Da Nintendo kunngjorde Nintendo Switch og spill som skulle komme til den nye konsollen i januar måned tidligere i år, var det ett spill som skilte seg ut i hvor annerledes det så ut sammenlignet med de andre, men samtidig hvor kjent det virket for tilhengere av japanske rollespill av en litt eldre årgang.
Dette spillet, som utvikles av Square Enix og deres utviklerteam som blant annet står bak Bravely Default, går foreløpig under navnet Project Octopath Traveler, med planlagt slipp en gang i løpet av neste år. For noen uker siden fikk vi noe overraskende en gratis demo tilgjengelig i Nintendo eShop, og dermed har vi allerede fått et velkomment møte med hva som ser ut til å kunne bli et aldeles glimrende rollespill.
Pikselgrafikk 2.0
Den visulle stilen i Octopath Traveler er ikke til å ta feil av. Referansene er uten tvil klassiske japanske rollespill av typen Breath of Fire, Secret of Mana, Golden Sun og selvfølgelig Final Fantasy-spillene opp til Final Fantasy VI.
Selv om dette er pikselgrafikk av den klassiske sorten, er det ingen tvil om at Octopath Traveler ser mye bedre ut enn spillene som her brukes som inspirasjon. HD og pikselgrafikk har vist seg å være en temmelig slående kombinasjon – se for eksempel på spill som To the Moon, Shovel Knight og Owlboy.
De fleste japanske rollespillserier i dag har gått vekk fra den todimensjonale pikselgrafikken, så det er nettopp uavhengige spill som har holdt liv i denne visuelle uttrykksformen mens den visuelle stilen i sjangeren har gått i en mer filmatisk retning.
Uansett er det lett å se hvor visuelt slående dette spillet er. De sjarmerende pikselmodellene er plassert i detaljerte, fargerike og ikke minst veldig varierte miljøer. I løpet av den rundt én time lange demoen er vi innom en middels stor by, et underjordisk tunnelsystem, en ørken, et fjellpass og en landsby – og alt sammen er utformet med stor detaljrikdom.
Spesielt lyssetting og hvordan lys kaster skygger blir brukt på veldig virkningsfult vis i løpet av denne første timen. Slik variasjon og detaljer i omgivelsene er en av mange ting som gjør at man bare vil spille videre og oppleve mer av denne spillverdenen.
Modige kvinner, slemme menn
Det store salgspunktet til Octopath er at man står fritt til å velge hvilken rollefigur man skal begynne å spille som. Som navnet tilsier, kan man velge mellom åtte rollefigurer, som visstnok alle har sine helt egne historier, men veiene deres vil krysses i løpet av spillets gang. Det er ukjent om man kan velge hvem man spiller som til enhver tid, eller om man holder seg til en rollefigur helt til spillet bestemmer at du skal spille som en annen.
I denne demoen har man valget mellom danseren Primrose og eventyreren Olberic. Primrose har en temmelig tragisk bakgrunn, hvor familien hennes ble drept av tre ukjente menn mens I mellomtiden har hun vært en eksotisk danser på noe som minner om et bordell, og danset som en eiendel til den mest ekstremt usympatiske og ekle bordelleieren Helgenish. Hvorfor hun i mellomtiden har bestemt seg for å bli en eksotisk danser, kan man kanskje undre seg over. Muligens er det for å komme tettere på alt som kryper og går av slemme menn i denne verdenen. Innehaver av bordellet, og Primroses «eier» Helgenish er et kapittel for seg selv, og en slags sammensurium av alle negative menneskelige kvaliteter som ofte assosieres med menn.
Om ikke akkurat direkte relaterbart for meg pesonlig, var det Primrose sin historie som var klart mest interessant, så første gjennomspilling ble med henne. Med unntak av spillet litt for ofte føler for å presisere at hun er en danser, er Primrose en interresant rollefigur med et tydelig mål. Hun viser seg å være beintøff og smart, men samtidig sympatisk. I aller høyeste grad en kvinnelig hovedrolle tilpasset det moderne spillandskapet – noe som umiddelbart gjør Octopath et mer interessant spill.
Glimrende balansert kampsystem
Octopath har et tydelig gjennkjennelig turbasert kampsystem med noe nye vendinger. I demoens eneste sjefskamp, som er ulik for de to rollefigurene, blir man virkelig testet på om man i løpet av de få kampene opp til dette punktet har forstått kampsystemet. Denne kampen er nemlig ikke en myk, enkel innføring, men en real test.
Det settes i det veldig pris på at spillet krever at spillere kan mekanismene på alvor; dersom man kontinuerlig benytter sine sterkeste angrep uten å ta hensyn til fiendenes svakheter for å låse dem fast, bruke statusforbedringer og variere mellom fysiske angrep og magi, vil man bli straffet veldig hardt.
Det tok noen forsøk før jeg til slutt beseiret sjefsbeistet. Først virket det som om den hadde alt for mye helse, da jeg gikk tom for medisin uten å tilsynelatende være i nærheten av å seire. Det jeg egentlig skulle gjøre, var å finne sjefens svakhet, slik at den ble låst og dermed mistet turer den egentlig skulle ha brukt til å skade deg. Man må altså motstå fristelsen til å bare angripe, og heller tenke taktisk, og dette sørger spillet for å lære deg fra første øyeblikk, i stedet for å vente til halvveis ut i form av en latterlig vanskelig sjefskamp (ja, jeg tenker på deg, Kraken fra Golden Sun).
En kommende stjernekomponist?
Når det gjelder musikken, var det også her fristende å trekke paralleller til de spillene som mest sannsynlig har inspirert Octopath, men samtidig føler jeg at musikken her er mer enn god nok til å stå på egne ben. Musikken er rett og slett nydelig, med stor variasjon bare innad denne korte demoen, med minneverdige melodiske motiver som står i perfekt stil til landskapene og situasjonene man opplever underveis. Musikken er rett og slett så god at jeg allerede nå ønsker å hoppe tilbake til demoen for å høre den igjen.
Interessant nok er det ikke en av de vanlige mistenkte som her bidrar med musikken, men forholdsvis unge og ukjente Yasunori Nishiki, og dette har vært et meget godt valg. Ikke et eneste vondt ord om briljante veterankomponister som Motoi Sakuraba og Nobuo Uematsu, annet enn at de har lydlagt veldig mange spill, slik at stilene deres begynner å bli temmelig gjenkjennelig. Nishiki er åpenbart inspirert av komponister som Uematsu og Yasunori Mitsuda, men har likevel en unik, forfriskende stil.
Det er veldig hyggelig at en såpass fersk komponist får bryne seg på et ambisiøst spill som dette. Med tanke på hvor stort Octopath Traveler kan ende opp med å bli, kan vi ende opp med et virkelig mesterverk av et lydspor, som da vil være signert en av de som virkelig kan bli en av de nye, store stjernekomponistene fra Japan.
Konklusjon
Octopath Traveler kan bli mektig, det kan bli minneverdig, og dette kan bli et meget godt spill. Demoen vi alle har fått spill den siste tiden, legger opp til et digert eventyr med sterke rollefigurer hvis historier møtes, knyttes på kritiske punkt i plottet – akkurat som det glimrende «møtet» mellom rollefigurere fra det første og andre spillet i Golden Sun-serien. Det er mulig du aldri har rørt den serien, men om det er noe jeg husker fra Golden Sun, er det at møter mellom rollefigurer som har hatt sine egne reiser og mål, kan skape meget kraftfulle øyeblikk.
Som nevnt er det ikke mye spilletid vi har fått så langt, med rundt tre timer spilling hvis man spiller demoen som både Primrose og Olberic. Likevel er nesten ingen ankepunkter å finne i det ved har sett så langt, så det er med andre all grunn til å være positiv til hva som ser ut til å bli et nydelig, storslagent og tematisk viktig rollespill.
Vi vil definitiv få en herlig gjennoppliving av klassiske japanske rollespill, men samtidig et spill som tør å ta opp uvanlig tung tematikk til sjangeren å være. Alt ligger til rette for et JRPG av aller høyeste klasse, så det er bare å begynne å glede seg.
Demoen til Project Octopath Traveler er tilgjengelig i Nintendo eShop på Switch. Spillet skal slippes i sin helhet i løpet av neste år.
I mellomtiden anbefaler vi at du bruker Switchen din til å spille spill som Mario+Rabbids: Kingdom Battle og Mario Kart 8 Deluxe.
