Fra Zero til Hero

Dota 2 ble offisielt utgitt som et ferdig spill 9. juli 2013. Dermed avsluttet Valve en 2 år lang periode med betatesting.

Under betaen rakk det å bli kåret til årets spill i flere medier, og satte rekord i antall aktive brukere samtidig på Steam, med over 300 000 pålogget i mai dette året. Mange store og små turneringen blir holdt, og Dota 2 regnes for å være et av de største spillene innen e-sport.

Tanken med denne artikkelserien er at jeg hver uke skal gi en liten oppsummering av forrige ukes høydepunkter, hva som gikk bra og hva som gikk dårlig. Dota 2 er et stort spill, det er bokstavelig talt over 100 helter å lære seg, og det vil ta mange timer før jeg er i nærheten av noe som kan kalles utlært. Underveis tenkte jeg å dele erfaringene mine med leserne, slik at dere kan få et lite innblikk i hvordan det er å være fersking i Dota 2.

For ordens skyld vil jeg si at jeg spilte en del League of Legends for noen år tilbake. Dermed har jeg litt kunnskap om hvordan noen deler av et slikt spill fungerer.

Trening gjør mester?

Personlig har jeg brukt veldig lite tid på spillet mens det har vært i beta. Jeg testet et par kamper for lenge siden, skjønte ikke bæret og gav opp. Etter det har jeg latt det ligge, helt til spillet nå endelig er ute av beta. Da bestemte jeg meg for å gi det en skikkelig sjanse, for å se om alle de nesten-religiøse tilhengerne av spillet har rett, og at det faktisk er så bra som alle sier.

Når jeg startet bestemte jeg meg for å spille igjennom alle treningsoppdragene først, før jeg kastet meg til ulvene og onlinekampene. Mest for å ikke være helt talentløs, men også fordi jeg husket med gru all frustrasjon og forvirring fra de kampene jeg spilte for lenge siden.

Treningsoppdragene i Dota 2 er veldig bra og grundig. De tar seg god tid til å forklare hva som skjer, hvordan du skal gjøre ting og hvor du skal gjøre de. Utålmodig som jeg er satt jeg nærmest og trippet, og følte at jeg var altfor god til å måtte gå igjennom alle disse teite oppdragene. Jeg greide nesten å fullføre alle oppdragene, men tok en snarvei eller to underveis der tålmodigheten virkelig tæret på.

Dermed kom tiden for endelig å se hvor dårlig, eller god, jeg var i kampen med og mot andre spillere. Første kamp ble klar, jeg fikk valgt helt og logget inn i kampen. Fire av fem spillere på det andre laget logget av, og den kampen gikk rett i dass. Jeg har skjønt at man bare må regne med slike ting i et MOBA-spill.

Min første kamp

Den neste kampen regnes derfor som min første ordentlige kamp i Dota 2. Jeg valgte med Anti Mage, mest fordi han så kul ut, og hadde kule våpen i begge hendene. Målet for kampen var å fokusere på å få siste treff på krypene, som gir mer penger i kassa, og ikke dø veldig mange ganger.

Sånn gikk det:

1-17-2 ble sluttsiffrene mine. For de av dere som ikke har spilt Dota 2, så betyr det at jeg greide å drepe en motstanderne, ble drept 17 ganger, og var med å ta livet av to motstandere. I løpet av kampen kunne jeg nesten kjenne håret falle av hodet, motivasjonen stupte som en havørn mot bytte og både mus og tastatur ble nesten solgt til naboen. Stoltheten fikk en real ripe i lakken, og jeg vurderte en stund å avinstallere hele spillet.

Hvis jeg må trekke ut noenting som helst som var kanskje litt positivt fra denne opplevelsen, så var det at jeg fikk 91 sisteslag på krypene. Ikke akkurat imponerende for drevne Dota-spillere, men man tar det man får i en sånn situasjon.

Bedring i andre kamp

Jeg krummet nakken, og med selvtillit som en spissmus i kamp mot katten hev jeg meg i køen for en ny kamp. Denne gangen valgte jeg Shadow Shaman, en helt som gjør skade fra avstand. I min uvitenhet tenkte jeg at det kanskje er lettere når jeg kan holde meg litt lenger unna motstanderne.

Denne kampen gikk mye bedre. Laget mitt vant, helten var ganske så morsom å spille, og jeg endte til slutt på 4-6-14. Det var jeg ganske godt fornøyd med, spesielt med tanke på hvordan den første kampen min endte.

Deretter fulgte enda en marerittkamp, der vi ble regelrett knust av motstanderne. Etter drøye 20 minutter var kampen over, laget mitt hadde greid å få seks drap, men en av motstanderne våre greide over 20 alene. Det var omtrent like ensidig som om Mike Tyson skulle bokset mot Knerten.

Avstandshelt i fjerde kamp

Den siste kampen valgte jeg Ogre Magi, en annen helt som skader fra avstand. Denne gangen var det laget mitt, anført av en av mine medspillere, som viste det andre laget hvor skapet står. Etter 25 minutter var kampen over. Jeg endte opp med fire drap, døde tre ganger selv og sju assister. En helt grei kamp, selv om jeg glemte at jeg egentlig ville fokusere på sisteslag.

Etter den første uka med Dota 2 kan jeg trekke følgende konklusjoner:

- Jeg er skikkelig dårlig i Dota 2
- Læringskurven er enormt bratt
- 15 timer med spilletid er ingenting
- Jeg er skikkelig dårlig i Dota 2

Hvis det er noen der ute som vil være med å spille, legg igjen Steambrukeren din så legger jeg deg til. Jeg skal også prøve å streame noen kamper på Twitch, gitt at internettlinja fikser det.

Legg gjerne igjen kommentarer om dere vil ha mer eller ikke, og gi meg gjerne noen sårt trengte tips til hvordan jeg kan bli bedre.