Er du en av dem som tar fri fra jobben for å følge med på Tour de France? Har du en hemmelig drøm om å kjempe om den grønne spurttrøya, eller kanskje polkatrøya er mer din stil? Da er det nok fremdeles best hvis du holder deg til TV-utgaven av det enorme sykkelrittet.
Årets spillutgave av Le Tour de France har riktignok blitt oppgradert med bedre grafikk, flere ritt og større realisme enn tidligere, men det mangler fortsatt litt før dette kan overgå ekte vare.
Velkommen til Tour de France
En kort rundtur i spillets treningsmodus, og man er klar for sitt aller første ritt. Hoveddelen av Le Tour de France 2016 er «Tour»-modusen, hvor man i tillegg til det titulære rittet kan velge mellom en rekke andre løp, deriblant Critérium du Dauphiné og Critérium International. Er ikke sykkelkunnskapen på plass er det best å gå for hovedattraksjonen med en gang, og det var slik min reise i Tour de France begynte.
Det første som treffer øyet i hovedmodusen er alle lagene man kan kontrollere under rittet. Etter en kjapp gjennomgang ble det klart at Team Katusha – Alexander Kristoffs lag – passet best for meg.
Lagvalget er en enkel prosess, og så er det 21 etapper under det store rittet som står for tur. Gleden av å kunne gjennomføre Tour de France er enorm. Første etappe er en spurtetappe – perfekt, da kan jeg kontrollere Kristoff inn til etappeseier.
Ikke for nybegynnere
Rent teknisk føles dette som er avansert spill, og man må være taktisk, med god kunnskap om sykkelsporten, dersom man ønsker å sitte igjen som vinner. For å sikre seg etapper og trøyer bør du med andre ord vite hva du gjør. Dette er ikke et spill hvor man trykker X-knappen kjappest mulig – i stedet handler det om å velge rett rytter til rett etappe. Ellers kan du gå på en real smell.
Hvert lag har mange ulike syklister å velge mellom, alle med unike egenskaper. Noen gjør seg for eksempel best i spurt, mens andre er flinke til å klatre. Da er det ingen vits at man sender en spurter av gårde tidlig på en klatreetappe, og vice versa – det holder lenge at rytteren følger hovedfeltet for å spare krefter til neste etappe.
Spillet klarer godt å poengtere hvor forskjellige de ulike syklistene er, og man blir stadig oppfordret til å velge rett rytter til rett tid. Skal du ut på en klatreetappe? Da lønner det seg selvfølgelig å sende en kar som er flink til å sykle fort i høyden.
Rittene er lange, og dersom du ikke ønsker å sykle de kjedelige partiene i et ritt kan man aktivere automatisk spoling. Bare husk å instruere rytterne ut fra kampplanen, og følg med dersom det kommer et skummelt brudd.
Man akselererer ved å holde inn R2-knappen – desto hardere jo mer fart. Det er flere metoder å holde fart i sykkelen på: Man kan blant annet henge seg på en annen syklist ved å holde inn firkant-tasten bak rytteren. Det blir nesten som å kjøre motorsykkel i Grand Theft Auto-spillene, om det gir deg en pekepinn for hvordan styringen er.
«Tour»-modusen er nok mest for de som ikke ønsker å bruke hele sommeren på spillet.
Bygg opp ditt eget profesjonelle lag
For de som har det mindre travelt kan kanskje spillets andre modus, «Pro Team Mode», passe bedre. Her skal du nemlig danne ditt eget lag med eget budsjett og dine egne utvalgte ryttere. Det er ikke store summene du får leke deg med, så forbered deg på å styre et lag med unge og uerfarne talenter.
Rittene i begynnelsen her vil være lavere rangerte enn i touren. Du vil vinne pengepremier ut fra prestasjonene til rytterne, slik at du kan bygge opp en bedre økonomisk hverdag for klubben. Mer penger gjør at du vil ha råd til bedre og mer erfarne ryttere.
Mitt lag i denne modusen gjorde det helt greit i sitt første ritt, og amerikaneren på laget, Dombrowski, kom på femteplass i sin første turnering. Resultatet var selvsagt mer penger til klubben. Etterhvert ble denne rytteren, og flere, erstattet med bedre ryttere i større ritt.
I tillegg til dette finnes det enda noen spillmoduser. Én av de lar deg for eksempel sette sammen ditt eget ritt med nøyaktig de etappene du måtte ønske.
Lite fokus på grafikk og animasjon
Man ender fort opp med mange, lange timer langs de franske landeveiene, og da er det synd at grafikken ikke er bedre enn det den er. Den umiddelbare tanken var at jeg spilte et manager-spill og kun var tilskuer til rittet jeg hadde planlagt på forhånd. Sånn bør det ikke være, for det å faktisk sykle er jo litt av poenget her.
Animasjonene som preger både syklister og tilskuerne er heller ikke mye å skryte av. Alle de titusener fremmøtte tilskuerne beveger seg på akkurat samme måte, og det ser ikke naturlig ut i det hele tatt.
Landskapet skuffer også. Når man skal sykle lange ritt med kjedelige etapper hvor man ligger på hjul bak andre syklister, da er det greit at områdene rundt ser bra ut.
Konklusjon
Det er ingen tvil om at man bør vært ekstremt interessert i sykkelsport for å la seg underholde av årets Le Tour de France-spill. Og selv da føles etappene for lange og kjedelige, med langt mellom hver gang noe ordentlig interessant skjer.
Greit nok, man sykler omkring i småflotte franske omgivelser i 70 kilometer i timen, men det er aldri fullt så spennende som man skulle ønske. Mer enn noe annet sitter man igjen med en følelse av å bare følge etter resten av rytterne, mens man inderlig håper at spurten fungerer.
Å bygge sitt eget sykkellag fungerer derimot bedre. Her kan man bruke tid til å bygge opp et lag med ukjente unggutter, for så å konkurrere i mindre ritt for å bygge opp økonomien innad i laget. Etter hvert låser du opp flere ritt med høyere premiepenger og større konkurrenter, og det er først og fremst dette som redder Le Tour de France 2016.
Grafikken og animasjonene er ikke overbevisende, med altfor stort fokus på statistikk, ensformige publikummere og kjipe omgivelser. Man føler seg delvis fanget i et manager-spill.
Hadde jeg hatt en brennende kjærlighet for sykkelsporten kunne nok karakteren blitt hakket høyere, men Le Tour de France 2016 er likevel kun gøy i svært små doser.
På utkikk etter gode franske racingspill? Prøv gjerne Forza Horizon 2 og Trackmania.
