LOS ANGELES (Gamer.no): Det er litt vanskelig å tro det, men det er faktisk gått over tre år siden Warhorse Studios begynte Kickstarter-prosjektet sitt. Kingdom Come: Deliverance er nå bare måneder unna, og med en fastsatt dato og en fersk ny historietrailer har vi fått mer ny informasjon enn på lenge. I Los Angeles fikk vi endelig testet en nyere versjon av spillet enn den som for tiden er tilgjengelig i backer-betaen, og selv om det definitivt er mye å glede seg til, håper vi Warhorse bruker den resterende tiden godt.
Autentisitet uber alles
Kingdom Come: Deliverance er bygget på ideen om «dungeons and no dragons», og spillet blir ofte sammenlignet med The Elder Scrolls V: Skyrim uten all magien. Om dette er en riktig kobling er diskuterbart, for om man ser på spillmekanikker og verdensbygging virker det som to veldig forskjellige opplevelser.
Kingdom Come fokuserer nemlig på at alt skal virke så naturlig og troverdig som mulig. Denne tanken gjennomsyrer spillet på alle områder, fra kampsystem til bevegelse og oppdragsformel. Fra første stund er det klart hvor dypt denne filosofien går, for selv om dette er et sandkassespill, kan man ikke velge å se seg selv i tredjeperson. Det skal nemlig føles ut som at det er du som reiser rundt i Tsjekkia for 600 år siden.
Enda litt viktigere enn førstepersonssynsvinkelen er kampsystemet, som er så forskjellig fra andre lignende spill at jeg ikke føler koblinger til Skyrim gir mye mening. Kingdom Come: Deliverance baserer nemlig slåssingen sin på faktiske krigstaktikker fra samtiden. Ved å bruke spakene til å bestemme hvor man skal treffe fienden – og passe på å blokkere motstanderens kutt og hugg – blir hver eneste fektekamp til et potensielt møte med døden. Spillet er også vanskelig, og selv om man benytter tung rustning og et godt sverd, forsikrer Warhorse oss om at enhver person kan bli drept av en bonde med høygaffel uansett hvilken rustning man bruker. Det er fekteferdighetene som står i sentrum, noe som også gjelder for bueskyting, låsedirking og andre aktiviteter.
Samtidig blir du ikke overøst med oppdrag og steder å gå fra starten av, men ved å prate med folk og utforske områder vil du kunne få mer å gjøre. Som alltid finnes det hoved- og sideoppdrag, men i Kingdom Come vil disse av og til kreve mer av deg enn det andre spill gjør. Hvis du for eksempel har et oppdrag som handler om å være del av en gruppe soldater i kamp mot en annen, er det ikke alltid like nødvendig at du er til stede under slaget. Det betyr ikke at du ikke vil ha innvirkning på kampens resultat – tvert imot har det mye å si om du er med eller ikke – poenget er at spillet ikke alltid gidder å vente på deg for å avansere. Det blir dermed viktig å prioritere, og det er sjeldent i en sjanger som baserer seg på fenomenet «gjør hva du vil, når du vil».
Kul setting
Fortellingen i Kingdom Come: Deliverance begynner i år 1403 i kongeriket Bohemia i det hellige romerske riket – mer eller mindre i hjertet av middelalderens Europa. I vest kjemper Frankrike og England mot hverandre i en krig som vil vare i hundre år, og i øst er de osmanske styrkene på fremmarsj, og et samlet kristent Europa frykter for Konstantinopels sikkerhet. Det er ikke mye fred å glede seg over i Mellom-Europa heller. Det tyrkiske folket kumanerne har herjet landsbygda i Europa i flere århundrer, og i Bohemia er det uenighet om hvilken konge som har rett til å sitte på tronen. Slikt blir det krig av.
Hovedpersonen Henry er sønn av en smed og lever et tilsynelatende idyllisk liv i Bohemia, men situasjonen forverres kjapt når en invaderende armé inntar hjembyen. Det er en voksen fortelling vi blir lovet, med både religiøse og politiske sider. Ettersom Warhorse er opptatt av faktisk historie, kan vi også forvente oss å møte på eller høre om en rekke historiske figurer, samt befinne oss på steder som er tungt basert på gamle kart, byplanleggingstegninger og rekonstruksjoner.
Et lite stykke igjen
Selv om mye er på plass er det likevel tydelig at Kingdom Come: Deliverance ikke er ferdig. Med tanke på at spillet ønsker at spilleren skal leve seg inn i fortellingen, overbeviser ikke samtalene noe særlig. Akkurat nå ser det rett og slett komisk ut når figurer prater, og med mindre vi ser på en mellomsekvens der bevegelser og animasjoner er forhåndsbestemt, står figurene rett opp og ned i vanlige samtaler.
Heldigvis er dette noe Warhorse jobber med, og vi ble fortalt at dette bare var midlertidige løsninger for det som kommer senere. Blant annet holder de på med å ferdiggjøre munnbevegelser, og kroppsbevegelser under dialoger skal også endres på. Vi håper at disse løftene blir holdt, for slik situasjonen er nå er det lite som virker ekte og naturlig ved det som tross alt er en enorm del av ethvert spill som holder fortelling og dialog høyt.
Konklusjon
Kingdom Come: Deliverance har siden det ble annonsert vært et spennende prosjekt, og som nå er nærmere utgivelse enn noen gang. Med fokus på at alt skal føles ekte og virkelig blir spesielt kampsystemet ulikt noe vi har sett tidligere, og med tanke på at oppdrag av og til vil fortsette uten deg blir det spennende å se hvordan dette vil endre spillet. Selv om det er klart at spillet mangler en del essensielle ting som gode animasjoner i samtaler blir vi lovet forbedringer til utgivelsesdatoen, og enn så lenge får vi håpe på at disse løftene blir oppfylt. Frem til da forblir vi positive, og håper å få det ordentlig moro i Bohemia 13. februar 2018.
