Det heter seg at historien gjentar seg, og det er absolutt tilfellet med vårt episke korstog til solskinssstaten også. Det skulle nemlig vise seg at vi i går kveld, som første kveld, overvurderte en angivelig kveldslur og endte opp med å klokke et tosifret antall timer med snorking, smatting og høylytt søvnprat.
Mikael har alltid godt av skjønnhetssøvn, så han nøt det nok, men selv skulle jeg gjerne ha holdt meg oppe lengre, om så bare for å suge til meg enda flere hjernedøde reklamer på TV.
Neida, det er lite som er viktigere (og deiligere) enn å våkne godt uthvilt og med god tid til solid frokost når man er på messe. Dessverre viser det seg at jeg har opparbeidet meg et søvnbehov på femten timer, og som ikke det var nok så greide vi å dusje på oss dårlig tid til frokost også.
Aldri nok mat
Jeg hadde nemlig en avtale med landsbrødre Funcom klokka ti og det viste seg da vi endelig ankom feitkjeden Denny's for frokost at jeg hadde 30 minutter på å trykke ned min Gran Slamwich. Det er ikke bare bare å trykke ned fett innpakket i fett som er rullet i en annen fettkilde og stekt innsmurt i lønnesirup, men jaggu gikk det ikke greit. Dermed var det bare å halvjogge kvalmende mett gjennom bygatene i søken etter hotellet hvor det hele skulle hende.
Rett etter at den særs fornøyelige avtalen hos Funcom var unnagjort var det igjen å stresse seg videre. Jeg hadde nemlig fått den svært flatterende sjansen til å spise lunsj med Remedy Entertainment-sjefen Matias Myllyrine, og etter enda litt mer småjogging og knot med telefonen, rakk jeg jaggu den også.
Siden vi vet at dere digger at disse reisebrevene er gjennomsyret av matprat så får jeg vel benytte anledningen til å fortelle at jeg og Matias delte en porsjon med krabbenachos til forrett. Det var selvsagt hans forslag, ettersom jeg aldri har smakt krabbe før og egentlig avskyr seafood. Det blir da ingen hemmelighet at jeg var veldig usikker på hva jeg kunne forvente. Jeg nikket vel egentlig bare med da han foreslo retten, med frykt for at jeg skulle bli oppfattet som uraffinert.
Heldigvis for meg viste det seg å være nydelig, og det er stor frykt for at når sommeren ankommer så blir det mer sjømatgodis på denne stramme trønderen. Resten av praten gikk for øvrig veldig bra, der den strakk seg fra Matti Nykänen til NASCAR, via godbiter som Alan Wake og Max Payne. Det skal bli fornøyelig å presentere produktet av praten for dere lesere.
Rolig aften
I mellomtiden vet jeg at Mikael for det meste satt og jobbet med snacks fra gårsdagen, og vi fikk etter en muligheten til å ta det med ro på hotellrommet i et par timer. Uvurderlige saker etter hektisk farting fra avtale til avtale.
Senere tok vi drosje til et forfallent varehus hvor Sony hadde en av disse mystiske pressekonferansene der alle i grunn vet hva som skal avsløres. Resultatet av det hele var en utfyllende introduksjon til PlayStation Move, før vi lekte oss litt med denne stikka og evakuerte lokalet. Sony skulle nemlig åpne dørene for meningmenn for et lanseringsarrangement for God of War 3. Det er ikke slik at vi forsøker å heve oss over allmuen her, men det er ingen hemmelighet at folk har en tendens til å bli særs ufine når det er snakk om sjansen for gratis snacks og ymse utdelinger.
Ellers har det vel egentlig ikke vært allverden å rapportere hjem om. En sen middag har nettopp blitt fortært, og det gjenstår kun noe småskriving før vi atter en gang gnir trynene våre ned i putevaret og lader opp batteriene til en ny dag. I morgen venter kanskje den mest hektiske dagen på årets GDC for vår del, og vi vet at vi har veldig mye spennende stoff på tapetet som kommer til å gjøre dere klamme i navleloa.
Følg med videre, spillvenner!
