drive spilleren videre gjennom skoleåret, og fungerer godt som en motpol til de mange sideoppdragene og den relativt løsslupne utforskningen man bedriver innimellom de store slagene.
Ingenting av det Hogwarts Legacy forteller om er veldig unikt, men takket være likendes figurer og godt skrevet dialog klarer spillet likevel å holde spenningen i live i løpet av de drøyt 30 timene det tar å fullføre kampanjen.
Som et vaskekte rollespill blir riktignok en del av samtalene noe stivt og rart animert – tenk Fallout, bare med tryllestav i stedet for maskingevær – men det fungerer til sitt bruk. På samme måte som i Fallout tar man også en del enkle dialogvalg fra tid til annen, men utover å kunne velge om man skal være en drittsekk eller ei, påvirker ikke disse avgjørelsene historien i noen stor grad.
I forkant av lanseringen har utviklerne for øvrig også snakket en del om at man kan være «ond» og lære seg de utilgivelige forbannelsene, men dette spiller en langt mindre rolle i det endelige spillet enn først antatt. Disse spesifikke sideoppdragene byr for så vidt på noen av eventyrets mest interessante øyeblikk, men i det store og det hele har det altså ikke så mye å si om du lærer deg «avada kedavra» eller ei.
Kuttene kunne vært kuttet ut
Helt til slutt er jeg nødt til å snakke kort om det eneste virkelig store aberet med Hogwarts Legacy, og det er «loot»-systemet. Det har seg nemlig slik at man kan finne, kjøpe og skifte klær med ujevne mellomrom.
Spillet byr faktisk på en del unike og stilige antrekk, enten det er smaragdgrønne kapper, iltre jakthansker eller en og annen snedig hatt.
Problemet er bare det at man får altfor mye utstyr kastet etter seg, og størrelsen på inventaret din står virkelig ikke i stil til antallet kutter, briller og annet dilldall spillet vil at du skal kle deg i.
Man kan gradvis låse opp mer plass i ryggsekken ved å løse gåter etterlatt av Merlin rundt omkring i verdenen, men det er likevel et svært klønete system som, i likhet med så mange andre moderne rollespill, ikke tilfører opplevelsen veldig mye positivt. Annet enn at man altså kan ende opp med å se ganske snasen ut på et tidspunkt.
Konklusjon
Hogwarts Legacy er et fantastisk spill som vil falle i smake for alle som har en forkjærlighet for Harry Potters magiske univers. Her får vi ikke bare servert en utgave av trollmannsskolen som så til de grader lever opp til de skyhøye forventningene, men vi får i tillegg servert spillmekanikker som står i stil.
Det er rett og slett bare gøy å være trollmann og heks når man får en så flott, levende og magisk verden som det Avalanche Software har tryllet fram her. Borgen er fylt til randen med hemmeligheter og interessante sideaktiviteter, og omverdenen har også tonnevis av spennende innhold å bryne seg på.
Spillet gjør dessverre ikke alt like bra, og både «loot»-system, fiendeutvalg og ansiktsanimasjoner kunne trengt en ekstra runde ved tegnebrettet.
Noen av hovedoppdragene i midtpartiet kan i tillegg virke noe ensformige i forhold til alt det man kan finne på på egenhånd – det er liksom begrenset hvor mange grotter fylt med gretne gnomer man kan snuble over før man går litt lei – og dette er derfor et spill hvor man helt klart er tjent med å skifte fokus med jevne mellomrom.
Heldigvis er Hogwarts Legacy et spill hvor man konstant dras i flere retninger, og man belønnes kontinuerlig for de små og store veivalgene man tar.
Jeg sier derfor ikke at dette er et perfekt spill – på langt nær – men magien, verdenen og det engasjerende innholdet gjør dette til det nærmeste vi antagelig kommer det perfekte Harry Potter-spillet.
Hogwarts Legacy er ute nå på PlayStation 5 (testet), Windows og Xbox Series X/S. Versjoner til PlayStation 4 og Xbox One forventes den 4. april, mens en Nintendo Switch-utgave skal komme 25. juli.
