LEIPZIG/OSLO (Gamer.no): Bethesda Game Studios har fått det ærefulle oppdraget å lage Fallout 3, etter å ha kjøpt rettighetene til spillet fra Interplay. Det var nemlig Black Isle Studios som egentlig skulle lage denne oppfølgeren, men pengeproblemer gjorde at eier Interplay så seg nødt til å selge.

Nok om det, Bethesda er nemlig godt i gang med utviklingen av dette postapokalyptiske rollespillet. Gamer.no fikk se nesten én time rent gameplay på Game Convention, og t-skjorta jeg brukte den dagen er fortsatt full av mitt eget sikkel. Fallout 3 er lovende. Svært lovende.

Sterk åpning

De fleste har vel fått med seg den glimrende teaseren til Fallout 3 (se videovindu). Kontrasten mellom et ødelagt Washington D.C. og Bob Crosbys (Bings mindre kjente bror) musikk setter umiddelbart stemningen for det som skal skje. I Fallout 3 er det nemlig mye ødeleggelse, men håpet forsvinner aldri. Du spiller som en ung mann i det herrens år 2077. Karakteren du styrer har aldri sett sola eller pustet inn friskt luft. Hjemstedet er nemlig atombunker 101, og der slipper ingen ut – selv om det er lenge siden jordas sivilisasjoner ble rasert av atomkrig.

Du aksepterer det sjefen for bunkeren sier: «Man blir født i bunker 101, og dør i bunker 101». Det vil si, når du fyller 19 år blir verdenen din snudd på hodet, men der stopper også min referering av Fallout 3s historie. Den er ikke for meg å fortelle, men for dere å oppleve.

Fallout 3 er et rollespill, og i grunnoppbygning er det ikke ulikt Bethesdas Oblivion. Her må du utvikle dine ferdigheter med ulike våpen, snikeegegenskaper og hvor god du er til å dirke opp låser. Dette gjør du ganske enkelt ved å samle erfaringspoeng. Slike poeng får du ved å fullføre oppdrag, oppdage nye områder i spillet og nedkjempe fiender. Som et resultat av dette vil du gradvis gå opp i nivå, og det er da du kan fordele poeng på de ulike egenskapene. Poengfordelingen bestemmer hvilken type spiller du blir og hvordan du vil tilnærme deg Fallout 3.

Du har også spesialegenskaper som du velger helt i starten av spillet. Disse endrer seg i svært liten grad, og det er derfor viktig at du velger fornuftig i forhold til din forventede spillestil. Når det kommer til valg av klasse kan du få hjelp av den såkalte G.O.A.T.-testen i starten av spillet. Denne testen gir deg en pekepinn på hvilken klasse som vil passe deg best i fremtidens raserte verden.

Super-PC

Alle fakta om deg selv finner du på Pip-Boy, en liten datamaskin som er plassert på venstrearmen din. Denne maskinen har lagret alt du bærer med deg, dine ferdigheter og diverse annen informasjon om karakteren din. Pip Boy kan også brukes til å få inn radiosignaler. Enten hyggelig musikk, eller noe så dramatisk som nødmeldinger. Slike meldinger legger grunnlaget for nye oppdrag, og det er alltid like spennende å finne ut hvem som er desperate etter hjelp over radioen. På visningen sa Bethesda at de nærmest hadde brukt overdrevent mye tid på Pip-Boy, og spøkte med at den har flere shaders i seg enn hele Oblivion.

Oblivion ble for øvrig nevnt flere ganger under gjennomspillingen, og hovedtemaet var forskjellene mellom Fallout 3 og det fjerde kapitlet i Elder Scrolls-serien. Nivåskalering er det slutt på. Nå møter du fiender med konstante ferdigheter. Det betyr at fremgangen din blir mye mer merkbar, samtidig som flere områder er umulig å takle for karakterer uten visse egenskaper.

Den kunstige intelligensen var også et tema. Denne skal bli langt bedre og mer troverdig i Fallout 3, men den går fortsatt under navnet «radiant AI». Personene i spillet skal altså leve sine egne liv kontinuerlig, uavhengig av dine handlinger. Samtidig vil de reagere mot deg avhengig av hvordan du har oppført deg tidligere i spillet. Her er det definitivt et skille mellom ond og god. Du kan selv velge hvordan du blir sett på ved å ta side i en rekke større og mindre konflikter. Et eksempel her er å hjelpe en ung kvinne som blir trakassert av en ungdomsgjeng. Det er en god gjerning. Alternativet er å støtte gjengen og bli mer populær blant dem. Valget er uansett ditt, men husk nå endelig at enhver handling får konsekvenser.

Til sist er det verdt å nevne at Bethesda mener ødeleggelse er Fallouts svar på Oblivions trær. Utviklerne har brukt mye tid på å gjøre miljøene realistiske. Ruiner og vrakrester kranser omgivelsene på en svært troverdig og detaljert måte – omtrent som trærne i Oblivion. Du får nærmest en ekkel følelse av hvordan atomkrigen rammet alt og alle når du går rundt for deg selv og utforsker.

Drap

I spill som dette er det alltid en haug med folk som vil deg vondt. Disse slemmingene må naturligvis drepes, med den fordelen at dine ferdigheter forbedres. Det er to måter å slåss på i Fallout 3. Den vanligste metoden er som i en standard førstepersons skytespill. Forskjellen er at angrepene dine avhenger av våpenkvalitet og dine ferdigheter med dem – i starten vil med andre ord skadevirkningen av dine skudd være så som så, men dette øker i takt med at dine evner blir bedre. Et alternativ til direkte kamp er å snike deg innpå fiender. Om du har ferdigheter til det, vel og merke. Det er uansett lite som slår et skikkelig snikdrap når alt går veien.

Den andre hovedmetoden for angrep er halveis turbasert, og minner en smule om kampsystemet i Star Wars: Knights of the old Republic. Her kan du fryse tiden og bla gjennom fiender som er synlig for deg. Deretter kan du sikte inn på ulike kroppsdeler, eller til og med slemmingens våpen. Hver del av fienden har en prosentsats som viser sjansene for å treffe. Dermed kan for eksempel raske fiender skytes i beinet for at de ikke skal kunne komme for nær deg. Den enkleste metoden er likevel å skyte dem i hodet så blodet spruter, da er kampen uansett over. Denne soneinndelingen ved kamp kan også ramme deg, slik at du blir halt eller sliter med å bruke armene fornuftig. Spesialangrep i sakte film krever imidlertid angrepspoeng, og disse har du begrenset av – prioritering blir derfor nøkkelordet her.

Detaljert

Vi fikk også kikket litt på våpensystemet i spillet under presentasjonen av Fallout 3. Det mest interessante her er hvordan våpen du finner rundt om kring ofte er i veldig dårlig forfatning. De har begrenset levetid og våpenets tilstand påvirker hvordan det fungerer i kamp. Heldigvis har du muligheten til å bruke deler fra andre våpen av samme typen for å gjøre det bedre. En kombinasjon av to halvgode rifler gir et merkbart bedre resultat ute i slagmarken. Du kan også kjøpe oppgraderinger til ditt arsenal ved enkelte utsalgssteder, men slike steder vokser ikke på trær. En umiddelbar klassiker i Fallout 3 er Fat Man Mininuke, en granatkaster som slenger ut små atombomber. Den visuelle effekten er utrolig stilig, og mektige fiender faller som fluer om du treffer riktig.

Fallout 3 er kanskje ikke tidenes mest fargerike spill, av forståelige grunner. Likevel lot jeg meg imponere av det grafiske. Fokuset på detaljer er stort, og her virker selv ikke vrakrester av et hus tilfeldig konstruert. Dessuten er tegnedistansen i spillet uhyre god. Det skal alltid være slik at det du ser i horisonten, kan du ta turen bort og utforske i sanntid. Ingen lastepauser i det åpne landskap, med andre ord.

Effekter som flammer og røyk er også solide, med atombombeeksplosjoner som det naturlige høydepunktet. Havok-fysikk er heller ingen ulempe. Det ser bra ut når fiender flyr veggimellom på en relativt naturlig måte. Enda viktigere er det at du kan plukke opp og bruke nesten alle løse objekter i verdenen, noe som fører til at du blir mer involvert i spillopplevelsen. Fallout 3 er rett og slett dystert og pent, der en ulende vind understreker stillheten på gudsforlatte steder.

Musikken har vi allerede vært kort inne på, men det er nok en gang verdt å nevne at denne holder meget høy kvalitet. Dessuten flettes den direkte inn i historien, noe som ikke er hverdagskost i spill. Stemmegivningen virker solid og variert. Det ser ut til at vi unngår problemet i Oblivion, der den samme fyren hadde stemmen til halvparten av persongalleriet. Liam Neeson er imidlertid litt skuffende i rollen som din far. Han virker platt og uinspirert når har slipper til, og karakteren hans mister litt av sin troverdighet. Geigertelleren, som knepper i vei når du nærmer deg områder med strålig, er for øvrig et must for lydbildet i et spill som dette.

Konklusjon

Fallout 3 er massivt. Spillet har så mye innhold at vi neppe fikk sett mer enn en brøkdel i løpet av den knappe timen vi trasket rundt på USAs ødelagte østkyst. Inntrykkene er likevel positive, det er tydelig at Bethesda utvikler spillet med ærefrykt for de to forgjengerne. Dette blir ikke bare en ny versjon av Oblivion med fersk og annerledes grafikk. Fallout 3 ser ut til å bli en spillopplevelse som helt fint kan stå på egne bein. En spillopplevelse som vil sende frysninger nedover ryggen på deg samtidig som du fryder deg over mulighetene som ligger i nye og spennende landområder. Høsten 2008 kan ikke komme raskt nok.