Da jeg nylig laget en artikkel som presenterte de fem beste rollespillene akkurat nå, gjorde jeg meg noen tanker om utviklingen i rollespillsjangeren. Det har skjedd mye med rollespillene de siste 10-15 årene og her er noen løse tanker om hvor utviklingen går.
Rollespill til folket
Rollespillsjangeren er i forandring på flere fronter. Først og fremst har rollespillene blitt mer tilgjengelig. Jeg husker selv da Baldur's Gate-spillene var det som sugde opp det meste av tiden min. Da hadde jeg printet ut tabeller som hang på veggen ved PC-en, og disse listet blant annet opp betydning av hvor mye styrke, smidighet og utholdenhet figurene mine hadde. Dette var nødvendig for å lage en optimal figur. Den tiden er over, fra å være litt innviklede PC-spill har nå rollespillene blitt allemannseie og også tatt steget over på konsoller.
Det beste eksempelet på denne utviklingen er The Elder Scrolls-serien. Den startet som lite tilgjengelige spill og fikk sitt ordentlige gjennombrudd med Morrowind til PC og Xbox. Noen år senere kom Oblivion med samtidig lansering på Xbox 360 og PC, og gjorde det mye enklere å kaste seg inn i spillet uten at man måtte planlegge så nøye hvilke ferdigheter man skulle satse på. Denne oppskriften førte til en enorm salgssuksess som få rollespill tidligere kunne vise til, og Bethesda perfeksjonerte det hele med Skyrim, som spilles av alle og bestemora deres.
Når det er sagt må jeg få legge til at jeg var veldig glad i hvordan Morrowind var lagt opp. Det at en figur må spesialiseres slik at man ikke kan oppleve alt på en gjennomspilling appellerer til meg, og jeg spiller gjerne gjennom et spill flere ganger dersom det er mye å utforske. Jeg liker at valgene jeg tar, også de som går på utvikling av figuren min, har en merkbar effekt på hva jeg kan oppnå i verdenen. Hvis du vil ha et spill hvor sammenhengen mellom figurutviklingsvalg og muligheter er rendyrket vil jeg på det sterkeste anbefale Arcanum: Of Steamworks and Magic Obscura.
Færre terningkast, mer action
En annen utviklingstrend er sammensmeltingen av sjangre. Tidligere har vi sett at andre sjangere låner rollespillelementer, spesielt i actionspill og strategispill. Nå ser vi det også andre veien, der rollespillene benytter seg av elementer fra actionspillene. Det er ikke lenger bare terningkast og hvor høyt ferdighetstallet ditt i skyting er som avgjør hvorvidt du treffer og hvor mye skade du gjør. Nå må du også fysisk sikte, blokkere, gjøre unnamanøvre og en rekke lignende ting. Dette ble tidligere avgjort automatisk ved terningkast, mens nå er spillerens ferdigheter like avgjørende. Dette har selvsagt sammenheng med å gjøre rollespillene mer tilgjengelig, men det handler også om å gi spilleren bedre innlevelse.
Det de «gamle» rollespillerne ofte ergrer seg over er at nye rollespill har en mer strømlinjeformet opplevelse. Valgene man tar betyr mindre og mindre, og alle kan bli best i alt. For min egen del var det tidligere mye vanligere at jeg spilte gjennom et rollespill mange ganger, fordi hver gjennomspilling ga meg en ny opplevelse. Ta for eksempel Vampire: The Masquerade – Bloodlines, hvor du helt i starten valgte hva slags vampyr du ønsket å spille som. Dette påvirket dramatisk hvordan du spilte gjennom spillet. Her spesialiserte du deg også på noen få utvalgte ting. De siste årene har det blitt mer og mer vanlig at jeg spiller gjennom rollespill bare to ganger, en gang som snill og en gang som slem, og da har jeg i grunn fått med meg det meste. Dette mener jeg Mass Effect-serien er et godt eksempel på, på tross av at de har markedsført spillet med at valgene dine skal gjøre store forskjeller. Med andre ord har man begrenset valgmulighetene til bare to valg, for å strømlinjeforme spillopplevelsen.
Nok fantasy nå!
Et område jeg gjerne skulle likt å se mer utvikling av er selve settingen. Rollespill holder seg tradisjonelt til fantasy eller science fiction, og selv om jeg liker dette er det synd at man ikke oftere tenker utenfor denne så ekstremt etablerte boksen. Obsidians Alpha Protocol var et godt rollespill satt til en moderne hemmelig agent/spion-sjanger. Dette spillet ble et offer for den nevnte sjangersammensmeltingen fordi mange forventet seg et actionspill, og var ikke forberedt på et klassisk rollespillsystem i et spill med en moderne setting.
I tillegg til moderne settinger ønsker jeg meg noen skikkelige western-rollespill. Noen vil kanskje hevde at Red Dead Redemption er et slikt, men ikke la deg lure. Dette er et actionspill i en åpen sandkasseverden med enkelte rollespillelementer, men det er etter min mening ikke et rollespill. Jeg kunne også sett for meg rollespill satt til gangstermiljøer på tidlig 1900-tallet, antikkens romerrike, eller i kolonitiden, for å komme med noen forslag.
Strategispill har alltid vært flinke til å benytte seg av ulike historiske epoker. Skytespillene har utforsket omtrent hver eneste krig siden oppfinnelsen av skytevåpen, og vi ser nå at actionspill også begynner å bruke historiske kontekster i større grad, med Assassin's Creed som det kanskje mest åpenbare eksempelet. Her har absolutt rollespillene et utviklingspotensiale, og jeg håper vi fremover kan gi slipp på de nå litt oppbrukte fantasy- og science fiction-settingene.
Er Kickstarter redningen for klassiske rollespill?
Et annet spørsmål er om folkefinansiering av spill kommer til å ha en betydning for utviklingen av sjangeren i fremtiden. Obsidians nyannonserte Project Eternity skal på sett og vis være et rollespill på den "gode og gamle" måten. Det samme kan sies om Wasteland 2. Viser den store suksessen disse prosjektene har hatt at spillere der ute tar et oppgjør med sjangerutviklingen? Vil dette i så fall kunne ha en reel påvirkning på hvordan Dragon Age 4, Mass Effect 4 og The Elder Scrolls 6 kommer til å bli?
Det er nok for tidlig å konkludere om hvordan Kickstarter vil påvirke rollespillene i fremtiden, men basert på intervjuer gjort med både Brian Fargo og Chris Avellone tyder det i hvert fall på at folkefinansieringstjenesten har gitt utviklerne muligheten til å lage spillene litt mer på deres premisser. De har kunnet droppe konsollutgaver og fokusere på å rendyrke PC-spillene. Kickstarter-konseptet ser ikke ut til å bli mindre populært så kanskje er dette noe vi vil se mer av fremover. Men er dette et steg fremover, eller et steg tilbake for rollespillsjangeren?
