SAN FRANCISCO (Gamer.no): Etter at Nintendo i sin tid startet showet med å tenke utenfor boksen med sine håndkontrollere, har de to andre selvsagt kommet etter. Den offisielle årsaken er selvfølgelig at Microsoft og Sony ønsket å gi sin fanbase noe nytt å leke med, men vi skal være bra naiv for ikke å se den egentlige agendaen.
Sony og Microsoft gjorde for noen år siden interne analyser og fant nok ut at hovedårsaken til at Wii-konsollen solgte som kokain på finansball, var at den hadde Wiimote og Nunchuck. Til tross for at dette meget mulig er hovedårsaken, har en slik tilnærming en tendens til å glemme både Nintendos sterke merkevarenavn, prispunktet for konsollen, samt det faktum at de er den desidert beste førstepartsutvikleren av de tre.
Et sammensatt problem
Mens Sony på sin side lagde noe som var en kopi av Nintendo sitt system kombinert med videreføringen av deres Eyetoy-konsept, valgte Microsoft en litt annen retning – du er selve kontrolleren. Ett år inn i levetiden er jeg fremdeles ikke overbevist om at dette er veien å gå, men Microsoft skal ha for sin vedvarende satsing og støtte av konseptet, som i mine øyne overgår det Sony gjør for sitt.
Jeg har mange ganger vært på messetilstelninger organisert av større utgivere, og flere ganger på X-messene til Microsoft. Fordelen med disse er at man kommer svært tett på de som jobber i organisasjonen, samt utviklere som er nært knyttet til dem. På bakgrunn av det er det enkelt å danne seg et inntrykk over hva som er selskapets fokus, satsningspunkter og lignende.
Det er ingen tvil om at Kinect er et av de absolutt største satsingspunktene for Microsoft om dagen, og antallet titler på årets Xbox Spring Showcase i San Francisco som enten var laget for kontrollsystemet eller støttet det, var svært høyt. Drøyt ett år etter at produktet kom på markedet reiser det seg fremdeles spørsmål om hvilken vei dette tar, og Kinect har per i dag to fundamentale problemer som hindrer det i å bli en ledestjerne for nye spillopplevelser. Disse to problemene er nært knyttet sammen, og man må løse det ene før man kan løse eller unngå det andre.
«De aller fleste Kinect-spill har et markant tidsetterslep fra de menneskelige handlingene på gulvet til den visuelle tilbakemeldingen på skjermen»
Det tekniske aspektet
Det første og mest sentrale av disse problemene ligger innenfor kontrollsystemets eget domene. Det har en teknisk karakter, og er noe ingen av de konkurrerende systemene for bevegelseskontroll har klart å løse. De aller fleste Kinect-spill har et markant tidsetterslep fra de menneskelige handlingene på gulvet til den visuelle tilbakemeldingen på skjermen. Hvis man slår etter noe, kaster noe og så videre, tar det tid fra man gjør det, til at man får den visuelle tilbakemeldingen på skjermen. Dette irritasjonsmomentet er mer markant jo høyere tempo handlingen har, og kan ene og alene drepe all spillglede i et spill.
Hvis man for eksempel skal være ninja og slåss med sverd og andre slagvåpen, er det helt essensielt at du får umiddelbar respons på dine handlinger. Konsekvensen av et etterslep er at det skapes interferens mellom dine handlinger og handlingene på skjermen, og til slutt står du bare og veiver som en gal mann, uten at systemet helt klarer å henge med.
Microsofts mest åpenbare løsning på dette punktet vil være å forbedre teknologien slik at Kinect-kameraet blir mer responsivt og klarer å følge raske bevegelser fra spilleren. Hvis ikke dette lar seg gjøre, er de nødt til å gå foran med et godt eksempel og styre spillutviklerne til å lage spill som ikke eksponerer denne svakheten like lett.
«Microsofts egne interne studioer burde vært bedre i å sette agendaen for Kinect-bruk.»
Det systematiske aspektet
Kinect-prosjektet har manglet fokus helt fra dag èn. Dette spores enklest ved å se på lanseringstraileren, hvor det vises en rekke potensielle måter å bruke teknologien på. At ikke Microsoft har rettet noe fokus er mest sannsynlig med viten og vilje. De ønsker å overlate den kreative tenkingen og idèskapingen til spillutviklerne – selv har de bare gitt dem verktøyet.
Det er likevel et par ting som kunne vært gjort annerledes. Microsofts egne interne studioer burde vært bedre i å sette agendaen for Kinect-bruk. De burde ført an med innovativ bruk som gjorde Kinect best mulig under de forutsetninger kontrollteknologien har. I stedet for å gjøre dette har de utviklet flere spill hvor etterslepsproblemet heller gjør seg gjeldende enn å elimineres – dette er dårlig taktikk og butikk.
Microsoft må få tredjepartsutviklere til å forstå at de kan lage gode spillopplevelser hvis de spiller på godfoten til Kinect-kontrolleren. Jeg har snakket med flere Kinect-utviklere de senere år som er forferdelig uinspirerende å høre på. Deres tankesett og paradigme er så fastlåst på at en handling med menneskekroppen må representere en knapp på den tradisjonelle kontrolleren – fremfor å utvikle direkte på Kinects premisser.
Dette må opphøre med en gang. Kinect-spill bør utvikles på premissene til kontrollsystemet, noe for eksempel det kommende Tiger Woods-spillet får til på et utmerket måte. Dette fungerer først og fremst fordi dette spillet ved sin mekanikk klarer å spille på lag med Kinect-kontrolleren.
Det handler bare om å forstå
Det er veldig mange kreative sjeler som utvikler spill til Kinect, men jeg tror at de veldig ofte starter i feil ende. De tenker på menneskets interaksjon med spillet på en konservativ måte, og trer denne tankegangen ned over hodet på prosjektet når det skal tilpasses Kinect – omtrent som en dårlig portering av et spill mellom PC-plattformen og konsoll.
Salgstall til side, så vil jeg ikke definere Kinect som noen suksess på nåværende tidspunkt – til det har det bidratt for lite i forhold til opptatt oppmerksomhet og beslaglegging av talent. Det er likevel håp, og det kommende Fable: The Journey ser ut til å være et spill som ønsker å utnytte og maksimere fordelene med Kinect i stedet for å blottlegge dets svakheter. En annen sjanger som ser ut til å ha et liv med kontrollen er faktisk dansespill. Det er riktignok mye bevegelse i disse, men de er rytmiske og har et tempo som kameraet klarer å henge med på.
På den andre siden har vi titler som det kommende Kinect Star Wars, som i økende grad begynner å ligne en real katastrofe. Her hadde nok utviklerne store visjoner og tanker om konsept i starten, men de møtte på problemer som gjør at spillet på nåværende stadium ser ut som et klipp-og-lim-prosjekt der man prøver å redde det man kan ut av det brennende huset representert ved en svært kostbar lisens. Poenget mitt er at de burde skjønt at Kinect-kontrolleren på nåværende tidspunkt ikke er kapabel til å la deg veive lyssverdet som om du skulle være generalsekretær i Jedi-rådet.
Utvikling må skje på konseptets egne premisser
Hvis Microsoft løser de tekniske problemene knyttet til Kinect-kameraet, legger de helt nye rammebetingelser på bordet, noe som igjen vil kunne gi et vell av fantastiske spillopplevelser. På den andre siden, med tanke på at det mest sannsynlig er en ny konsoll på vei, ser vi neppe noe Kinect 2 før den tid, og utfordringen er da at satsingen på prosjektet ikke svinner hen og dør en stille død i mellomtiden.
Det mest nærliggende å løse på kort sikt, er den systematiske problematikken som innhyller Kinect som en tåke. Utviklerne må for det første bryte med tankegangen om at Kinect er en slags forlengelse av den klassiske kontrolleren. Videre må de være knusende ærlig når de identifiserer Kinect sine tekniske svakheter og ikke designe spill som blottlegger og maksimerer disse.
Dårlige Kinect-spill kunne vært stoppet på konseptstadiet ved en slik tankegang, og slik kunne man sluppet å undergrave Kinect sin kredibilitet og brukbarhet for de som spiller Xbox 360 mer enn 30 minutter i uka.
Les også: Anmeldelse av Rise of Nightmares
Les også: Sniktitt: Tiger Wood PGA Tour 13
Les også: – Kinect 2 kan lese leppene dine
