Den franske utvikleren Cyanide har laget sykkelmanagerspill i 15 år. Som fransk vin varierer de forskjellige årgangene fra ganske gode til rett ut elendige, og mens vi girer opp til en ny runde med Tour de France treffer årets utgave butikkhyllene.
For de som ikke har vært borti serien tidligere så er Pro Cycling Manager et spill hvor du tradisjonelt sett har tatt kontroll over et helt sykkellag og hatt ansvar for å trene syklistene, skrive kontrakter, velge hvilke løp de skal prioritere, og gi dem ordre underveis i rittene. Spillet må ikke forveksles med utviklerens andre sykkelspill «Le Tour de France 2016» som er et mer actionorientert og konsollvennlig spill med fokus på direkte kontroll av syklistene.
En karrieremodus til besvær
I årets utgave av Pro Cycling Manager dukker flere kjente moduser opp, og den jeg tradisjonelt sett har brukt mest tid på er karrieremodusen. Her styrer du et lag over flere sesonger og har fullt ansvar for hvordan laget presterer.
Du styrer det meste som skjer utenfor sykkelløpene, og i selve løpene legger du opp taktikken, forteller rytterne hvem de skal beskytte, gir ordre om når de skal forsøke å rykke fra motstanderne, og guider dem gjennom heseblesende spurtoppgjør. Sykkelløpene kan ofte være både spennende og intense, og selv om spillet ikke gjør en imponerende jobb i å lære deg ting som hvordan du bør legge opp en spurt, eller hvordan du får mest ut av en rytters ferdigheter, er selve løpene ofte en god opplevelse når du blir fortrolig med dem.
I en lang sykkelsesong er det veldig mange ritt og for å ikke bruke alt for mye tid på mindre viktige løp har du muligheten til å simulere løpene som du ikke selv vil ta kontroll over. Her har serien gått litt frem og tilbake på hvilke taktiske føringer du kan gi i forkant av løpene. I denne utgaven får du bare legge opp hvem man skal satse på og hvem som skal være hjelperyttere, og så får du et resultat basert på valgene dine. Dette er ofte svært lite tilfredsstillende, og det hadde vært fint med en kort oppsummering av løpet som forklarer hvorfor resultatlisten ble som den ble.
I karrieremodusen er det likevel ikke løpene som er problemet, det er alt det andre. Som de fleste sportsmanagerspill er det mye å holde styr på. Syklistene sin sesong må planlegges fra starten av sesongen slik at de kan nå formtoppene i de viktigste løpene. Du må sette opp hvilke løp de forskjellige rytterne skal satse på, hvordan de skal trenes, og du må hele tiden balansere resultatkravene fra sponsorene dine med syklistenes ønsker og form.
Mitt kongerike for en interaksjonsdesigner
Utviklerne evner ikke å sortere all informasjonen i spillet på en god måte for deg. Hele tiden må man hoppe frem og tilbake i et knotete menysystem fordi den informasjonen du trenger for å ta en avgjørelse ikke er tilgjengelig fra den skjermen hvor avgjørelsen tas. Det er ikke mange situasjoner i livet hvor jeg føler det er et akutt behov for en interaksjonsdesigner, men hos Cyanide er behovet prekært.
Det er ikke store endringene som har blitt gjort i karrieremodusen de siste fem årene og hele presentasjonen bærer preg av å være et lappeteppe av informasjon og funksjoner som ikke er satt sammen med et overordnet blikk. Mitt tips til utviklerne er å rive ned hele greia og bygge det opp igjen fra bunnen.
Som om ikke det er nok å slite med de håpløse menyene, så har det i tillegg sneket seg inn en rekke åpenbare feil i spillet som at man ikke kan krysse av i bokser man skal kunne krysse av i, og at enkelte menyer bare ikke responderer i det hele tatt. Karrieremodusen er kort sagt en katastrofe fra ende til annen, og hele planleggingen må gjøres med penn og papir om du ønsker å legge opp en sesong på en fornuftig måte. Slik burde det definitivt ikke være og det fremstår som om utviklerne ikke har nok tid eller ressurser til å håndtere de utfordringene som spillet har hatt i mange år.
Et lys i enden av tunellen
Pro Cyclist-modusen kommer noe bedre ut av det. I denne lager du din egen unge og håpefulle rytter og forsøker å lede ham opp fra en ukjent tilværelse på et amatørlag til å bli en av stjernene i sporten. Her trenger du ikke holde styr på så mye som når du har et helt lag, og da havner frustrasjonen over Cyanides antikvariske menysystemer på et mer håndterbart nivå.
Det er artig å starte i det små og prøve å nå frem i sykkelsportens beintøffe konkurranse. Du legger opp trening, og prøver å skaffe deg plass på laget ditt i de løpene som du mener passer deg best. Selv gikk jeg for en lovende norsk 19-åring ved navn Marius som etter planen skulle bli landets største sammenlagtrytter.
Ferdighetene til rytteren din øker etter hvert som du trener og deltar i løp. Bedre resultater gir deg en raskere fremgang og hver gang du når en ny milepæl øker ferdighetene dine ytterligere. Det er moro å følge progresjonen, men det kunne vært kjekt å ha litt mer kontroll over prosessen. Nå velger du i begynnelsen bare hva slags type rytter du vil være, eksempelvis en sprinter, klatrer eller sammenlagtrytter og så fordeler spillet automatisk ferdighetspoengene ut fra det valget. Jeg hadde satt pris på muligheten til å ta noen flere valg etter hvert slik at man kan styre utviklingen sin litt selv.
Flerspillermodusen har det vært veldig vanskelig å teste da det ofte kommer opp feilmeldinger som hevder at det er problemer med oppkoblingen, og at spillet stort sett ikke lykkes i å finne noen andre spillere. Dette kan selvsagt være fordi det er få som spiller flerspillermodusen, men det er jo urovekkende at det nesten er umulig å finne noen online-spille de første dagene etter at spillet kom på markedet. Mange Steam-brukere hevder at det er en feil i spillet som gjør at de ikke klarer å lage en brukerkonto som trengs til flerspillermodusen. Dette kan være en del av forklaringen. Jeg opplevde ikke disse problemene selv.
Konklusjon
Det overordnede inntrykket av Pro Cycling Manager 2016 er ganske dårlig. Det evner ikke å presentere informasjon på en lettfattelig måte, er dårlig til å forklare hvordan ulike ferdigheter og elementer i spillet påvirker hverandre, og gjør oppgavene du skal løse som «manager» vanvittig knotete. I tillegg har spillet en rekke feil som kombinert med det dårlige designet gjør at karriere-modusen er nærmest uspillbar.
Selve sykkelløpene fungerer stort sett som de skal. Rytterne lystrer når du gir kommandoer og selv om ikke alt er like intuitivt så fungerer løpene som de bør. Noen ganger tøyser dog kameravinklene det til litt slik at man mister oversikten, og som i tidligere versjoner av spillet så skjer det rare ting når man endrer hastigheten på rittsimulasjonen.
Det beste med spillet er Pro Cyclist-modusen. Denne trekker frem de beste sidene av spillet, og benytter seg lite av de mange dårlige sidene. Dersom du er sugen på å begi deg ut på en karriere som digital sykkelmanager vil jeg anbefale deg å holde deg til denne, eller å bare kjøre enkeltritt, men det alene er ikke nok til at jeg kan gi noen varm anbefaling av dette spillet.
Kunne du tenke deg en motorsportvariant av Manager-sjangeren?
Til høsten kommer Motorsport Manager »
