Det begynner å bli flust med nettrollespill å velge mellom for tiden. World of Warcraft lever ennå godt, Guild Wars 2 har etablert seg som en sterk aktør, i fjor fikk Final Fantasy XIV sin største oppdatering siden utgivelsen i 2014, og The Elder Scrolls: Online tok steget til konsollene i sommer. Hva har så disse fire store til felles? De mangler den essensielle innlevelsesfølelsen – i alle fall i undertegnedes øyne.
Først skal det nevnes at jeg tradisjonelt sett ikke er en ekstrem nettrollespillfan. Jeg er mer fascinert av konseptet, og tenker at et MMO som klarer å føles ut som et enspillerspill med venner virker svært spennende. The Elder Scrolls: Online har lenge vært min favoritt her, nettopp fordi det til dels har klart å fange enspilleropplevelsen. Likevel når det ikke opp til sine storesøsken i Morrowind, Oblivion, og Skyrim.
I et kanskje allerede fullstappet marked entrer så Black Desert Online scenen. Et koreansk spill som har vært på markedet i det fjerne østen siden 2014 og Russland siden 2015, inntar nå det vestlige spillmarkedet med en relativt lav profil. Løftene er dog betydelige: Koreanerne lover en åpen verden ulikt noe annet innenfor sjangeren og et kampsystem som fenger. Etter 25 timer med Black Desert Online virker det som om de lykkes i stor grad, selv om ikke alt klaffer helt.
Forvirrende fortelling
Førsteinntrykket er viktig. De innledende øyeblikkene med en person kan bety mye for et forhold, og jeg liker å tenke at det samme er tilfelle med spill. Heldigvis for Black Desert Online betyr de tidligste minuttene ikke alt, for her møter vi spillets kanskje minst polerte del først.
Et viktig stykke av enhver fortelling dreier seg om sterke dialoger, og hvordan regissør eller forfatter tvinner karakterer og historier sammen. I det minste må situasjoner og de forskjellige personlighetene føles ekte, noe som ofte betyr at man trenger gode stemmeskuespillere. Jeg er usikker på om ting har gått tapt i oversettelsen fra koreansk til engelsk, men på sistnevnte område er det mye å ta fatt i. Engelsken er nemlig ofte uhyre svak, og må være oversatt av personer som i det minste ikke snakker språket på daglig basis. Selv om man forstår hva de ønsker å si, er det sagt på så sære måter at det er vanskelig å ta seriøst.
Nå kan man si at dette er et trekk ved spill fra både Japan og Korea, og at det derfor «skal være fargerikt og dramatisk». Dessverre gir det bare ikke mening, og jeg må si at jeg nok aldri kommer over dette kulturskillet mellom den seriøse og realistiske måten vesten skriver dialog på, og den overdramatiske japansk-koreanske stilen blant annet Final Fantasy-serien begynte med i XIII-serien.
Kanskje ligger noe av skylden hos stemmeskuespillerne også. Jeg tuller ikke når jeg sier at det høres ut som om Pearl Abyss ikke har tatt seg bryet med å hyre profesjonelle stemmeskuespillere. Det virker heller som om de har plukket opp tilfeldige folk på gaten, mennesker med nær null talent eller lyst til å bringe spillet til live. Det er til tider så ille at det er pinlig å høre på, og det lover ikke godt for et spill man er ment å bruke flere hundre, kanskje flere tusen timer i.
Det hjelper heller ikke at oppdragene er korte og ofte altfor enkle. Så langt har de for det meste bestått av å dra fra punkt A til punkt B for å snakke med en person eller dra et sted for å kvitte seg med X-antall fiender. Det lukter av latskap og mangel på inspirasjon, og det er rart at et nettrollespill som forsøker å være noe utenfor det tradisjonelle ikke får til mer her. Faktisk er nok spillet på sitt absolutte lavmål i introscenen, en skuffende regissert filmsnutt med Tay Zonday – «Chocolate Rain»-kjendisen fra YouTube – som forteller. Trist er det at Black Desert Online skal slite så mye med en sterk fortelling og gode karakterer, spesielt når spillet ellers gjør det så bra.
Enorm karakterskaper – med to sære restriksjoner
Heldigvis er det mer til Black Desert Online enn stemmeskuespill. For før vi blir møtt med middelmådigheten må vi gjennom en karakterskaper som ber opp selv The Elder Scrolls V: Skyrim til dans. Så godt som ethvert aspekt ved hår, ansikt og kropp kan endres på til det uendelige, og om du vil endre lengde, form eller farge på karakteren din er det like lett som å klikke på ansiktsdelen du vil endre på, og trekke musepekeren i ønsket retning. Valgmulighetene er enorme, til det punktet at det ved både første og andre øyekast virker overveldende. Er du en ordentlig fan av karakterskapere er det ingen tvil om at du kan bruke timer på dette stadiet.
Igjen er det likevel noe som skurrer. For selv om Black Desert Online lar deg bedrive genetisk design på aller høyeste nivå, lar det deg ikke bestemme kjønn eller alder selv. Hver karakterklasse som kriger, bueskytter og magiker er låst til kjønnet Pearl Abyss har angitt. Selv om begge kjønn har relativt like klasser som nærkampklassene kriger og valkyrje eller magikerne trollmann og heks, er berserkerklassen forbeholdt menn.På samme måte er du tvunget til å spille som kvinne om du føler deg mest komfortabel som bueskytter. For ikke å snakke om at alle kvinnene ser ut som om de nettopp har fått stemmeretten. Sistnevnte er litt forskjellig fra de mannlige klassene der man kan legge på skjegg og andre hårvekster for å virke eldre, men samme regel gjelder også her.
Det er så man undrer seg over hva utviklerne har tenkt. Sammen med det typiske asiatiske fokuset på overdramatiske dialoger er puppefokus kanskje det aller største trekket ved hvordan kvinner er fremstilt i koreanske og japanske spill. Det provoserer meg at ikke bare standarden, men kravet, er en brystfager jente i tidlig 20-årene med syltynn midje og brede lår. At dette er typisk for spill fra regionen gjør det ikke noe bedre heller.
En åpen og vakker sandkasse
Har du først klart å komme deg over disse innledende irritasjonsmomentene er det bare å glede seg. Black Desert Online er nemlig på sitt aller beste når man ikke er avhengig av å lytte til ikke-spillerkarakterene og kan gjøre som man ønsker. En hel verden ligger ved ens føtter, og det i beste sandkassestil. Det er noe spesielt ved å spille time på time uten å møte på en eneste lasteskjerm, spesielt i en så vakker verden som det Pearl Abyss har å tilby. Jeg har ennå til gode å oppdage en fjerdedel av det totale verdenskartet, selv etter over tjue timer med utforskning. I tillegg gjør Black Desert Online noe svært få andre sandkassespill har gjort før: det er ingen snarreisefunksjon i det hele tatt. Med andre ord må man gå, løpe, ri, svømme eller seile seg frem til enhver destinasjon, noe som bidrar til å gjøre at denne verdenen virker større enn de andre massive online-spillene der ute.
Dag- og nattsyklusen er tilnærmet perfekt da minuttene går tilstrekkelig tregt forbi, og det er svært tilfredsstillende å følge med på hvordan lyset forandrer seg i løpet av døgnet. Lyset er ikke det eneste som er avhengig av tiden på dagen; monstre og andre karakterer oppfører seg annerledes etter klokken 22.00 og før klokken 07.00. Blant annet blir fiendene dine sterkere, så det er lurt å planlegge før du setter ut på reise.
De aller beste øyeblikkene i denne koreanske sandkassen har jeg dog hatt på hesteryggen. Black Desert Online har så langt tatt meg med til et italienskinspirert område med et deilig, søreuropeisk klima. Det er utrolig hvor idyllisk det er, og de varme omgivelsene er satt til et fortreffelig nostalgisk og avslappende lydspor.
Det er også vært å nevne at Black Desert Online er ufattelig vakkert, spesielt til å være i denne sjangeren. Til tross for at objekter begynner å poppe inn på skjermen allerede ved rundt 30-40 meters avstand, er det imponerende hva Pearl Abyss har fått til på den visuelle siden. Det spesielt med tanke på hvordan konkurrentene ser ut.
Herlig kampsystem
Massive online-spill er kjent for en spesiell type kampsystem der man gjerne låser seg inn på et mål, for så å klikke på forskjellige knapper som korresponderer med forskjellige angrep. Det varierer hvor aktiv man må være, men for de som ikke er hardbankede fans av sjangeren, er det gjerne her interessen ryker. For det utrente øyet virker et slikt kampsystem rett og slett for stillestående. Dette er noe Black Desert Online prøver å rette opp i.
Jeg har aldri tidligere opplevd et så interaktivt kampsystem i et nettrollespill som det jeg har funnet her. Det eneste som kommer i nærheten må være Elder Scrolls Online, men selv ikke der er slåssingen så kjapp og avhengighetsskapende. Som for eksempel en kriger svinger jeg sverdet ved å klikke på venstre musetast. Vil jeg gjøre ting litt mer lekkert, klikker jeg samme tast mens jeg beveger meg frem eller tilbake, og bruker høyre musetast mens jeg beveger meg mot høyre og venstre for å kutte sidelengs. Det hele fungerer sømløst, og mens man ruller unna fiendens hugg og blokkerer støtangrep for så å angripe med full kraft, er man vitne til de flotte animasjonene. Det beste er at man gjør alt selv. Man trykker ikke simpelthen på tasten «7» for å slå ekstra hardt, for så å håpe på at terningen er på din side i det fienden prøver å slå tilbake.
Det er for meg et godt tegn at utviklere eksperimenterer med slåsseformelen i sjangeren, da det tradisjonelle World of Warcraft-systemet er oppbrukt og gammeldags.
Konklusjon
Etter nærmere 30 timer må jeg si at jeg har fått sansen for Black Desert Online til tross for noen relativt store hindringer. Den åpne verdenen er så langt fantastisk, og det samme kan sies om spillets enestående kampsystem. Spørsmålet er om områdene klarer å fortsette å virke så enestående som det de har gjort så langt, og om det er mange nok triks i boka til å holde kampsystemet så friskt og spennende som det det ser ut til å være på dette punktet.
Et stort aspekt ved Black Desert Online jeg ikke har nevnt så langt er økonomisystemet, og da spesielt at man kan hyre arbeidere som jobber for deg. Senere kan man så tjene penger eller materialer på å investere i slikt arbeid. Jeg har bare så vidt rørt overflaten her, men så langt ser dette ut som et svært spennende konsept. PVP-delen av spillet er en annen ting jeg ikke har fått prøvd, siden man må være på et svært høyt nivå for å i det hele talt delta på dette området.
Er det noe som bekymrer meg må det være at det gjerne går lang tid før man klarer å anskaffe nye rustningsdeler og lignende utstyr, noe jeg frykter har mye å gjøre med at Pearl Abyss ønsker at man skal ty til lommeboken for å kjøpe ekstra kule «kostymer» og andre utkledninger i deres egen butikk. Her kan jeg ta feil, men der man i for eksempel Elder Scrolls Online enkelt kan anskaffe nytt utstyr som i tillegg ser forskjellig ut fra din tidligere rustning, har jeg etter to titalls timer bare forandret utseende på klærne mine to ganger. Det får man tolke som man vil, men jeg må si jeg er engstelig.
Bekymringer til tross må jeg si meg imponert, og det er svært mye jeg ikke har oppdaget enda. Holder resten av Black Desert Online samme nivå, har vi et spennende, vakkert, og åpent nettrollespill i vente.
Har du fått snust på Black Desert Online ennå? Si gjerne hva du mener om spillet i kommentarfeltet nedenfor.
