Brødrene Mario og Luigi er tilbake, nok en gang i rollespillform. Bowser blir med på laget, om enn noe motvillig, når soppriket må berges nok en gang.
Turbasert … Hvaforno?!
Mario and Luigi-seriens grunnsteiner er intakte i Bowser’s Inside Story. Spillet er et tradisjonelt turbasert rollespill.
Dette innebærer de fleste grunnleggende funksjonene man finner i hvilket som helst klassisk rollespill. Det betyr erfaringspoeng, store ryggsekker og ikke så rent lite statistikk og annen nerdekos.
Ulike typer angrep, mulighet for å stikke av eller bruke gjenstander, de fleste klisjeene er med, men alt er hakket mindre omfattende enn vi er vant til fra mammutene innenfor sjangeren.
Fortsatt underholdende kampsystem
Kampsystemet i Bowser's Inside Story er like enkelt som det er genialt. Eller kanskje enda litt enklere. Det er imidlertid lett å tilgi spillets noe simple grad av valgmuligheter i menyer og lignende, når kampsystemt er så givende som det er fra bunnen av.
Som i de tidligere spillene er tall for helse, angreps- og forsvarsrating og lignende av betydning, men disse er langt i fra avgjørende for utfallet av spillets mange kamper.
Suksess i Bowser’s Inside Storys kamper avhenger i større grad av spillerens egne reflekser og kløkt enn matematiske og skjematiske ferdigheter, og såkalt grinding er dermed ganske unødvendig.
Det er aldri nok å bare gi ordren i Bowser's Inside Story: Alle angrep må times perfekt for å gjøre mest mulig skade, faktisk for å treffe i det hele tatt. Blokksystemet er like ferdighetsbasert, og det er fullt mulig å komme helt uskadd ut av en vanskelig kamp hvis man er god nok å hoppe til siden og dukke unna de forskjellige angrepene.
Dermed skjerpes kravet til sansene, og det blir livsviktig å få med seg de små hintene som viser hvilken av brødrene som angripes og hva slags angrep det er snakk om. Kampsystemet i spillet er finjustert og gjort litt mer omfattende i Bowser’s Inside Story, men for det meste er mekanikkene og gameplayet selv likt det vi finner i forgjengeren, Partners in Time.
Bowser gjør mer enn å kjøre go-kart
Det som er nytt i Bowser's Inside Story er at Bowser har fått en sentral og spillbar rolle i dette eventyret. Dette endrer seriens velprøvde formel betraktelig.
I Bowser's Inside Story har skurken Fawful har lagt en intrikat plan for å overta soppriket en gang for alle. Første ledd i planen er å kvitte seg med de plagsomme supre brødrene og store deler av riket i et gigantisk jafs. En intetanende Bowser svelger en sopp som ifølge Fawful i forkledning vil gjøre ham sterk nok til å banke Mario. Det soppen egentlig gjør er å forvandle Bowser til en slags krympende, organisk støvsuger.
Din fiendes fiende blir din venn
Kjapt befinner Mario, Luigi, og prinsesse Peach med følge seg på innsiden av Bowsers legeme. Det blir kjapt åpenbart at Bowser og brødrene må samarbeide hvis de skal klare å beseire Fawful og redde soppriket. Bowser har sine egne ganske egoistiske grunner til å samarbeide med brødrene, men det er en kjent sak at din fiendes fiende kan i vanskelige situasjoner være som en ordentlig bestevenn å regne.
På den øverste skjermen av DS-en ser man til enhver tid hva Bowser foretar seg i den virkelige verden. På den nederste er brødrene fanget i Bowsers kropp, som har overraskende mange likheter med tradisjonelle plattformområder, og en rekke fiender som vandrer rundt i tarmene og de dypere avlukkene av Bowser. I takt med at verdenen på overflaten utforskes åpnes flere deler av Bowsers kropp.
Når det er sagt er Bowser like avhengig av Mario og Luigi som de er av ham. Blant annet trenger han hjelp for å få tilbake den patenterte flammepusten sin. Etter at Bowser svelget uante mengder organismer og løsøre innledningsvis er det nå et insekt som blokkerer flammerøret hans. Mario og Luigi tar saken, og det tar ikke lange tiden før flammen står ut av gapet på drageskilpadden igjen.
Litt senere trenger de fra før ganske imponerende musklene til Bowser en ekstra boost, og det blir Mario og Luigis jobb å spenne musklene enda mer, slik at Bowser kan hente inn enda større krefter, og dermed flytte en hel øy.
Av og til strekker også samarbeidet mellom de tre seg over i kamp. Både i brødrenes og Bowsers skikkelse treffer man på rikelig med fiender, disse må vanligvis beseires uten hjelp fra den andre part. Men av og til er det noen fiender som må ned i Bowsers gap for å få litt ekstra bank av superbørdrene. Da er det ofte hoppene til Mario og Luigi som avslører en svakhet Bowser deretter kan utnytte.
Dette gjennomgående dynamiske samarbeidet mellom Bowser og brødrene er en smart vri som fungerer som en mintpastill for spillopplevelsen, og hindrer opplevelsen i å bli for lik de tidligere spillene. Når både kampsystemet og det visuelle inntrykket er nesten nøyaktig likt er det bra at utviklerne har klart å tenke utenfor boksen.
Herlig grafikk
Det er nemlig ikke helt lett å skille Bowser’s Inside Story fra sin forgjenger, rent visuelt. Men dette er heller ikke overraskende, forgjengeren var nemlig ekstremt pen den gang, og er det fortsatt. Grafikken er gjort på livlig og sjarmerende vis i 2D, med ekstravagante områder og sjarmerende karakterer.
Animasjonene er omtrent perfekte, og både ansiktsuttrykk og de mange forskjellige angrepstypene gjør seg særdeles godt på de vesle DS-skjermene. Mario og Luigis sjarmerende liksom-italiensk er fortsatt med, og jeg kan ikke la være å smile når den modige Mario og den pinglete Luigi gestikulerer og tilsynelatende diskuterer hva som er den beste fremgangsmåten når farer truer.
Spillets antagonist Fawful fortjener forresten en eller annen statuett for å være tidenes mest utfrivillig komiske spillskurk.
Hans gebrokne engelskuttale og mildt sagt pussige ordvalg byr på nesten konstante glis, også i spillets mer dramatiske øyeblikk. Humoren er tørr, men det funker.
En helt annen person i spillet, som også leverer linje etter linje med morsom dialog er en slags kvadratformet franskmann med stor forkjærlighet for sitt udresserte kjæledyr, som egentlig bare er en enda større firkant enn han selv er.
Jeg tar med andre ord av meg Mario-hatten for spillets manusforfattere, dialogen er vanvittig velskrevet. Hvis dette spillet har blitt oversatt i noen instans er det umulig å spore. Hvem skulle tro timevis med lange, pipende tekstlinjer kunne by på så mang en god latter?
Konklusjon
Mario and Luigi: Bowser’s Inside Story er et spill for deg som liker rollespill, men er lei av statiske kamper hvor exel-ferdigheter er viktigere enn reflekser. Denne serien har på mange måter lenge vært et eksempel på at gamle og nye mekanikker kan sveises sammen, og det uten at det går ut over kvaliteten på sluttproduktet.
Formelen med Mario-rollespill er like morsom som før, og kampsystemet har ikke gjennomgått de store forandringene. Men takket være vrien med Bowsers sentrale rolle føles Bowser’s Inside Story overraskende friskt, til tross for at det er få nyheter å spore. Dette spillet vil gi deg mange timer med underholdning i disse hektiske tider, og er du en rollespiller som er mye på farten er Bowser’s Inside Story ingen nedgradering fra lignende spill på stasjonære plattformer.
