LOS ANGELES (Gamer.no): Selv om vi har raljert over E3-livet i et par dager allerede, er det ikke før i dag at messa faktisk åpner dørene. Alt av pressekonferanser og små- og storavtaler frem til nå har vært forberedelser til de kommende dagenes intense avtalemaraton.
Du tror kanskje jeg overdriver, men timeplanen er så stappet med snadder at jeg løper som en villbasse fra avtale til avtale, og prøver så godt jeg kan å ikke velte et par halvkvapsete spillfans på turen. For all del, jeg klager ikke over jobben min, men noen ganger tar jeg meg i å misunne entusiastene som har spinket og spart til den kriminelt dyre E3-billetten og tar messen som en hyggelig ferie. Det ser trivelig ut med litt sosialt samvær mens man praier etter den mest glorete og tackye spillfigurhatten messen kan by på. Hvem vil vel innerst ikke ha en taggete Rammus på hodet?
Det er ikke morsomt å spise sin mat
Marius har hatt det minst like travelt som meg, og kan fortelle at han ikke en gang fikk nyte matpakken sin i fred. Som en ekte nordmann på Amerika-tur hadde nemlig vår godlynte Hordalending stelt i stand en koselig norskaktig niste før messedøren åpnet.
Mens han i et ledig kvarter prøvde å nyte nisten i ro og mak i en ledig trappeoppgang utenfor senteret, ble matkosen på utålelig vis sabotert av ei som insisterte på å lage litt passiv aggressiv kvalm med litt for bestemt plassert sigarettrøyk. Hendelsen synes jeg er såpass stakkarslig at den fortjener å bli omtalt i et flunkende nytt vers i Knutsen og Ludvigsens legendariske Matpakkespisevise.
«Hey now, hey know, don’t dream it’s over»
Øystein har på sin side hatt det så travelt at jeg knapt har hørt fra han i hele dag. Etter en tidlig frokost på Mel’s Diner, komplett med allsang til åttitalls power-ballader, lot jeg nemlig de to kumpanene stikke av litt før meg mot messegulvet tidlig på morgenen. Siden den gang har det vært rimelig stille fra Furevikingen. Det betyr nok at han har innfunnet seg i sitt sedvanlige avtalemekka – noe som sikkert resulterer i en del snaddersaker på nynorsk i tiden fremover.
Jeg har dog fått høre at både Marius og Øystein ble observert syngende på power-balladen Don’t dream it’s over av Crowded House på tur til messen, så den musikalske frokosten satte nok sine spor på de to.
Etter selv å ha løpt mellom så mange avtaler at jeg ikke husker alt i hodet, møtte jeg konkurrentene fra PressFire til et hyggelig glass på en nærliggende restaurant. Det er alltid koselig med litt fraternisering når vi får tid, selv om travle dager som regler forhindrer slikt.
Vi er alle individer
PressFire og de andre norske utvandrerne er for øvrig ikke de eneste kjenningene vi drar kjensel på her i hamburgerland. Etter bare tre dager har vi stiftet et overfladisk og ensidig forhold til flere personer som vi stadig støter på. Marius og jeg har en felles bekjent i Klovnejenta, en rufsete dame med whiskeystemme som vi alltid observerer i klovnedrakt og alt for store sko. Vår andre nye venn kaller vi bare for Skråledama – hun dukker opp på hver eneste t-banetur fra og til messeområdet, og remjer etter gud og hvermann som tør gå forbi henne. Hva det er hun roper for aner ingen, og jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å spørre. Vi møter de nok igjen i morgen.
Nå trengs det et par timer under dyna før messestresset begynner igjen i morgen tidlig. Messen har bare så vidt begynt, og jeg kan garantere at det kommer mengder av sniktitter intervju og andre finurligheter fra oss her i Los Angeles i dagene og ukene fremover.
Vi snakkes, godtfolk!
