Øving gjør mester
Verdenen kan man utforske i skoene til de tre hovedpersonene, som stort sett alltid er tilgjengelig for en heisatur. Man skifter fritt mellom disse ved et enkelt tastetrykk, og hopper da inn i kroppen til vedkommende. Hver av de tre personlighetene har egne oppdrag de kan utføre, noe som gjør at spillet lettere kan svippe innom en drøss av tema, uten at det føles unaturlig.
«Gangbanger»-alibiet Franklin dypper for eksempel lilletåa i gjengkriminalitet. Eks-tyv og filmelsker Michael blir storøyd av tanken om å jobbe med et regissøridol. Ustabile Trevor kan på sin side slakte en hel gjeng med brødre fordi de truer hans monopol på amfetaminproduksjon. Ved å splitte opp disse tre så radikalt, og ved å gi spilleren muligheten til å bytte mellom disse, har Rockstar greid å lage et spill som aldri blir ensporet, men som i stedet blir seriens mest varierte pakke.
I tillegg har de tre figurene ulike ferdigheter som blir bedre i løpet av spillets gang, slik som skyting, håndtering av fly, utholdenhet og bilkjøring. I utgangspunktet er enkelte mer egnet til noen oppgaver enn andre. Franklin er for eksempel en kløpper bak rattet, mens Trevor ikke har kondisjon i det hele tatt. I det som er et gufs fra San Andreas-fortiden blir disse ferdighetene bedre ved bruk og trening, så alle tre kan bedre seg på sine svake områder.
Oppå dette kommer et sett spesialferdigheter. Her har Rockstar nok en gang knabbet fritt fra tidligere spill – i dette tilfelle Red Dead Redemptions «Dead Eye»-modus og Max Payne 3s «bullet time». Michael har evnen til å sakke tid for å plante skudd mer presist, Franklin får en tilsvarende ferdighet for presis og smidig bilkjøring, mens Trevor blir klin kokos og tar mindre skade i tillegg til å yte mer.
En bankraners drøm
Spesialferdighetene kommer til sin rett særlig i de mange bankransoppdragene. Her samles trekløveret for å planlegge og gjennomføre spektakulære ran, som snytt ut av en heist-film. For å få gjennomført dette med maks hell må planleggingsfasen sitte som et skudd – hvilken fluktbil, og hvilke hjelpere man tar med seg har også noe å si.
Sistnevnte element er for øvrig et ganske kult tilskudd som lar spillere dra nytte av folk man møter på strabasene i Los Santos. Disse vil også ha en bit av ransutbytte, og jo bedre de er, jo mer krever de.
Ingen burde bli overrasket over at Grand Theft Auto V virker å bli Xbox 360 og PlayStation 3s svanesang.
Hvilken fremgangsmåte man velger å gå for under planleggingsmøtet kan også endre ranet drastisk. Er det best å gasse ned butikken med sovemiddel, for så å meske seg i juveler, eller er det best å bryne seg på en mer direkte metode? En heidundrende actiontur blir det uansett, og gøy er det, selv om det ikke er fullt så dynamisk som det gir seg ut or å være.
Trekkoppkonsoll
Ingen burde bli overrasket over at Grand Theft Auto V virker å bli Xbox 360 og PlayStation 3s svanesang. Når man racer gjennom Los Santos’ gater, kaprer en jumbojet, eller dukker under havoverflaten å jakt etter godbiter er det vanskelig å ikke bli imponert av hva Rockstar greier å presse ut av de snart åtte år gamle konsollene.
Likevel skimter man av og til utmattelse fra konsollens side. Her og der tar bildeoppdateringsfrekvensen seg et lite dykk, men det er langt fra graverende. Verst er det nok ute på havet, i en ubåt som veksler mellom å være under og over vann.
På animasjonsfronten overbeviser Grand Theft Auto V godt, særlig i de følelsesladde ansiktene i mellomsekvensene. Det er ikke det beste vi har sett på spillfronten, men så har Rockstar også tryllet frem helt sømløse overganger fra triksebagen, noe konsollgrafikkgiganter som The Last of Us bare kan drømme om.
Om sandkassen skulle finne på å ta turen til Windows, PlayStation 4 og Xbox One er jeg ikke i tvil om at ting kan bli hakket bedre, men slik det står seg nå er dette noe av det mest imponerende jeg har sett på en konsoll.
Konklusjon
Man kan greie i det uendelige om sandkassespill – om de små systemene som hver for seg enten fungerer eller ikke fungerer, om det store arealet som kan utforskes og om det mekaniske grunnlaget. Og joda, alt dette er viktig, men det viktigste av alt er en levende verden, befolket av interessante steder og personer som oppfordrer til spennende gjøremål.
Det lykkes Grand Theft Auto V med til de grader.
Takket være godt manus, interessante oppdrag og en bunnsolid skyte- og kjøremekanikk blir det aldri kjedelig. Selv etter over to sider med tekst er det mange detaljer, finurligheter, og minispill jeg ikke har nevnt, og selv etter godt over tretti timer med spilletid er det en god del jeg ikke har sett enda.
Nytolkingen av San Andreas har klatret seg til toppsjiktet over tumleplasser i spillmediet. Der massive verdener ofte druknes i halv-labre gjøremål og kvapsete mekanikker, har Rockstar greid å presse inn så mye godt i denne pakken at jeg ikke ser for meg at jeg blir lei med det første.
Grand Theft Auto V kommer til Xbox 360 (testet) og PlayStation 3 den 17. september. Vi fikk tilgang på spillet tidlig, mot at vi ikke tok egne skjermbilder fra spillet. Bildene i anmeldelsen er offisielle bilder levert av Rockstar. Vi mener de er representative, selv om de er en del skarpere enn realiteten.
