Da den opprinnelige versjonen av Resident Evil 4 kom i 2005, var spillet så banebrytende og toneangivende at det la lista for spill av samme type i flere år.
I motsetning til de første 3 spillene i serien har egentlig originalversjonen av Resident Evil 4 holdt seg overraskende godt, i hvert fall når det gjelder spillbarheten. Da nyversjonen ble annonsert var jeg derfor litt skeptisk til hvor nødvendig det kunne være å lage det på nytt, men etter første gjennomgang av Leons oppussede landsbyeventyr kunne jeg puste lettet og fornøyd ut. Her var det virkelig ingen grunn til å være skeptisk.
Et meget spesielt oppdrag
Etter flere spill med fokus på å overleve zombiebefengte herskapshus og trange bygater tar Resident Evil 4 oss til utkanten av Spania for å redde Ashley Graham, den bortførte datteren til USAs president. Presidenten har utnevnt spesialagent Leon S. Kennedy som mannen for jobben, og spillet begynner idet han ankommer en falleferdig landsby på jakt etter ledetråder.
Det er et par ting som stikker seg ut i åpningsområdene. For det første ser både omgivelsene og karaktermodellene helt latterlig bra ut i Capcoms moderne spillmotor. Det andre du vil merke er at tiden på døgnet er flyttet fra dagtid til midt på svarte natta. For sin tid var stemningen ekkel nok i den opprinnelige åpningssekvensen, men i denne versjonen blir det tydelig fra første scene at Capcom har tenkt å gjøre ting litt skumlere enn de pleide å være.
Før du rekker å skjønne noe særlig av hva som foregår har du en hel landsby av infiserte spanjoler på nakken, med både høygafler og motorsager i hendene. Dette kampsystemet skal du lære ved å kastes ut på dypt vann, og se hvordan du klarer deg.
Du vil fort skjønne hvor viktig det er å holde oversikt over fiendene du har rundt deg, og bruke alle verktøyene du har for hånden til å holde dem på avstand.
Utover de intense kampene virker spillet til å legge seg tett til originalversjonen. Leon er akkurat like kjapp i replikken som han pleide å være, og skuespillet har fått seg en solid oppgradering på tvers av alle rollefigurene. Jeg ble spesielt imponert over hvor mye bedre dialogen flyter i denne versjonen. Det var noe sjarmerende over de klønete dialogutvekslingene i Resident Evil-spillene fra denne tiden, men som en nytolkning tror jeg det var et godt valg å gå for noe litt mer kompetent.
Landsbyboerne har en fortsatt en tendens til å gjenta de samme linjene mens de jager deg rundt, men det løser du ved å plaffe dem ned før de rekker å lira av seg for mange fornærmelser.
Vanvittig god flyt
Kjernen av spillopplevelsen i Resident Evil 4, uavhengig av hvilken versjon man spiller, er de kaotiske og overveldende kampsekvensene du kastes inn i hele veien. I anmeldelsen av Resident Evil Village viet jeg flere avsnitt til å berømme hvordan dette ble videreført i seriens nyeste innslag, og mye av det jeg likte med Village er hentet direkte fra spill nummer 4.
Spillet har fortsatt ispedd noen enkle gåter som lar deg tenke på noe annet enn fiendehorder i korte stunder, men de tar betraktelig mindre fokus enn de gjorde i de tidligste innslagene i serien. Til gjengjeld er kampsystemet flere hakk hvassere.
Man må konstant holde seg i bevegelse, og følge nøye med på ammunisjonsbeholdningen. Hvis du ikke holder hodet kaldt risikerer du å bli omringet, og da skal det lite til før helsen tar en støyt. Du står alltid til fare for å få økser eller dynamittkubber i hodet, og om du skyter fiendene i beina kan du ofte smelle inn et karatespark eller to som prikken over i'en.
Som i originalversjonen har du et stort våpenarsenal tilgjengelig, med både pistoler, hagler, snikskytterrifler og maskinpistoler som kan oppgraderes (og ja, den kappekledde kjøpmannen er selvfølgelig tilbake for å profitere på landsbymassakren din). Kampsystemet er finjustert og dynamisk, og hvert eneste våpen føles tilfredsstillende og kraftig i bruk.
Isolert sett er kanskje ikke den actionfilm-inspirerte historien som fortelles av veldig høy kvalitet, men jeg syns absolutt den fungerer fint som et Resident Evil-spill. Du blir servert noen skikkelig overdrevne actionsekvenser hele veien, og det er noen spennende vrier og mysterier som hjelper å drive historien videre. Jeg er stor fan av hvordan ting alltid kan eskalere et lite hakk videre, og bli enda et hakk sprøere. Sånn skal Resident Evil være.
Endret til det bedre
I det store bildet har vi med det samme spillet å gjøre, bare mye penere og med mye bedre styring. De fleste av sekvensene utspiller seg omtrent som du husker dem, og de fleste fiendene dukker opp på samme måte, med noen stilige unntak. Endringene som har blitt gjort med historien føles først og fremst som små godbiter til fansen som følger ekstra godt med. Og for en serie som dette syns jeg det er helt riktig måte å gjøre det på.
Noen sekvenser oppleves kanskje som litt mindre «cheesy» enn de pleide å være, men det er egentlig helt greit. Originalversjonen finnes fortsatt der ute på alt som kan krype og gå av plattformer, og det er gøy å se hvordan moderne Capcom gjør spillet til sitt eget. Vi så en lignende tone-endring i nyversjonene av Resident Evil 2 og 3, men siden historien her går i en mer overdreven retning vil det nok ikke være så merkbart. Spillet er nok et lite hakk mer selvhøytidelig enn det pleide å være, men det er fortsatt ganske ville ting som utspiller seg i forhold til de tidligere spillene.
En annen ting jeg satt pris denne gangen er mengden med innhold som er ivaretatt, til sammenligning med Resident Evil 3-nyversjonen. Mens sistnevnte skalerte ned mye av innholdet, og kuttet ut sekvenser fra originalversjonen, har de denne gangen heller valgt å bygge ut, og omrokkere på områdene. En gjennomspilling av Resident Evil 4 vil ta omtrent samme tid som originalversjonen tok, mens innholdet i Resident Evil 3-nyversjonen faktisk var merkbart nedkuttet.
I årets lister over spill vi gledet oss til hadde jeg følgende spørsmål til Resident Evil 4: «Kan man gå og sikte samtidig denne gangen? Er Leon fortsatt den fjollete actionhelten vi er glad i? Og hvor irriterende er Ashley denne gangen?», og svarene på alle disse spørsmålene er utelukkende positive. Denne versjonen av spillet fikser opp i de små tingene som ikke fungerte så bra i 2023, og tar resten av spillet fra bra til enda bedre.
Konklusjon
Med denne nyversjonen har Capcom klart å ta Resident Evil 4 med inn i 2023, og fått spillet opp på nivå med de nyeste utgivelsene i serien. Både styringen og skytingen føles som et betydelig steg opp fra kildematerialet. Faktisk går forbedringene så langt at jeg ikke vil nøle med å påstå at dette er et av de beste spillende Resident Evil-spillene noen gang. Det ser flott ut, flyter som en drøm, og er like gøy på andre og tredje gjennomspilling.
Ikke bare vedlikeholder denne versjonen alt jeg var glad i med grunnspillet, den forbedrer også store deler av opplevelsen på mesterlig vis. Det føles riktig at dette spillet gjøres tilgjengelig i samme moderniserte form som resten av serien, både for den eksisterende fanbasen, og for helt nye spillere.
Hvis jeg kjenner meg selv rett kommer jeg til å fortsette å gå tilbake til spillet gjentatte ganger i årene som kommer, og jeg gleder meg allerede til neste gjennomgang. Dette er en fantastisk bra måte å gjenoppleve spillet på om du har et varmt forhold til den gode gamle versjonen. Men hvis du er en nyere Resident Evil-tilhenger som aldri har prøvd deg på Resident Evil 4 er det også bare å glede seg. Du har nemlig den beste versjonen av et av tidenes beste spill foran deg.
Resident Evil 4 slippes 24. mars til Windows, PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), og Xbox Series X/S.
