Samme brett om igjen
Hver gang spilleren kommer gjennom et brett i kampanje-modusen blir dette tilgjengelig for "Free Play". Her åpnes muligheten for å spille gjennom brettene fra kampanjemodusen en gang til, bare at denne gangen kan man til en viss grad velge hvilke figurer som kontrolleres. Spilleren får velge to figurer selv, mens datamaskinen plukker ut tre til. Man kontrollerer til en hver tid to figurer, både i en- og tospillermodus, men har mulighet til å svitsje mellom de fem forskjellige figurene som har blitt plukket ut. I alle brettene er det områder og bonuser som er umulige å få tak i med figurene i kampanjemodusen, og dermed blir det nødvendig å spille igjennom brettene en gang til med andre figurer i hovedrollene for å komplettere banene.
I utgangspunktet er ikke variasjonen på banene noe særlig å rope hurra for, så det er rimelig kjipt å måtte spille gjennom dem to ganger ganske rett etter hverandre. Har man derimot ikke hastverk med å gjøre ferdig spillet men lar ting ligge og vente litt, er det klart at en slik løsning som dette gjør at spillet får lenger varighet.
Grafikken i LEGO Star Wars er, ikke overraskende, litt kantete. Alt er tross alt bygget opp av firkantede klosser. Ved å legge seg på en såpass tegneserieaktig stil har utviklerne klart å lage et spill som har veldig tilfredsstillende grafikk, men likevel kjører kjapt og har lave lastetider. Selv om lyseffektene ikke er all verdens å skryte av - eksplosjoner ser rimelig tamme ut og lys gjennom vinduer og lignende er bortimot fraværende - så gjør ikke dette noe. Det er tross alt en lekeverden som beskrives, og de klumpete leketøysfigurene og kantete fartøyene i spillet ser nok aller best ut i flatt lys. Grafikken er med andre ord absolutt ikke dårlig, selv om den heller ikke er banebrytende.
Nonverbal humor
Lydmessig er spillet helt ok. Musikken er hentet fra filmene, det samme gjelder mesteparten av lydeffektene. Intet nytt å melde på denne fronten med andre ord, men skulle lydeffektene vært nye, ville spillet brutt for mye med det kjente stjernekriguniverset. Det som derimot er fascinerende, er hvor mye de små kuttscenene mellom brettene forteller uten bruk av språk. Utover litt gutturale stønn her og der er det ingen stemmer som er brukt i spillet, men likevel klarer kuttscenene å fortelle masse historie med en humoristisk vri.
Kontrollene er i grunnen LEGO Star Wars største problem, både i enspiller- og flerspiller-modus. I utgangspunktet spiller begge spillerne på samme tastatur, noe som blir litt trangt hvis to store menn skal sitte og krangle om knappene på samme tastatur. I tillegg er det noen av figurene som er litt vanskelige å kontrollere, og da i særdeleshet Yoda. Når han ikke har lyssabelen trukket, krongler han seg av gårde med stokk som en annen gamlehjemspasient, utrolig mye tregere enn alle de andre figurene i spillet. Når han er bevæpnet, hopper den grønne gnomen rundt omkring i stedet for å gå. Man har med andre ord valget mellom en geriatrisk neddopa sløving eller en ukontrollerbar hyperaktiv barnehageunge rusa på koffein og ecstasy. Heldigvis er det bare på ett brett man er tvunget til å bruke Yoda, men det kan være frustrerende nok bare det. Ellers er de fleste figurene greie nok å kontrollere, men i slåssesituasjoner kan det være litt vanskelig å forutsi hvem man kommer til å treffe med lyssabelen.
Konklusjon
LEGO Star Wars er et spill som er beregnet på barn, men som også voksne med et lekent sinn kan få glede av, særlig om en er over middels interessert i George Lucas' filmer. Spillet kan være litt enkelt for de som er passert konfirmasjonalderen, men ønsket om å samle alle LEGO-bitene på hvert brett gjør at spillet likevel blir utfordrende. Veldig gagnbare tekniske løsninger og et originalt, festlig og velfungerende spillkonsept gjør LEGO Star Wars til en verdig konkurrent om tittelen "beste barnespill 2005".
