Høsten betyr så mangt. Grønne blader forvandles til gule og røde, kveldene blir mørkere, og EA, titanen av en utgiver, klargjør seg for å slippe løs sin armé av sportsspill. Det er en tid for glede og frustrasjon om hverandre der vi hyller vanntette spillfundamenter, samtidig som tårene renner over forspilte muligheter og resirkulerte mekanikker.
NHL, EAs ishockey-serie, slipper i likhet med FIFA ikke unna slik kritikk. For igjen stiller et NHL-spill med fin grafikk og solide hockey-øyeblikk, men også en seriøs mangel på nyskapning og originalitet.
Øyeblikk som er gull verdt
Det er ingen hemmelighet at NHL-serien er den eneste som tilbyr hockey for seriøse tilhengere av sporten. NHL 17 er sånn sett intet unntak. Oppgjennom årene har EA perfeksjonert mekanikkene som gjør iskrigere til akrobatiske genier. Vi har beveget oss fra knappe-basert spilling til å bruke analogspakene som ishockey-køller, og bare gjennom trening kan man oppdage alle mulighetene dette tilbyr i kampens hete. Man kan si hva man vil om sportene selv, men kanskje gjør ishockey seg enda bedre i spillformat enn fotball, da hver eneste spiller blir så viktig i øyeblikkene som teller. Banen er mindre og spillerne færre, og med godt smurte skøyter og elegante triks er det ingen ende på intensitetsnivået.
Noe av det aller kuleste med NHL er hvor mye som kreves av spilleren for å i det hele tatt klare å score mål. Det hjelper ikke å være alene med keeper så lenge du ikke vet hvordan du skal lure målvakten, og derfor kreves det kompetanse og trening med spakene for å seire. Øyeblikket der pucken endelig ender opp bak keeper er et av de mest tilfredsstillende jeg kan tenke meg, spesielt når klinge-lyden av puck mot målstang høres utover hele stadion.
Hva er forskjellen?
Spak-og skøytemekanikkene av spillet er ypperlige, men dessverre ikke merkbart bedre enn i fjor, og kanskje heller ikke året før der. Problemet blir fort at man undrer seg over hva som er annerledes siden sist gang. For i det jeg går tilbake fra NHL 17 til NHL 16, merker jeg intuitivt ingen forskjell.
Spillerne beveger seg like enkelt over isen, men de holder også fast ved enkelte rare animasjoner. Hvis en spiller har fått pucken og skal skyte kjapt i en annen retning, vil det se ut som om spilleren plutselig står på en annen måte enn det den opprinnelig gjorde. Dette skyldes antageligvis mangel på realistiske bevegelser og animasjoner, og er noe spillmotoren har slitt med siden tidenes morgen. At NHL-serien verdsetter realisme og vil ha kampene så like de vi ser på TV som mulig er tydelig, men når slikt gjentar seg gang på gang og år for år blir det frustrerende når utvikler ikke klarer å luke ut slike øyeblikk.
Det hjelper liksom heller ikke når vi i spillets trailere får vite at keeperne har fått noen flere redningsanimasjoner når selve motoren burde blitt oppdatert. At de gamle bildefrekvensfallene skjer på akkurat samme steder, som for eksempel i «filmsnuttene» før og under kampene, er irriterende. Det skal også godt gjøres å få et spill til å føles nytt når man bruker de eksakt samme kommentarsporene og kampintroduksjonsscenene som før.
World Cup of Hockey
De forskjellige modusene er alltid et stort tema blant NHL-spillere. Årets nyhet er introduksjonen av en World Cup of Hockey-modus, der man kan spille alle lagene som deltok i turneringen. Til forskjell fra verdensmesterskapet i ishockey der alle land med gode nok lag deltar, er WCH en egen turnering med landslag og kontinentslag. Lagene består blant annet av Europa, Nord-Amerika og Canada, og er dermed en litt annen vrid på landslagsturneringen. Modusen er kul nok i seg selv, med egne baner og drakter identiske med de i virkeligheten, men EA klarer å skyte seg selv i foten ved ikke å tilby flerspillermuligheter for modusen. Man kan spille som de individuelle lagene i flerspillerkamper riktignok, men ikke i en egen WCH-turnering.
I det hele tatt gjør dette at modusen virker som en gimmick som kanskje ikke overlever vinteren, men dette gjenstår å se.
Moduser som «Be a Pro» og «Hockey Ultimate Team» er selvfølgelig tilbake, og tilbyr de samme gode hockey-øyeblikkene. Om du skal nå toppen som en egen spiller eller skape ditt egen drømmelag er alt på plass, men igjen er det lite nytt. I HUT-modusen har spillere nå egne faktorer som gjør at de spiller bedre med andre spillere av samme slag, men ellers er det ikke mye som tilsier at et år er gått siden sist gang.
«Franchise»-modusen der du inntar rollen som generaldirektør og må passe på å holde laget ditt over vann er morsom, og det at man må justere priser på alt fra mat til billetter for å lønne spillere og holde laget vedlike er morsomt.
Til syvende og sist skal det sies at NHL 17 har nok av moduser, både for enkeltspilleren, men også for de som ønsker å spille med andre. Er du hypp på en kjapp enkeltkamp, straffekonk, eller kanskje en rask 6-mot-6-kamp tilbyr NHL 17 det du ønsker deg.
Gode tips for nybegynnere
Det NHL 17 fortjener ros for er måten det frir til nykommere på. Det har alltid vært krevende å tre inn i intense ishockeykamper som nye eller returnerende spillere, men ved hjelp av gode veiledningsfunksjoner gjør NHL 17 det hele mye enklere.
Til å begynne med lar spillet deg velge hvilke måter du vil bli veiledet på. Forskjellige valgmuligheter lar deg bestemme vanskelighetsgrad, hvilke mekanikker som skal gjelde og hvor mye hjelp du faktisk ønsker å motta underveis. Dette fungerer bedre enn noen gang, og da er det også godt å erfare at tipsene man får etter hver omgang også har blitt noen lag fyldigere. Nå er det ikke lenger bare enkle kommentarer man får, men hvert spillområde – som angrep og forsvar – blir kommentert, og tips blir gitt for hva du kan gjøre annerledes neste gang.
Konklusjon
NHL 17 er sannsynligvis tidens beste ishockeyspill, men i det utsagnet ligger det ganske mye. Spillet klarer nemlig ikke å føles merkbart bedre ut enn sin forgjenger hva mekanikker angår, og det man har mislikt tidligere dukker opp igjen som en irriterende hybelkanin man skulle feiet vekk for lenge siden.
NHL 17s sterkeste side blir dermed alt innholdet spillet tilbyr. Om du vil sette sammen ditt eget lag og kjempe om førsteplassen mot andre spillere, innta rollen som direktør eller bare hoppe inn i kamper med 11 andre spillere er dette mulig. Til tross for WCH- og Franchise-modusen er det lite ordentlig nytt vi blir gitt, noe som nok gjenspeiler kulturen i de årlige EA-spillene forøvrig.
Dermed ender NHL 17 opp med å bli en tittel du definitivt burde sjekke ut om du er en fanatiker av en ishockey-tilhenger eller mangler et NHL-spill i biblioteket ditt, men som du like enkelt kan hoppe over om du eier det forrige spillet i serien.
