LOS ANGELES (Gamer.no): Ni No Kuni: Wrath of the White Witch var et solid rollespill, og et enestående samarbeid mellom filmprodusenten Studio Ghibli og utvikler Level-5. Estetikken minnet med god grunn om Ghibli-filmer som Spirited Away og Howl’s Moving Castle, og historien var både fantastisk og jordnær.
I oppfølgeren, Ni No Kuni II: Revenant Kingdom, spiller du ikke som en gutt fra vår verden, men som kong Evan Pettiwhisker Tildrum, fra magi-kongeriket Ding Dong Dell. Spillet er ikke lengre et samarbeid mellom Ghibli og Level-5. I stedet har utvikleren rekruttert komponisten bak så å si alle kjente Ghibli-filmer (og forgjengeren Ni No Kuni for øvrig) og en tidligere Ghibli-tegner for å beholde særpreget sitt.
Annerledes kampsystem
Under E3-messen i juni fikk jeg testet det nye kampsystemet deres, og nå har jeg i grunn litt ambivalente følelser rundt noen av endringene jeg har sett.
Dette er hovedsakelig fordi utvikleren har valgt å erstatte de unike Familiar-monstrene man kunne få tak i og styre direkte i kamp med det de kaller Higgledies. Higgledies er små, Pikmin-lignende skapninger som beveger seg gruppevis på kampområdet. De kommer i forskjellige farger: Røde kan kommanderes til å gjøre ild-angrep, blå gjør is-angrep, mens grønne fyller opp livet ditt.
Disse er morsomme å kommandere rundt, og har gode funksjoner du vil ta i bruk under harde kamper. Jeg fikk prøve meg på dragen Longfang, og for å beskytte meg mot ild-angrepene hans kunne jeg kommandere de røde Higgledy-ene til å forme et ildresistent skjold rundt meg.
Disse små skapningene kan også ha kjekke funksjoner utenfor kamp. For eksempel kan en grønn Higgledy hjelpe deg opp på en klippe du ikke har nådd tidligere med et vind-hopp.
Higgledies er med andre ord funksjonelle, og lar deg fokusere mer på å spille som Evan og hans menneskelige kumpaner i kamp. Men samtidig mister man med fraværet av Familiars en del kule og unike monstre, som kanskje vil skuffe de av oss som vokste opp med Pokémon og samler på Persona-er til krampa tar oss. Jeg føler med andre ord det er både fordeler og ulemper med Higgledies, selv om det jeg fikk prøve av kamp aldri ble kjedelig.
En ny maskot, en eks-president og en luftpirat
Det som derimot imponerte umiddelbart var den sylskarpe og usedvanlig vakre kunststilen. I tillegg til å være et flott spill å se på, kjørte spillet på en vanlig PlayStation 4 i intet mindre enn 60 bilder i sekundet. Ikke et must for denne typen spill, men jeg sier ikke nei takk.
Musikken er som alltid kjempegod. De eventyrlige orkestermelodiene minner meg om alt fra Skyward Sword til Pirates of the Caribbean, for ikke å nevne Hayao Miyazakis filmverk.
Men alt er ikke bare fryd og gammen i Ni No Kuni-verdenen. Historien starter med at Evan blir kastet av tronen sin etter et statskupp, og må reise rundt for å danne seg allierte så han kan bygge opp sitt eget kongerike. Med seg på reisen har han Lofty – en maskot-lignende figur som minner svært om Mr. Drippy fra det originale spillet. I tillegg blir man tidlig kjent med Roland. Roland var president i et land i vår umagiske verden før han plutselig befant seg i Ni No Kuni. Han vil fungere som en politisk rådgiver for Evan.
Videre har vi Tani, datteren til luftpiratene. Det stemmer, luftpiratene. Siden hun har vokst opp med en brautete gjeng, lar hun ikke noen tulle med henne, og hun er kjekk å ha som lagkamerat i kamp.
Dypere historier og figurer
Utvikleren også indikert at de ønsker å fortelle dypere historier og bruke mer tid på figurene de introduserer i spillet.
Noen systemer har vi allerede fått høre om. Målet til Evan er å bygge er kongerike, og dette må man bokstavelig talt gjøre også. Man hopper mindre mellom vår og den magiske verdenen i dette spillet, så tiden blir brukt mer på å utforske og bli kjent med forskjellige områder og folkeslag i Ni No Kuni.
Etter hvert som du overbeviser folk om at du er deres rettmessige konge – slik man gjør tidlig med luft-piratene Tani tilhører – vil de bidra til oppbyggingen av ditt nye rike. Dette kalles Kingdom Mode.
I Kingdom Mode vil du kunne bygge og tilpasse kongeriket ditt. Du kan få figurer og folkeslag på din side, som så hjelper med å få tak i ressurser til oppbyggingen. Hvor dypt dette systemet er, og hvilke nye spillmekanikker som vil bli introdusert til serien, er fortsatt usikkert, men jeg syns det virker spennende. Mer tid i Ni No Kuni-verdenen og flere systemer å utforske er ikke noe jeg betviler at Level-5 kommer til å klare å ro fint i land.
Konklusjon
Med Higgledies forsvinner noe av sjarmen ved Familiar-skapningene de erstatter. Samtidig føler jeg ikke kampene blir kjedeligere, da de Pikmin-aktige funksjonene gjør kampene varierte. Menneskelige figurer å veksle mellom er heller ingen dum ting, og med Lofty har de i hvert fall ikke kvittet seg med gode gamle Mr. Drippys rolle som liten, søt maskot med mannlig walisisk dialekt.
Jeg er jevnt over imponert over dette spillet. Med mer fokus på magi-verdenen åpner utvikleren opp for mer omfattende historier og figurer, og med nye systemer som Kingdom Mode tror jeg spillet vil føles som en oppfølger, samtidig som det renner over av sjarmen som fikk folk til å forelske seg i det originale spillet i utgangspunktet.
