Ti.
Du kjenner deg svak. Hvor er det blitt av eventyrgleden, spør du deg kanskje - hvor er det blitt av eventyrspillene som gav deg noe du aldri tidligere hadde sett maken til? Hvor er det blitt av spillmakernes vilje til å lage eventyrspill som ligger i fronten av utviklingen - hvor forsvant deres ønske om å stadig ta i bruk nye triks for å fryde den opplevelsesglade?
Man får være sterk, prøver du å overbevise deg selv om. Spillene har sikkert ikke blitt dårligere, det er bare du selv som har blitt mer kravstor. Skuffelsen over de senere års eventyrutgivelser er ikke basert på fakta, men på uoppnåelige nostalgiske mastodontminner.
Ni.
Du får øye på spillet i butikken. Et vagt minne om lange spillnetter med tidligere Myst-titler presser på, men klarer ikke helt å brekke av alt det nye, spennende snakket om effekter og motorer, fart og reflekser. Du plukker opp boksen og anskuer den i flere sekunder. Spillet er helt klart søppel. Drevet av en ukjent kraft går du likevel bort til disken og finner fram pengene.
Åtte.
Du er overveldet. En mild orkestersvøpe tonefølger begynnelsen av spillet. Du ser levende skuespillere mot fantastiske bakgrunner. De henvender seg til deg, og ber deg om små tjenester. Nekter du, blir de kanhende litt irriterte? Eller kanskje gir de deg opp, og finner på noe annet i stedet?
Snart blir det klart at du er her for å hjelpe en nær venn med en viktig avgjørelse. Hans to grådige sønner ble sperret inne i hver sin fengselsverden for tyve år siden, etter å ha gjort mange mennesker ondt og latt sin egen vinning gå foran felleskapets ønsker. Tiden har kommet da det skal avgjøres om noen av dem fortjener å bli sluppet fri, og du har lovet å bistå med dine vurderinger.
Men først må du hjelpe din venn, Atrus, med å få kommunikasjonssystemet klart til bruk. Merkelige kontroller gir deg styring over en forunderlig innretning, og langsomt, men sikkert, begynner det å demre for deg hvordan dette fungerer.
Du er der visst allerede, min venn. I Tomahna.
Syv.
Du begynner instinktivt å utforske den utrolige verdenen som ligger foran deg. Overalt er det noe å se på, eller noe å lytte til. Med hånden din drar du i spaker og trykker på knapper, du blar gjennom bøker, åpner skuffer og skap, vifter bort fuglene som flyr rundt deg, og lager små ringer i en vannpytt du har funnet. Du kan knapt tro dine egne øyne.
Bøkene du finner, er fulle av dagboknotater og andre erfaringer, og etter en liten stund får du til og med muligheten til å få dem lest opp, med stor innlevelse, av de som har ført dem i pennen. Små biter av et puslespill faller på plass, og du kjenner lysten til å fordype deg i stadig nye detaljer.
Seks.
Det er ganske enkelt slående hvor vakkert alt er. Du er i ferd med å forelske deg i måten løvet vaier i vinden, måten varm luft blåser mellom steinklippene - måten skyene beveger seg over himmelen og vekselvis skyggelegger ulike deler av landskapet. Solen er sterkere enn på lenge.
Etterhvert får du muligheten til å besøke andre verdener, gjennom magiske bøker som leder deg dit. En dyp jungel fylt med alskens fabel-liknende dyreliv må navigeres, og du må samhandle med noen av dem for å få til det du ønsker. I en annen sfære er stemningen den motsatte, med ensomme gotiske spir som strekker seg mot den mørkskydde himmelen, klare til å knekke sammen i depresjon. Kan du fortsatt, likevel, se stjernene?
