Siden starten i 1996 har Pokémon hatt en helt spesiell plass i hjertet mitt. Hvordan kunne det ikke det, når universet og skapningene var så allestedsnærværende, på skjermen, i skolegården og på kjøpesenter, gjennom hele min barndom. Jeg husker med stor iver både TV-serier, filmer, spill og kosedyr, men det som fenget aller, aller mest den gang var nok samlekortene som ble lansert sammen med Gameboy-spillene.
Det gikk mye tid og lommepenger til å kjøpe kortpakker, og desto mer tid brukte jeg på å sortere, skryte av og bytte kort med venner og fiender fra nærmiljøet.
Det er denne samleviljen og unektelige nostalgien som står i fokus når Pokémon-kortene endelig kommer til mobil, i form av appen Pokémon TCG Pocket.
Lykkefølelsen
Appen er mer eller mindre todelt, hvor den ene delen lar deg åpne pakker, samle på kort og dandere de fint i permer og samlinger, mens den andre lar deg sette sammen kortstokker og utfordre motstandere til duell.
Førstnevnte er den delen som helt klart appellerer mest til undertegnede, og spillet gjør en fremragende jobb med å vise kortene fra sin beste side.
Selve åpningsprosessen er herlig fysisk, hvor man velger seg ut en pakke fra mengden, sveiper fingeren over skjermen for å «klippe» av plasten og så kommer fem forskjellige kort flyvende ut.
Kort man ikke har fra før presenteres med et stort «NEW»-stempel, mens de sjeldneste utgavene får en liten fanfare og en animasjon. Dette er virkemidler som i høyeste grad er med på å skille ut dopamin i hjernen, og gjenskaper noen av de samme følelsene jeg husker fra barndommen.
I voksen alder, med all ståheien knyttet til «loot»-bokser og lignende systemer i bakhodet, er det likevel umulig å ha et utelukkede positivt forhold til disse pakkene.
Gambling for store og små
Enn så lenge har riktignok ikke pakkeåpningene utgjort noe enormt problem for meg i Pokémon TCG Pocket. Man får naturlig mulighet til å åpne to pakker hver dag, én hver tolvte time, og utover dette låser man jevnlig opp timeglass som lar deg fremskynde ventetiden betraktelig.
Timeglassene er bare én av flere unike valutaer, og det er hovedsakelig her den vonde smaken i munnen dukker opp. Spillet gir deg riktignok en del gratis timeglass gjennom oppdrag og gjennomføring av kamper, men for de som føler de må ha ett eller flere sjeldne kort for å fullføre en del av samlingen, er det nok unektelig fristende å punge ut for den flyktige valutaen «Poké Gold».
Dette er gullbarrer som lar deg åpne pakker etter eget ønske, og dette kan fort bli en fristende og dyr snarvei for mange. Sett opp mot det faktum at Pokémon ikke bare er for nostalgikere i 30-årene slik som meg, men saktens også for barn og unge, gjør at jeg blir litt betenkt.
Det er ikke gull alt som glimrer
Det skiller seg selvfølgelig ikke stort fra det jaget etter nye kort og større samlinger som det jeg selv var med på i barndommen, men mye har endret seg siden den tid. Den gang måtte jeg legge faktiske penger på en faktisk disk for å kjøpe kort – nå er alt mye lettere tilgjengelig og mindre reelt.
Ikke bare har man appen i lomma til enhver tid, men man har også mistet den fysiske transaksjonen; man ser aldri pengene forlate kontoen og da blir det selvfølgelig mye lettere å bla opp.
Det er riktignok begrensninger på hvor mange pakker man kan åpne med gullbarrer hver dag, men her har utviklerne lagt seg på et kunstig høyt nivå med maks 720 gull per døgn. I appens butikk kan man kjøpe pakker på alt fra 5 til 500 gull, og prisen varierer tilsvarende fra 12 til 1290 kroner. Altså kan man i realiteten bruke godt over 1300 kroner per døgn på Pokémon TCG Pocket.
Dette vil selvfølgelig ikke være realistisk for mange, og denne appen er langt ifra den eneste som har et lyssky forhold til mikrotransaksjoner. Summen av alle disse tingene ødelegger likevel for den rene og skjære gleden jeg forbinder med Pokémon.
Men kortene er fine, da
Resten av følelsene mine knyttet til Pokémon TCG Pocket er langt mer positive. Brukeropplevelsen er øyeblikkelig enkel, i en slik grad at dette er noe man fint kan pludre med et par ganger om dagen, enten man ser gjennom samlingen på bussen eller åpner en pakke i lunsjpausen.
Appen er overraskende velfungerende fra start, og det er lett å komme i gang med samlingen, også hvis man ikke bruker penger.
I første omgang er det kun tre forskjellige pakker man kan velge mellom, alle fra det smått nostalgiske settet «Genetic Apex». Her er hovedfokuset på de 151 monstrene fra den første Pokémon-generasjonen, med en håndfull skapninger fra de senere spillene spredd innimellom. Det er et godt utgangspunkt, med spennende kort og god variasjon.
Etter en knapp uke har jeg allerede bygd opp en solid samling, og det er mange flotte kort å forelske seg i. Disse er selvfølgelig delt opp etter type og kvalitet, og de sjeldneste har en håndfull virkelig nydelige kunstverk. Her leker utviklerne seg med form, fasong og farge, og det er en finfin blanding av nytt og gammelt i samlingen.
Blant annet er de unike «Immersive Art»-kortene noe helt nytt. Dette er kort som lar deg dykke inn i kunstverket og se hva som foregår rundt omkring kortets hovedmonster. På denne måten kan vi for eksempel se hvordan en ildsprutende Charizard egentlig befinner seg i kamp med Blastoise; her flykter Tauros, Jigglypuff og Sandshrew fra flammene i bakgrunnen; og Pikachu bivåner det hele fra ryggen til en majestisk Pidgeot.
Det er foreløpig kun fire av disse i spillet, og de er selvfølgelig blant de mest sjeldne kortene som finnes, men det er i det minste en svært engasjerende måte å utnytte overgangen til mobil.
Ikke alt er bedre på skjerm
Ikke alt er like strømlinjeformet, og spesielt prosessen med å se gjennom samlingen sin på en skjerm er langt mindre tiltalende. «Permen» man har til rådighet gjør kortene veldig små, de er ikke sortert etter nummer, og jeg frykter at det bare blir mer overveldende når det kommer nye kortpakker etter hvert.
Dette er det ene punktet hvor appen aldri vil klare å leve opp til nostalgien: Å sitte med en fysisk bunke med kort i lanken, sortere de etter type og plassere de i en faktisk perm som man kan dra fram og se på når som helst.
Jeg har fortsatt en perm med Pokémon-kort fra barndommen, og for meg er den hundre ganger så mye verdt som det samlingen min i Pokémon TCG Pocket kommer til å bli.
Kamper uten snert
Jeg skjønte meg aldri på selve spilldelen av Pokémon-kortene da jeg var yngre, og lot meg alltid irritere når jeg fikk «Energy»- og «Trainer»-kort i pakkene jeg kjøpte den gang. Jeg ville jo tross alt bare fullføre samlingen med sjeldne utgaver av Chansey, Gengar og Zapdos, og ga selvfølgelig fullstendig blaffen i kort med bilder av Proffesor Oak, terninger og pokédex-er.
I appens utgave av spillet er heldigvis energikortene helt borte, mens trenerkortene har fått en mer begrenset og langt mer tydelig rolle. Alt dette i et forsøk på å forenkle reglene for selve kortspillet.
Det er en overgang som har fungert ganske godt – kampene mot andre spillere har ålreit flyt, mekanikkene gir faktisk mening og monstrene har unike roller som det er givende å utforske. Balansen og gangen i hver kamp er jeg foreløpig ikke helt komfortabel med, og noen av effektene og monstrene man kan bruke virker litt lite gjennomtenkte.
Duellene går også fryktelig tregt i perioder, spesielt for undertegnede som nå har spilt Marvel SNAP i snart to år. Til sammenligning mangler Pokémon TCG Pocket tydelig den samme umiddelbare snerten, og man kan se langt etter det knapt kontrollerte kaoset som er med på å gjøre Marvels kortspill så fengende.
Som i det virkelige Pokémon TCG avgjøres fortsatt mye via myntkast i Pocket, så vidt jeg kan se er det ingen åpenbare «comeback»-funksjoner bakt inn i spillet og det er lett å miste motet når man møter motstandere som har klart bedre og mer sjeldne kort enn deg. Kanskje det er like greit å holde seg til samlingen i stedet?
Magien lever videre
Likevel er det noe helt eget med Pokémon, og til tross for mine motforestillinger gjør Pokémon TCG Pocket en god jobb med å gjøre Pokémon-kort aktuelle nok en gang, nesten 30 år etter begynnelsen.
Appen vil neppe ta over verden slik Pokémon GO gjorde i 2016, men tall fra den første uken på verdensmarkedet tyder i det minste på at utviklerne er inne på noe.
Spesielt det å samle på kortene vil treffe hjem hos veldig mange. Deler av nøkkelen er helt klart nostalgi, og selv om det ikke er mulig å replisere følelsen av å vise fram samlingen, bla gjennom permer eller eller bytte kort med andre spillere, er helt klart noe av den samme magien fra nittitallet også til stede i Pokémon TCG Pocket.
Pokémon TCG Pocket er tilgjengelig på iOS og Android.
