Anmeldelse

Immortals of Aveum

Heseblesende kaotisk magimoro

Immortals of Aveum slipper ikke foten av gassen, og det er helt greit.

EA

Hva får du hvis du blander førstepersons skytespill, magiske angrep tatt rett ut av en trollmannsduell i Harry Potter og en god dæsj med Ryan Reynolds-aktig humor og dialog. Joda, Immortals of Aveum er ikke så langt unna svaret du kunne ha landet på.

Og selv om denne blanding kanskje høres ut som et sammensurium av ting som ikke går ihop, så fungerer det overraskende godt sammen.

Magi som ødelegger

Du spiller som Jak, en pratsom og etter hvert ganske likandes fyr. Jak bor i Selen, en by i landet Lucium. Lucium bobler over av magi, og det er nettopp kampen for å kontrollere kilden til all magien som har ført til at landet i lang tid har vært i krig. Krigen kalles til og med «Everwar», så lenge har det pågått. Nå er det to nasjoner igjen, og det tar ikke lang tid før helten vår befinner seg midt i senter av hendelsene.

Kampene er kule!

Han er en «Triarch», en av veldig få som kan bruke alle tre typer magi. Magien er nemlig delt opp i blå, rød og grønn magi, alle med sine egne styrker og svakheter. De sterkeste magikerne kalles «Magnus», men selv her har de sterkeste kun tilgang til en type. Vår helt er annerledes, og ikke mange andre er som han. Det gjør at du fort hives inn i en konflikt veldig mye større enn de dagligdagse problemene Jak har vært vant til.

I starten var jeg ikke helt sikker på om jeg likte rollefigurene og tonen i spillet. Det er en god miks av humor og alvor, og kjappe kommentarer og humoristiske innfall går hånd i hånd med mer dramatiske problemer. Men utover i spillet blir jeg mer glad i figurgalleriet, og jeg synes historien driver godt fra start til slutt – som tok meg drøyt 16 timer. Ikke forvent en dyp, saktegående og alvorlig historie som gir deg en dypere innsikt i meningen med livet, eller noe i den retningen, da blir du nok skuffet. Tenk mer en god, underholdende popcorn-film som er laget for nettopp det, å underholde. Dette er ikke verdens beste, eller mest originale historie, men den er bra nok, og den flyter bra gjennom alle spillets kapitler.

Spillet er tidvis veldig pent å se på.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Mye er takket være det varierte rollegalleriet, og veldig bra stemmeskuespill fra hele rekken. Det som blir fortalt av historie blir gjort så med kvalitet, og det er mange kjente, veletablerte skuespillere på rollelisten i Immortals of Aveum.

Mye action

Pene omgivelser.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Det er mye action, og det er aldri langt til neste sammenstøt med fiender i spillet. Og det er bra, for dette er rett og slett skikkelig moro. Som en «Triarch» har Jak tilgang til alle tre typer magi, og du kan fritt velge hvem du vil bruke til enhver tid. Rød er best i nærkamp, grønn er kjappere og bedre på halvdistanse og mot raske fiender, mens blå er best på avstand. Det å tilpasse hvilken magi du bruker til fiendene og utfordringene du møter er helt essensielt. Det er kaotisk og vanskelig i starten, men det læres fort, og det blir etter hvert et kontrollert og morsomt kaos.

Fiendene dine utvikles med deg, og byr på stadig større utfordringer underveis. Og noen fiender er sterkere eller svakere mot visse typer magi, som gjør at du er helt nødt til å variere og tilpasse deg hvem du møter. Det samme gjelder talenttreet, der du kan investere poeng i de tidligere nevnte tre magitypene. Jeg spesialiserte meg i starten på en type, men fant fort ut at jeg hadde mer hell med å justere det litt, og i hvert fall investere noen poeng i alle de tre typene.

Det finnes mange landskapsutfordringer i spillet.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Sammen med våpen og annet utstyr som kan oppgraderes, og gi bonuser til forskjellige egenskaper og evner, så finnes det absolutt rom for å tilpasse og lage en spillestil som passer det du vil.

At kampene skjer fra førsteperson synsvinklel bidrar til kaoset, men det er samtidig skikkelig kult når du får det til å flyte. Det å bytte mellom de ulike magitypene, kontrollere fiendene med en magisk lasso, kaste noen sterkere angrep mot en gruppe du har sugd sammen et annet angrep og se alle falle var noe jeg aldri ble lei. Og følelsen av å få nye angrep, bli sterkere og feie ned større og vanskeligere fiender var til stedet gjennom hele spillet.

Teknisk kaos

Dessverre halter spillet litt teknisk – foreløpig i hvert fall. Vi har fått tidlig tilgang til spillet, og jeg vet at det kommer mange forbedringer i en oppdatering på slippdato. Men uansett så har jeg hatt så mange tekniske problemer med spillet på PC at jeg ikke kan unnlate å skrive noe om det. Jeg håper mye blir rettet med oppdateringen, og jeg kommer til å oppdatere anmeldelsen etter å ha testet for å se om det blir forbedret mye.

N64 eller siste generasjon?
Gøran Solbakken/Gamer.no

Bildefrekvensen er ekstremt ustabil, selv med et godt verktøy for å tilpasse grafikkinnstillinger etter maskinvaren du har. Jeg så svingninger på 30-40 bilder i sekunder alt avhengig av hva som skjedde eller ikke på skjermen. Spillet kunne fryse til nesten stillstand til tider når områder lastet inn. Det har kræsjet flere ganger, samt at videosekvenser og andre ting ikke har fungert som det skal. Teksturer som ikke laster inn skikkelig gjør at spillet av og til kan minne mer om GoldenEye på Nintendo 64 enn et høybudsjettsspill i 2023.

Varierende kvalitet på teksturene.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Utviklerne er klar over problemene, og sier at mye skal fikses i nevnte oppgradering før slipp. Men slik spillet var i den versjonen jeg har spilt så ville dette vært et stort minus.

Når det fungerer, og ting går som smurt, så er det en fryd for øyet. Det er fargerikt, kampene flyter i et høyt tempo, og verdenen er både pen og variert. Hovedfigurene i spillet ser også stort sett bra ut, men en klar likhet til skuespillerne bak, mens mye av de andre figurene godt kunne vært pusset opp litt.

Konklusjon

Immortals of Aveum er et underholdende spill, og til tross for at jeg var skeptisk til både kamper, historie og rollefigurer de første timene, så vokste spillet gradvis på meg. Jeg lo av vittige kommentarer, kampsystemet falt på plass og jeg hadde det rett og slett skikkelig moro.

Hjem, kjære hjem.
Gøran Solbakken/Gamer.no

Nei, det er ikke det aller beste spillet som har kommet. Ikke i 2023, og kanskje ikke engang denne måneden. Men det skal vanskelig la seg gjøre å ikke finne noe underholdning i de raske, hektiske kampene, godt skuespill og en morsom historie med god driv. Så får det være at utstyrssystemet ikke har så mye dybde, eller at dialogen er litt «cheesy» og teit.

Jeg koste meg med et helt perfekt spill, som overhodet ikke er perfekt på noen som helst måte. Noen ganger er ukomplisert, teit action og moro akkurat det jeg trengte. Og der leverer Immortals of Aveum i bøtter og spann.

Immortals of Avenum slippes til PlayStation 5, Windows (testet) og Xbox Series X/S 22. august.

7
/10
Immortals of Aveum
Ukomplisert, teit action som underholder fra start til slutt.

Siste fra forsiden