PARIS (Gamer.no): 150 pressefolk fra hele Europa, inkludert Gamer.no, var samlet på Grand Palais i den franske hovedstaden for å teste Nintendos neste flaggskip som slippes 5. juni.
Her er våre inntrykk etter å ha prøvd Nintendo Switch 2 og en rekke spill.
Konsollen
Vi visste allerede at Nintendo Switch 2 ville ha en større skjerm enn forgjengeren, og det merkes umiddelbart. Solen skimrer gjennom store vindusflater i den historiske bygningen, men skjermstyrken er kraftig nok til at det ikke oppleves som et problem.
Designmessig har Nintendo gjort få kontroversielle endringer, og beholder formfaktoren til forgjengeren i svært stor grad. Den er ganske lik å holde som Switch 1, som betyr at du i bunn og grunn holder noe hardt, flatt og ikke veldig ergonomisk. Vi skulle gjerne sett at Nintendo hadde gått for en mer avrundet variant som hadde ligget mer behagelig i håndflaten, slik som for eksempel Valves Steam Deck.
Nintendo hadde rigget til titalls skjermer og det var mulig å prøve det meste både som håndholdt og koblet til store skjermer i lokalet. Det var ikke mulig å utforske selve dokkingstasjonen, men det er naturlig å tro at denne er like intuitivt som tidligere, med mulighet for å plukke opp og putte ned maskinen etter eget ønske.
Flere undertegnede har snakket med har omtalt Switch 2 som en slags håndholdt Xbox Series X, hva gjelder maskinkraft, og selv om det blir vanskelig å konkludere noe basert på veldig skreddersydde demoer som den i Paris, så er det ingen tvil om at det er kraft under panseret her.
Raske ladetider, grafisk vakre figurer og omgivelser og jevnt over et meget godt førsteinntrykk av hva Nintendo Switch 2 kan prestere ytelsesmessig. Mer om dette under spillseksjonen av artikkelen.
Mer kontroll(er)
Den nye Pro-kontrolleren sitter som et skudd, og denne skribenten sliter med å kunne si veldig mye om forskjellene mellom Pro Controller for Switch 1 og Pro Controller for Switch 2. Det mest åpenbare er at de har kostet på seg litt hvitmaling på den ellers svarte overflaten. Og så føles den, kanskje, muligens, enda litt bedre i hånda en sin bror. Kanskje.
De nye sidespakene, Joy-Con 2, er også blitt større, og ligger bedre i håndflaten til undertegnede. Det sagt, så er det fortsatt ikke en anbefalt måte å spille på; det vil nok alltid oppleves noe unaturlig å bruke én Joy-Con (uansett generasjon) som en fullverdig håndkontroller.
Etter å ha flippet, klemt og trykket på maskinen i en liten evighet, er det på tide å teste det magnetiske festet til sidekontrollerne. Dette er i seg selv ingen revolusjon, all den tid blant annet Apple har i mange år hatt en lignende funksjon med sine MagSafe-ladere på utvalgte bærbare maskiner. Men det funket da, og det funker nå, akkurat som en kan forvente. Det er grunn til å tro at fenomenet med fastlåste og ødelagte Joy Con-kontrollere på grunn av brukerfeil vil forsvinne med de nye magnetiske festene.
De nye festene gjør også at selve konstruksjonen føles mer robust. Uten skinnene og duppedingsene som lar deg ta dem av og på, så blir det følgelig mindre slark. Dette, sammen med den større skjermen og de litt større knappene, gjør at Switch 2 oppleves som en mer moden og moderne Nintendo-konsoll. Som strengt tatt bare skulle mangle når den kommer åtte år etter forgjengeren.
Og apropos gamle Nintendo-maskiner så var det også mulig å teste de annonserte GameCube-spillene som slippes til lansering for de som har et Nintendo Switch Online-abonnement. Undertegnede var ekstra spent på hvordan Nintendos nye, gamle GameCube-kontrollere ville bli, og en foreløpig rask konklusjon er: Akkurat som tilbake i 2001. Heldigvis. Det er samme formfaktor, samme fargekode (indigo) og samme fantastiske følelse i hendene. Foruten en ekstra C-knapp subtilt plassert litt bortgjemt, oppå kontrolleren, og en litt lettere vekt.
Spillene
Til syvende og sist er det spillene som gjør Nintendo til Nintendo, og det var mulig å prøve et imponerende antall forskjellige spill fra både Nintendo selv og tredjepartsutviklere i Paris torsdag.
Mario Kart World
Det første spillet som ble testet var Mario Kart World, som vi nå vet at blir lansert sammen med konsollen 5. juni. Større kjørebaner, enda flere figurer (sjåfører?) og for første gang på veldig lenge noe faktisk nytt fra Nintendos mest populære racingspill.
Det ser slående vakkert ut, og med den grafiske stilen Nintendo har lagt seg på for denne serien er det nesten så en begynner å lure på om mer maskinkraft vil ha så mye å si. Det er fortsatt ikke så langt unna Wii U-versjonen av Mario Kart 8, visuelt sett.
Det føltes heller ikke som noe voldsomt nytt da vi testet det. Foruten de nye innslagene på førersiden, og banene, så er det liksom suksessoppskriften på alle mulige trygge måter. Det at man kan «grinde» på gjerder og lignende var ikke noe som endret spillopplevelsen i noen særlig grad. Og det kanskje mest nyvinnende med World, åpen verden-utforskingen som spillet tilbyr, var ikke mulig å teste i Paris.
Med tanke på salgssuksessen som er Mario Kart 8 og Mario Kart 8 Deluxe – og DLC-pakker – så er det kanskje ikke rart at Nintendo ikke snur opp-ned på denne formelen.
Donkey Kong Bananza
Det neste spillet vi fikk teste var sommerens kanskje største overraskelse, et nytt 3D-spill med Donkey Kong i hovedrollen for første gang siden Nintendo 64 (!)-dagene. Vi ble slengt inn i starten av spillet, og etter et par introscener så slo bokstavelig talt Donkey Kong seg inn på skjermen.
Verden er sjarmerende, Donkey Kong er tydelig mer animert og uttrykksfull enn på lenge, og nesten alt kan knuses. Vi snakker krystallbananer, fiender, bakken, veggene og mer til. Det er en historie her, men for å være helt ærlig så var det en større interesse for å finne ut hva som ikke gikk an å knuse, så denne skribenten mistet litt fokuset i løpet av økten. Til sammenligning med Mario Kart World ser ikke DK-spillet alltid like lekkert ut, nettopp fordi du kan grave deg ned i ingenting og må således ha hjelp fra usynlige vegger for å finne veien tilbake. For alle som kan tenke seg Minecraft på steroider med krystallbananer som valuta, så kan det være verdt å sjekke ut Donkey Kong Bananza senere i sommer.
Metroid Prime 4: Beyond
Dagens store høydepunkt kom da det var klart for å teste Metroid Prime 4: Beyond. For dem som ikke ble solgt da de så Switch (1) Direct-sendingen fra forrige uke, så fortvil ikke: Dette spillet ser griselekkert ut. Man sitter igjen med følelsen av at Metroid Prime-serien endelig har fått maskinkraften den fortjener, til tross for at det så, og fortsatt ser, ganske så lekkert ut på GameCube. Etter å ha testet to spill med en vesentlig mer «barnevennlig» stil, klarer Metroid Prime 4 elegant å vise hva maskinen kan få til med mer, tør jeg si det, realistisk grafikk.
En kan lure på om dette spillet har vært klart en stund, og at Nintendo bare har finpusset og perfeksjonert det visuelle. Det er mulig å spille gjennom åpningsscenen fram til og med første sjefsfiende, og det er intet mindre enn en fryd å styre heltinnen på nok en fremmed og fiendtlig planet.
Vi testet spillet med to Joy-Con-kontrollere, og det var når som helst mulig å putte den ene kontrolleren ned på bordet som en datamus og spille det som et mer klassisk førstepersonsskytespill. Veldig sømløst og smidig.
The Legend of Zelda: Breath of the Wild (Switch 2-versjon)
Breath of the Wild er et yndet diskusjonstema i Gamer.nos redaksjon, og det er naturligvis mye spenning knyttet til akkurat denne nye, gamle utgaven.
Vi fikk fem minutter i håndholdtmodus og fem minutter på storskjermen, og kunne raskt konkludere at den visuelle oppgraderingen er merkbar.
Der hvor BotW før kunne se ut som en oljete badematte med noen få gresstuster strategisk plassert, og kvistete trær med blader som popper inn og ut, ser dette ut som en faktisk grønn slette med frodig vegetasjon. Det blir meget interessant å gjøre en mer detaljert sammenligning når vi får de to maskinene side om side.
Konklusjon
På tross av likheter i både navn og design så er det lett å se at det har skjedd veldig mye på innsiden av Nintendos nye hybrid. De grafiske forbedringene kommer tydelig fram i Mario Kart World og Metroid Prime 4, og ikke minst i nyutgaven av Breath of the Wild. Donkey Kong-returen trigger interessen, selv om det foreløpig er for tidlig å trekke noen konklusjoner.
Skjermen er stor, lyssterk og innbydende og godt pakket inn av en konstruksjon som føles mer fast, stram og high-end. Dette holder til et nytt Zelda, et nytt Mario og som vi har fått erfare i dag, et nytt Metroid. For første gang siden GameCube har denne skribenten ingenting å utsette på musklene en ny Nintendo-konsoll kommer med til lansering.
OLED-skjerm hadde vært fint, og Nintendo kunne gjerne vært enda mer vågale når det kommer til utformingen og spesielt hvordan Switch 2 ligger i håndflatene. Du skal nok ikke se bort ifra at det kommer til å selges flust av diverse dingser som skal gjøre konsollen enda mer behagelig å holde i over lengre tid.
Norsk pris er ikke offentliggjort ennå, men det er naturlig å gjette at konsollen vil koste mellom 5 og 6 000 kroner. Og da vil naturligvis forventningene være høyere enn en åtte år gammel forgjenger som kostet 3 600 kroner på lansering.
Det er ikke noe revolusjonerende, men Nintendo har tatt noe som har funket og forbedret det på de fleste områdene. Når det tilsynelatende også er flust av både første- og tredjepartsspill både til lansering og i tiden fremover, så ser det unektelig bra ut for store N.
