«Games as a service» har blitt en stadig mer populær finansieringsmodell i spillbransjen. Målet er å holde på spillere i så lang tid som mulig, for eksempel gjennom hyppig lansering av nytt innhold eller små belønninger for de som logger seg inn hver dag.
Modellen støter imidlertid ofte på problemer når en oppfølger står for tur. Plutselig skal man over på et helt nytt spill, gjerne med forbedringer til grafikk og mekanikker, men på bekostning av spilleres fremdrift, tilhørighet og ikke minst spillets omfang.
Med Payday 3 har svenske Starbreeze Studio forsøkt å takle oppfølgernøtten – med blandet hell. Ut går ti år med utvidelser og polering på bankranseriens forrige spill, og inn kommer en opplevelse som akkurat nå er veldig tynn.
God start
Det begynner bra for Payday 3. Flere kjente fjes fra seriens tidligere innslag er på plass for å ta fra de rike og gi til de fattige. De fattige i dette tilfelle er Payday-gjengen selv, som har mistet alle pengene de rasket med seg sist gang.
Veien til både rikdom og hevn går gjennom innbrudd og tyveri av alt fra smykker og kunst til svære pengesekker fra ulike bankhvelv. Spillets fortelling er forglemmelig, men heldigvis får man skape sine egne historier i selve ransoperasjonen.
Hvert «heist» gir deg og opp til tre andre spillere et knippe forskjellige måter å takle jobben. Det kan være å snike seg inn en bakdør, stjele en adgangskode fra en telefon eller finne e-poster med sikkerhetskoden til VIP-rommet.
Jeg føler meg alltid som en ekte mestertyv idet jeg utforsker bygninger og legger strategier. Hvis jeg distraherer vakten kan du hacke overvåkningskameraet, mens tredjemann på laget dirker låsen og sniker seg inn døra til banksjefens kontor.
Tima og tilrettelagt, som Egon Olsen ville sagt.
Kaoset bryter løs
Selvfølgelig er det sjelden ting faktisk går etter planen. En sikkerhetsvakt snur seg plutselig eller et kamera ble glemt, og vipps er overraskelsesmomentet borte. Går alarmen, blir det fullt kaos. Ikke bare får man politiet på nakken, men ofte forsvinner også en stor del av verdisakene du ellers kunne rasket med deg.
Harddisker slettes, dører låses for godt eller personer som kunne ha hjulpet deg stikker av. Det straffer seg å bli tatt på fersken, og det svir alltid å se mengdene med penger du gikk glipp av når oppdraget er over.
Skyting er ikke like gøy som sniking, men mekanisk sett holder det i hvert fall et brukbart nivå. De forskjellige fiendene du møter på byr på ulike utfordringer, med noen som har skjold og andre som legger deg i bakken og grisebanker deg. Den kunstige intelligensen er riktignok ikke helt på topp, der politi ofte snur ryggen til eller flokker som sauer inn i rom der glemmer å fyre av våpnene sine. Jeg skulle også ønske at noen av dem tålte litt mindre juling, da selv 10-20 kuler ikke alltid er nok til å felle spillets skarpeste motstandsstyrker.
Mens åpen skuddveksling alltid bør anses som siste utvei, er det lettere sagt enn gjort når man først kommer i gang med Payday 3. Det tar en stund å låse opp nyttige egenskaper som å sette overvåkningskameraer ut av spill eller skremme sivile så de huker seg ned i stedet for å løpe etter hjelp.
Ting er litt bedre tilrettelagt for å snike seg rundt her enn i Payday 2 – for eksempel vil man eskorteres bort fra private områder i stedet for at vakter automatisk begynner å skyte – men fortsatt får man veldig lite hjelp på snikefronten. Nesten alt av egenskaper man kan tilegne seg gjennom progresjonstreet handler om bedre skyting, mer effektive eksplosiver eller overlevelse i skuddvekslingene. Greit nok ettersom dette tross alt er et skytespill, men hvorfor blir jeg da så ofte straffet med dårligere utbytte av å trekke frem våpen?
I det store og hele er progresjon i Payday 3 svært lite tilfredsstillende. Ta for eksempel våpenbutikken, som bugner av pistoler, hagler og rifler. De koster gradvis mer og mer penger, men hvert våpen krever også at du når et bestemt erfaringsnivå (eller Infamy Level) for å låse det opp. Og det å stige i gradene tar gruelig lang tid.
Venter på mer innhold
Etter å ha spilt gjennom alle oppdragene i Payday 3 to ganger – tre ganger for noen av dem – er jeg på erfaringsnivå 22. Jeg har låst opp fem nye våpen. Maksgrensa for spillet akkurat nå er 150.
For å låse opp alt vil jeg altså måtte utføre samtlige oppdrag 14 eller 15 ganger, og det er utrolig lite fristende. De åtte oppdragene som er i spillet ved lansering er artige nok første gangen, men har langt ifra nok variasjon til å være spennende to, tre eller fire ganger.
Også denne gangen har Starbreeze lovet nye oppdrag gjennom sesongpass. Fire utvidelser skal lanseres i løpet av de neste 12 månedene, og jeg forventer at ting vil bedre seg på innholdsfronten etter hvert som årene går.
I mellomtiden finnes det raskere måter å stige i gradene, og andre spillere vil utvilsomt finne mer effektive løsninger enn hva jeg har gjort. For eksempel kan man utføre spillets hundrevis av utfordringer, som varierer fra å fullføre oppdrag på høyere vanskelighetsgrader til mer kjipe ting som å «skli 5000 meter».
Den beste variasjonen akkurat nå får man gjennom de du velger å spille med. Med vennegjengen samlet er alt mer spennende, enten det er planlegging, transportering av tyvegods eller skuddvekslinger.
Det går an å spille helt alene, men de datastyrte figurene du får med deg fungerer stort sett bare som ekstra våpen når alarmen går og ikke til noe annet. Å hoppe inn sammen med totalt fremmede via matchmaking-systemet er også en stor risiko – både fordi det er mer klønete å legge planer og fordi enkelte bare stormer inn med geværet hevet og spolerer alt.
Konklusjon
Payday 3 fortsetter i fotsporene til seriens eldre innslag, med bankran og god samarbeidsmoro. Det er gøy å legge og iverksette planer, og se hvor mye ugagn man får stelt i stand før alarmen går.
Snikingen har fått seg en liten oppgradering sammenlignet med Payday 2, men fokus for både egenskaper og våpen er dessverre fortsatt rettet mot skuddvekslingene. Disse er ikke like underholdende, og jeg kjenner alltid mer på skuffelse enn spenning hver gang politi og spesialstyrker blir tilkalt.
Det er selvfølgelig urettferdig å sammenligne et nytt spill med et som har vært ute i ti år, men på innholdsfronten er Payday 3 et stort steg bakover fra forgjengeren. Her er åtte oppdrag som er kule nok første gangen, men som ikke har nok variasjon til at det frister å spille dem igjen. Progresjon kunne med fordel også gått mye raskere, slik at man ikke må gjenta de samme oppdragene haugevis av ganger bare for å låse opp ett nytt våpen.
Payday 3 blir derfor ikke noe mer enn et brukbart utgangspunkt, mens vi venter på at Starbreeze skal hive inn mer innhold i månedene og årene som kommer. Er du usikker på om dette er spillet for deg kan det lønne seg å vente til spillet får mer kjøtt på beinet, men samtidig vil kommende utvidelser kreve at du åpner lommeboka.
Payday 3 er ute nå, for PC (testet), PlayStation 5 og Xbox Series X/S. Det er også tilgjengelig uten ekstra kostnad via abonnementstjenesten Game Pass.
