MOBA-sjangeren (Multiplayer Online Battle Arena) er raskt blitt spillverdenens mest elskede og forhatte kategori. Med fokus på konkurranse og ferdigheter i spiller-mot-spiller-kamper har spillere med instinkt for slikt klemt sjangeren til sine bryst, til tross for episoder der dårlig spillermiljø og etikk har ødelagt for opplevelsen. De mest kjente titlene er nok League of Legends og Dota 2, men hvis utvikler Epic Games har noe de skulle sagt, sitter navnet Paragon snart på alles lepper.
Hva er Paragon?
Paragon, som mange av årets krysninger (jeg ser på dere Battleborn og Overwatch), er en blanding av MOBA og skytespill. I Paragons tilfelle er kamera plassert over skulderen til karakteren i tredjeperson. For å spille må du velge deg en karakter blant 15 mulige allerede i hovedmenyen, da man ikke kan ha to identiske karakterer på samme lag. Om du ønsker å være en mektig magiker, en smidig bueskytter eller et stort og tungt kjempedyr, kommer de alle med sine egne styrker og svakheter.
Hver kamp foregår på en bane med lagenes baser i nord og sør, og for å komme seg til motstanderen og ødelegge deres «kjerne», må man først uskadeliggjøre fiendens tårn som er plassert strategisk på hovedveiene. Det er i realiteten tre hovedveier – venstre, midt, og høyre – men brettet består også av smalere stier der man kan sanke ressurser som hjelper laget ditt med erfaringspoeng.
For å komme til motstanderens kjerne må du ikke bare forbi de mange forsvarstårnene, men hyppige bølger av fiendens lakeier og fem andre spillere prøver så godt de kan å presse deg tilbake dit du kom fra. Alt foregår på et meget vakkert brett, omringet av fjell, skog, og avansert teknologi.
Taktikk og lagarbeid er alt
For en som ikke er altfor kjent med sjangeren fra før av, var det et sjokk å se hvor taktisk man faktisk må operere i et MOBA som Paragon. Da jeg først hoppet inn i kampens hete tok jeg meg så raskt frem til motstanderens tårn som jeg bare kunne, men før jeg hadde maktet å skyte vekk en femtedel av tårnets helse, ble jeg tilintetgjort av forsvarsmekanismen. Selvfølgelig kunne jeg ikke gjøre som jeg ville. For du skjønner, Paragon handler om å ta seg tid, og vente til man har en åpning.
Hvert lag har sine egne lakeier som blir skapt på samme tid. Disse lakeiene har samme mål som deg, nemlig å komme seg frem til fiendens tårn og ødelegge disse helt frem til kjernen. På et tidspunkt møter disse lakeiene på hverandre, men da de er tilnærmet like sterke trenger de en paragon som hjelper dem. Derfor må du passe på at dine lakeier finner veien til tårnet før du løper inn selv, ikke bare for ekstra krutt, men også fordi disse lakeiene sanker opp tårnenes forsvarsstråler som en svamp.
Selvfølgelig kan du ikke gi all din lit til undersåttene dine, for mot en spiller er det lite de skulle sagt. For en nykommer er det vanskelig nok å stå ansikt til ansikt med en ekte motstander, men selv for de erfarne er det nærmest umulig å komme helskinnet ut av en kamp der man befinner seg i mindretall. Noe av det absolutt viktigste er derfor at to eller flere spillere holder sammen ettersom situasjonen skulle kreve det. Mister laget én eneste spiller må man raskt vente opptil ett minutt før man får vedkommende tilbake. Det kan bety en hel del for kampens gang. Med andre ord står man raskt med et overtak hvis man spiller med bekjente, over stemme-chat, eller hvis man klarer å kommunisere effektivt via spillets egne ferdigskrevne kommandoer.
I likhet med at man ikke må finne på å angripe et tårn alene, må man også gjøre seg noen tanker rundt hvor langt man ønsker å jakte en motstanderspiller. Som sagt er man i fare så lenge man står alene. Paragon satser nemlig ikke på kamper der man ser hyppige forekomster av drap, men gir deg heller muligheten til å planlegge effektive angrep, og så se når og hvor det er verdt å sette inn støtet. Har du for eksempel «vunnet» en én-mot-én-kamp der fienden står igjen med svært lite liv, kan det i de fleste tilfeller være lurt å holde inne L3-spaken for å teleportere tilbake til hovedbasen med mål om å fylle helse og mana-poeng. Selvfølgelig frister det å jakte ned den hovmodige apelignende skapningen som trodde han hadde en sjanse, men det kan du gjøre når laget ditt er samlet. Vær heller stolt av at du satte ham på flukt!
Noe mer enn en dragkamp?
Slik går kampene. Du taper, du vinner, finner veien tilbake til basen, og prøver å komme deg så nære fiendens tårn og kjerne som mulig. Kanskje høres det ensformig ut, og ja, jeg kan se for meg at det for øyeblikket ikke er nok her til at erfarne MOBA-spillere som allerede er dypt inne i for eksempel League of Legends skifter side. Men det er gøy. Ikke bare kjører spillet i tilnærmet 60 bilder i sekundet på PlayStation 4, men kontrollering og manøvrering går smertefritt og gjør at spillet kan sies å ha «det lille ekstra».
Det finnes to måter å bevege seg på. Én der man beveger seg raskt, gjerne for å komme til eller fra slagmarken, og én sakte måte der man også kan bruke våpen. For noen kan den trege måten rett og slett virke for sakte til å begynne med, men det er viktig å huske på at alt er en del av spillet og måten man planlegger på. Alle karakterene beveger seg like raskt, men spesialferdigheter gjør at man kan øke hastigheten eller flytte seg fra et sted til et annet. Slik blir det vanskelig å gjøre retrett midt i en skuddveksling, eller hvis en nærkampskarakter har hogget seg inn på en med bue. Hadde Paragon vært foruten sine silkemyke manøvre, ville slike situasjoner fort blitt frustrerende og stygt.
Paragon skiller seg også ut ved at poenget ikke nødvendigvis er å kvitte seg med motstanderne, men heller å komme seg til kjernen deres så raskt som mulig. Drap av fienden er bare vellykket så lenge det hjelper laget. Det skal også nevnes at om man lander siste skudd på en døende motstander går «drapet» til spilleren med dette skuddet, men lagkameraten som har gjort mye for å hjelpe blir tildelt en assist.
Hver eneste kamp kommer an på lagkameratene dine, men de er ikke det eneste som kan avgjøre slagets utfall. På forskjellige områder befinner det seg såkalte «harvesters», maskiner som samler erfaringspoeng gjennom spillets gang. Disse kan kapres av hvert lag, og er man taktisk kan slike poenginnskudd bety forskjellen på seier og tap. Etter hvert som man tjener erfaringspoeng låser man opp nye ferdigheter og forbedrer disse. I tillegg opptjener man seg spesielle ferdighetskort man bruker til å øke helse, mana og styrken sin. Ferdigheter og kort er alfa omega, og de som har klart å gjøre krav på poengopptakerne er gjerne de som stikker av med seieren til slutt. Paragon klarer på den måten å forandre maktbalansen og spillets gang opptil flere ganger gjennom de 30-40-minutterlange kampene, og gjør samtidig at startfasen skiller seg ut fra slutten.
Nok innhold?
Det skal sies at det enn så lenge bare er betautgaven vi har fått lekt oss med, den samme som nå er tilgjengelig via kjøp av Founders Pack-utgaven. Det er bare ett brett man kan kjempe på, men vi skal ikke se bort fra at dette blir utvidet etter spillet utgivelse. Jeg skal innrømme at det fungerer meget godt, men det er ikke vanskelig å se for seg at det kan bli litt for lite i lengden. Den er trygg og god, men veldig enkel, og derfor kunne det vært morsomt å se hva Epic Games kunne fått til med et litt mer lekent kart.
De 15 karakterene som er tilgjengelige er flotte å se på, og balansen mellom styrke og fart er god. I møte med hverandre og under visse omstendigheter er det alltid noen som har overtaket, men dette gjør at det blir desto viktigere å planlegge og samarbeidet med laget ditt for å finne fiendens svakheter og utnytte dem. Som allerede er poengtert av mange kommentatorer er karakterene kanskje ikke altfor originale, men det betyr veldig lite i kampens hete.
Konklusjon
Paragon er bare i betastadiet, men har allerede klart å gjøre et godt inntrykk. Det kjører bra, figurene adlyder kommandoer til punkt og prikke, og samarbeid betyr forskjellen på liv og død. Ferdigheter og kortsystemet gjør at spillets gang forandrer seg fra start til slutt, og glemmer du spillets regler er det bare deg selv du har å takke. Man kan spørre seg om det er nok innhold til å gjøre Paragon et spill man vil elske i lengden, men så langt lover det godt.
Epic Games har annonsert at Paragon blir et «free-to-play»-spill, og at alle figurer og kort blir tilgjengelige for alle spillere. Det eneste som vil bli mulig å kjøpe er kosmetiske gjenstander, erfaringspoeng, og lignende. Det blir spennende å se hvordan Paragon utvikler seg frem til utgivelsesdatoen, og hvordan MOBA-samfunnet vil reagere på et litt annerledes spill.
