Forbrukerrådet går hardt ut mot lootboks-praksisen i videospill i en ny rapport publisert tirsdag. Den 58 sider lange rapporten, kalt Insert coin, konkluderer med at noe må gjøres for å regulere lootboksene i spill – i ytterste fall foreslår de at praksisen forbys totalt.
Utnytter sårbare forbrukergrupper
Dette er lootbokser:
Lootbokser fungerer som forundringspakker – man betaler penger for å få en kiste eller pakke der man ikke vet innholdet på forhånd. Dette er først og fremst oftest kosmetiske gjenstander, men kan i enkelte tilfeller være kort eller gjenstander som påvirker selve spillingen, slik som oppgraderte våpen eller gir figurer litt bedre ferdigheter.
Rapporten viser til at lootbokspraksisen per i dag byr på villedende design, aggressiv markedsføring som presser frem salg, og misvisende informasjon om sannsynligheter som det ofte er vanskelig for forbrukere å forstå seg på. Algoritmene bak lootboksene er ofte tåkelagt, og bruken av virtuell valuta er med på å skjule hvor mye penger man bruker på å kjøpe disse forundringspakkene.
I tillegg peker rådet på at lootbokser bruker manipulerende virkemidler som henvender seg til barn og unge.
– Lootbokser har vært kilde til mange kontroverser opp igjennom årene, og det med rette. Gjennom vårt arbeid har vi sett at lootbokser utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet, benytte manipulerende mekanismer og profittere på sårbare forbrukergrupper, forteller Thomas Iversen – juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet i en pressemelding om rapporten.
I rapporten går rådet grundig inn på FIFA Ultimate Team i FIFA 22 og lootboksmekanikker i Raid: Shadow Legends for å sette lys på hvordan praksisen er problematisk og bruker teknikkene nevnt over.
LES KOMMENTAR OM FIFA ULTIMATE TEAM: Vi burde være forbannet over FUT, men har blitt vant til denne typen kynisme fra spillbransjen »
Foreslår grep – eller forbud
Forbrukerrådet påpeker at spillindustrien har sluppet unna mye av regulatorisk granskning til tross for hvor stor den har blitt. Det kan muligens skyldes at forretningsmodellene er vanskelig å forstå, eller at industrien fremdelels sees på som et nisjemarked for mange myndigheter.
Nå ber rådet, sammen med 20 andre forbrukerorganisasjoner i 18 land, om at nasjonale myndigheter og EU setter mer fokus på regulering og oppfølging av bransjen. De omtaler det som en koordinert aksjon.
Tiltakene som Forbrukerrådet foreslår er:
- Det må bli forbudt for spillselskaper å benytte seg av villedende og manipulerende design for å utnytte forbrukerne. Når forbrukere spiller må selskapene sikre at kjøpsavgjørelser ikke påvirkes i forbrukerfiendtlig retning på grunn av spillets design eller mekanismer.
- Alle kjøp i spill skal alltid opplyses i ekte/reell valuta. I det minste må prisen også opplyses i ekte valuta der virtuell valuta benyttes til prissetting.
- Beskyttelse av mindreårige: Spill som er tilgjengelige for mindreårige kan ikke inneholde lootbokser eller annet tilfeldig valgt innhold som kan kjøpes for ekte penger. Disse spillene må heller ikke inneholde «pay-to-win»-mekanismer.
- Økt gjennomsiktighet: forskere og myndigheter må ha tilgang på algoritmene og datasettene involvert i loot box-trekningene, for å kunne gjennomføre uavhengig forskning i allmennhetens interesse. Der selskapene bruker algoritmer til å påvirke forbrukeradferden må forbrukeren bli klart informert om dette. Informasjonen må i klart språk si hva algoritmene er trent til å oppnå og hvilke faktorer som inngår i beregningene. I tillegg må forbrukerne har mulighet til å bruke spillet uten at det skjer algoritmisk beslutningstaking som påvirker forbrukeradferden.
- Bedre og mer håndheving av lovverk: Forbrukermyndigheter må ha nødvendig ekspertise og ressurser til å kunne håndheve loven på feltet – for å beskytte forbrukere i digitale markeder. Forbrukermyndighetene må skal sikre at eksisterende og framtidige forbrukerrettigheter respekteres og overholdes også i spillindustrien.
Hvis disse tiltakene ikke løser problemene ber Forbrukerrådet om at myndigheter vurderer et forbud mot salg av lootbokser.
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen forteller til Gamer.no at regjeringen skal begynne å se på hvordan lootbokser best bør reguleres.
– Lootbokser og andre typer av lotterielementer og gambling i dataspill skal reguleres, og regjeringa vil starte arbeidet med å vurdere konkrete løsninger. Det er viktig å beskytte spillere, særlig de yngste, og derfor vil vi sammen med Barne- og familiedepartementet se på hva slags beskyttelse forbrukerne skal ha med hensyn til lootbokser og annen lotterivirksomhet i spill. Til den jobben trenger vi mest mulig kunnskap, og denne rapporten fra Forbrukerrådet er med på å gi oss mer innsikt i det arbeidet, sier ministeren.
Forbudt i Belgia – lov i Norge
Fremdeles i dag er det forskjellig tolkninger av hva lootbokser er, og om de reguleres eller ikke. I mange land handler det ofte om definisjonen av gambling, og hvorvidt lootbokser faller inn under de lovene som gjelder for de ulike landene.
Belgia er et av landene som har gått hardest til verks. I 2018 konkluderte myndighetene med at lootboksene i Overwatch, FIFA 18 og Counter-Strike: Global Offensive brøt med gamblinglovene i landet, og sørget dermed for at lootboksene ble nappet ut disse tre, og i etterkant samtlige nye spill som har kommet siden.
I Norge har lootbokser blitt undersøkt av det norske lotteritilsynet, men så langt har det ikke blitt lagt frem noen konkrete forslag til regulering. I 2017 fortalte tilsynet oss at det var uklart om praksisen kan defineres som et lotteri, siden alle som betaler for boksene får noe for kjøpssummen
– Det som gjør akkurat denne vurderingen vanskelig er at når du kjøper en lootboks kjøper du faktisk en vare/et produkt. Det er ikke som i et vanlig lotteri, der det blir trukket en vinner av en premie, for her får jo alle det de har bestilt, selv om det vil variere hva boksen inneholder, sa seniorrådgiver Bjørn Leirdal til Gamer.no den gang.
Den nye pengespilloven som trer i kraft ved nyttår nevner lootbokser, og viser til at tematikken ble tatt opp under høringen av loven, men at departementet landet på at praksisen ikke faller inn under pengespilloven.
– [...] det er stor enighet om at noen elementer i dataspill, som lootbokser, bør reguleres i mer detalj enn i dag, men det er ingen samstemt tilbakemelding knyttet til om dette bør skje i pengespillregelverket, i forbrukerregelverket eller i et eget regelverk, står det i lovdokumentet.
LES OGSÅ: Trodde de fant et lager brukt til kryptograving – viste seg å handle om FUT-mynter »