Romanser i spill er på ingen måte noe nytt, men hvis man skulle kjempe om en spillfigurs gunst var det lenge slik at man måtte strebe etter en figur av motsatt kjønn som den man spilte som.
Tradisjonelle spillhelter har nemlig alltid hatt for vane å være strengt heterofile, enten det er Kratos og Solid Snakes overdrevne skjørtejakt eller det nesten platoniske kjærlighetsforholdet mellom figurer som Mario og Peach.
Det har selvfølgelig forekommet unntak, og særlig i nyere tid har det blitt mer vanlig å fronte spillfigurer som ikke lener seg i noen spesifikk retning på det romantiske spekteret. Dette gjelder spesielt i disse fem spillene, hvor man står mer eller mindre fritt til å elske den man måtte ønske, uavhengig av kjønn og legning. I noen tilfeller trenger man ikke engang tilhøre sammen art.
The Sims 4
The Sims er det mest åpenbare innslaget på listen, ikke bare fordi det er spill hvor man kan elske den man måtte ønske, men også fordi det er spill som tillater deg å være deg selv fullt ut. Siden tidenes morgen har The Sims latt spillere verden over utforske livets mange fasetter, og det nyeste spillet i serien tar dette enda lenger.
I en The Sims 4-oppdatering introdusert i fjor la utviklerne for eksempel endelig til muligheten for å endre pronomen og med det bli tiltalt som det kjønnet man identifiserer seg som, selv om man altså valgte et annet kjønn da den aktuelle Sim-en ble skapt.
Serien har alltid bydd på enorm frihet, og de seneste spillene har tillatt både likekjønnet ekteskap og polygami. The Sims 4 lar deg til og med «WooHoo»-e med Mannen med ljåen. Eller er det Pesta som gjemmer seg under kappen?
Mass Effect 3
Listen ville ikke vært komplett uten et massivt rollespill, og særlig BioWare er kjent for å legge opp til vennskap og kjødelig omgang med alle mulige slags figurer.
Vi kunne valgt nær sagt hvilket som helst av studioets spill – enten det er Dragon Age: Inquisition som lar deg bli veldig godt kjent med en biseksuell minotaur, eller Star Wars: The Old Republic som har lagt til mange LHBT-muligheter i tiden etter lansering – men vi føler de intergalaktiske krumsprangene i Mass Effect-serien er utviklernes mest omtalte.
Det første spillet i serien har riktignok bare tre figurer man kan velge å skyte amors pil mot, men allerede her får man et større spekter av kjønn og legninger å velge blant. Innen man kommer til det tredje spillet i den opprinnelige trilogien har begge utgavene av Commander Shepard en hel bråte mennesker og romvesen man kan velge å beile til.
Noen av disse forholdene kan man også videreføre fra de to foregående spillene, noe som gjør båndene mellom figurene ekstra spesielle.
Life is Strange: True Colors
Hovedspillene i Life is Strange-serien lar deg alle spille som utpreget bifile figurer, enten man får et godt øye til Chloe i det første spillet i serien eller velger fritt mellom hvorvidt man vil date en gutt eller en jente i Life is Strange 2. Av de fire spillene føler jeg likevel det nyeste i rekken, Life is Strange: True Colors, håndterer tematikken på best vis.
Her blir man gradvis kjent med den karismatiske ungjenta Steph og den tilsvarende sjarmerende Ryan, og spillet gjør en glimrende innsats med å la deg komme tett innpå de to figurene. Ved spillets slutt fremstår de begge som jordnære, troverdige personer som man har rukket å bli skikkelig, skikkelig glad i i løpet av reisen.
Det taler til spillets fordel at begge figurene kommer så godt overens med hovedpersonen; ingen av forholdene føles mer riktig enn det andre; og uavhengig av hvem man velger til slutt, fullbyrdes det hele gjennom en oppriktig, nervepirrende og rørende sekvens på taket av den lokale puben.
Stardew Valley
Dette sjarmerende indiespillet er utelukkende lagd av én person, noe som gjør det desto mer bemerkelsesverdig hvor mye arbeid som er lagt ned i figurene og forholdene dem imellom.
Stardew Valley har i alt 12 single ungfoler – seks menn og seks kvinner – som man kan smigre i løpet av oppholdet i den pittoreske dalen. Med litt tid og innsats kan man ende opp med å fri til, gifte seg med og få barn med en av dem, helt uavhengig av kjønn (likekjønnede par adopterer).
Enda mer imponerende er det faktum at dette er unike personer som har ting de liker og misliker, vaner og fritidssysler, håp og drømmer; og jo mer man blir kjent med dem, jo mer personlige og dyptgående samtaler kan man låse opp. De har også en rekke helt egne hendelser og begivenheter knyttet til seg, slik som hvordan man kan dra på campingtur med Emily, spille Dungeons And Dragons med Sebastian eller lære mer om Alex' sørgelige fortid mens dere stirrer utover havet.
Hades
Supergiant Games' fantastiske actionrollespill scorer full pott på de fleste områder, og jaggu er det ikke også innslag av mangfold i dødsriket. I løpet av sine mange fluktforsøk fra underverdenen snubler hovedperson Zagreus over en rekke interessante figurer, og tre av disse kan man etter hvert begynne å inngå dype forhold med.
Megaera er en av furiene som vokter troskapsbånd i gresk mytologi og er en av sjefsfiendene som sperrer Zagreus' vei ut av Hades. Først når de to har dengt hverandre en håndfull ganger vil Megaera dukke opp i spillets lobbyområde, hvorpå man kan innynde seg på henne med smiger og gaver. Hun vil fortsatt forsøke å drepe Zagreus de gangene han forsøker å rømme fra sitt underjordiske fengsel – og dette er ikke engang det mest unike forholdet man kan inngå i spillet.
Stuepiken Dusa er på sin side et svevende, avkappet gorgonhode som man danner et meget genuint og følelsesladet bånd med i løpet av spillet, mens Zagreus senere også kan innlede et spennende homofilt forhold til dødsguden Thanatos hvis man spiller kortene sine riktig. Det hører også med til historien at Zagreus også kan ende opp med å bli invitert med i en trekant mellom Megaera og Thanatos — en skikkelig lykkelig slutt der altså.
