For de som ikke fikk med seg den opprinnelige utgivelsen på Wii U, er Pokkén Tournament et slåssespill utviklet av Bandai Namco Studios – som i slåssespillsammenheng er mest kjent for Tekken-serien. Dette spillet er da også, ikke overraskende, en sammenslåing av Pokémon og Tekken, men er likevel langt dypere enn bare et Tekken-spill med Pokémon-figurer som vikarer for Paul og gjengen.
Da vi anmeldte det opprinnelige Pokkén Tournament i 2016, konkluderte vi med at dette – til tross for det noe merkelige utgangspunktet – var et overraskende solid slåssespill som sårt trengte mer innhold for å kunne bli et dypere konkurransespill i tiden fremover.
Tilbake med mer
Nå er altså spillet tilbake igjen, denne gangen på Nintendo Switch. Ikke et overraskende trekk, da plattformen har fått flere tidligere utgitte spill i oppusset form med stort sett veldig gode resultater, som Mario Kart 8 Deluxe, Binding of Isaac: Afterbirth + og Shovel Knight: Treasure Trove.
I forbindelse med den opprinnelige anmeldelsen etterspurte jeg mer innhold, og det har vi fått i form av nye Pokémon og noen nye spillmodi å velge mellom. Jeg ønsker meg fremdeles muligheter til å sette opp større turneringer, eller å arrangere langvarig ligaspill med et utvalg venner eller ukjente over nettet – men det får forhåpentligvis bli til en senere anledning. Ettersom Pokkén Tournament er en såpass unik pakke, hadde det vært fint å se en viss kultivering av turneringer og generell konkurransekultur på lik linje med Splatoon 2.
Dyp, fargesprakende slåssing
Selve slåssingen er faktisk overraskende dyp. Kampene begynner i såkalt «Field Phase», hvor duelantene står fritt til å bevege seg rundt i tre dimensjoner. Ved bruk av visse angrep vil kampen skifte til «Duel Phase», som hovedsakelig er 2D-slåssingen vi er vant med. Enkelte Pokémon har lettere for å nå Synergy Mode, mens de som ikke gjør det, gjør mer skade generelt. Det er i det hele tatt en veldig fin balanse mellom slåsskjempene. Det er ingen soleklar ener i rekene, så det handler rett og slett om å finne seg en favoritt.
Ved å skifte faser i kamp blir man belønnet med Synergy-poeng, og når måleren er fylt opp, kan man sende sin Pokémon inn i Synergy-modus, hvor alle angrep gjør mer skade. For noen Pokémon betyr dette også å skifte til sin Mega-form, dog dette er kun en kosmetisk forandring. Som prikken over i-en kan man utføre en Synergy Burst, som er monsternes ultimate angrep.
Selv om det ikke er snakk om store grafiske forbedringer, er de likevel betydelige nok til at denne utgaven virker langt penere enn Wii U-utgaven. Fargekontrastene er sterkere, lyseffektene er klarere, slik at jeg i motsetning til i originalen klarer å overse de grelle, lite detaljerte bakgrunnene i kamp.
Det jeg fremdeles savner i selve innpakningen er mindre generisk musikk – og at «assistenten» din Nia holder munn fra aller første sekund. Nias hensikt er å gi deg tips og «heie» på deg underveis, men hun makter ikke å heie frem stort annet enn irritasjon. På engelsk er hun ille, på japansk er hun nesten tollererbar, men løsningen blir veldig fort å skru henne helt av.
Nye Pokémon betyr mer dybde
Det er fem nye Pokémon å velge mellom fra starten. Disse er Croagunk, Empoleon, Darkrai, Scizor og Decidueye. Riktignok har fire av disse allerede figurert i arkadeutgaven av spillet. Decidueye fra Pokémon Sun og Moon er derfor er den eneste ordentlige debutanten her. Den forbedrede utvalget settes uansett stor pris på.
Mewtwo og Shadow Mewtwo, som var opplåsbare figurer i Wii U-utgaven, er her tilgjengelig fra starten. Det er i seg selv helt greit, men det betyr også at det (foreløpig) ikke er noen figurer å låse opp gjennom spillets gang. Samtidig føles det fremdeles litt rart å ha to Mewtwo i spillet – den ene kunne lett vært byttet ut med en annen Pokémon. Tro meg, jeg like glad i Mewtwo som mannen i gata, men jeg hadde lett byttet ut en av dem mot en lignende Pokémon, som for eksempel Deoxys eller Zoroark.
De andre nye tilskuddene er alle glimrende. Deciduye, som er den endelige formen av verdens søteste ugle, Rowlett, har blitt en ny personlig favoritt, og danner følgelig en fin motvekt til min kjære Gengar, med lynraske angrep og kanskje den kuleste og mest neon-heftige Synergy Burst-angrepet i hele spillet. Den merkelige sjarmen hans skader ikke heller.
Det viktigste i Pokkén Tournament er fremdeles selve pokémonene. Det mest imponerende med spillet er nemlig hvor mye personlighet utviklerne klarer å presse inn i hvert monster. Dette reflekteres i utseende og hvordan de slåss.
Spillet oppfordrer deg til å bry deg om én eller to monstre med det første, slik at du kan bli skikkelig god med de før du går videre til andre. Det at man låser opp fordeler til hver Pokémon jo mer man spiller dem, uavhengig av hvilken modus man bruker dem i, er en herlig bonus som øker følelsen av at man faktisk kommer nærmere partneren sin.
Når det gjelder nye spillmodi, har vi fått Daily Challenge og 3V3-kamper. Daily Challenge er nok den minst spennende av dem, og går ut på at spillet gir deg en ny utfordring hver dag. Som regel går det ut på å beseire en annen Pokémon innenfor visse rammer. I teorien er muligens dette spennende, men belønningene man får for å klare utfordringene, er så små at å gjennomføre dem føles temmelig meningsløst.
Tre-mot-tre-kamper er derimot veldig gøy. Selv om modusen ikke endrer på de fundamentale mekanikkene, er det herlig å kunne velge og styre tre Pokémon i kamp i motsetning til bare én. Da føler man seg litt mer som en Pokémon-trener, ettersom det legges til et taktisk element i form av å velge et balansert lag. Dessverre er det ikke mulig å bytte Pokémon i selve rundene; man kjemper med én Pokémon helt til den er beseiret.
Konklusjon
Ellers er dette mer eller mindre det samme spillet som kom til Wii U, men i dette tilfellet er dette ganske greit. Pokkén Tournament kom ut på slutten av konsollens levetid, og med tanke på den moderate interessen rundt Wii U, er en ny sjanse for spillet fullt fortjent.
De små endringene som er innført, og i kraft av at spillet nå befinner seg på en langt bedre (og smartere) konsoll, gjør at Pokkén Tournament gjør seg vel fortjent en karakter høyere på skalaen vår enn hva Wii U-utgaven fikk. Anbefalingen kom den gangen også, men nå kan jeg med større sikkerhet si at Pokkémon Tournament ikke bare er et godt slåssespill, men også et veldig gøy slåssespill i tillegg!
Av og til skal det ikke så mye til. Et par nye Pokémon, noen nye spillmodi, litt penere grafikk og muligheten til å spille hvor som helst, var det som skulle til for å gjøre dette til en attraktiv tittel i Switchens stadig mer spennende spillbibliotek.
Pokkén Tournament DX er ute til Nintendo Switch.
Har du sjekket ut Mario+Rabbids: Kingdom Battle på Switch? Hva angår andre slåssespill kan vi lett anbefale Injustice 2 og Tekken 7 til PlayStation 4.
