LOS ANGELES (Gamer.no): Mount and Blade har på mange måter oppnådd kultstatus med en trofast kjerne av spillere og et lojalt community. Selv om spillet har fått flere utvidelser begynner det å dra på årene, for Mount and Blade kom faktisk ut i 2008. Ni år er svært lenge i spillbransjen, så at utvikler TaleWorlds endelig har noe å vise fra oppfølgeren er gode nyheter for mange. Vi fikk testet noen slag i Bannerlord, og må si vi gleder oss mer enn noen gang – selv om det skal nevnes at det var veldig mye vi ikke fikk se.
Most Valuable Warrior
I Mount and Blade lager du en figur som du både kan krige og utforske verden med. Det tøffeste med spillet er imidlertid hva slags kamper man kan ta del i. Mount and Blade er tungt inspirert av vår egen verden selv om det finner sted i et fantasy-univers, og med det følger konflikter og kriger. Som en leiesoldat kan du løfte omdømmet ditt ved å blant annet slåss i massive kamper, noe få andre spill får til like bra.
Det var denne delen av Mount and Blade II-universet vi fikk prøve oss på under E3. To kamper var alt vi fikk lov til å se, men heldigvis var det mye vi fikk ut av disse. I den første spilte vi som en europeisk-inspirert ridder til hest med lanse i hånden. Ved å benytte oss av Mount and Blade IIs nye kommando-funksjoner tok vi samtidig ledelsen over en kavalerigruppe. Sammen med en armé av fotsoldater skulle vi møte fienden på andre siden av et stort jorde. Røde og hvite bannere vaiet praktfullt i vinden, men stillheten varte ikke lenge. En gruppe fiendtlige ryttere styrtet mot oss, men som den lenestolsgeneralen jeg er visste jeg kjapt hva jeg måtte gjøre.
Jeg beordret straks de allierte ridderne til å følge etter meg, og snart hadde vi sirklet rundt fienden. Med noen enkle tastetrykk kommanderte jeg at vi skulle ri inn i ryggen på dem med lansene rede. Kort prosess med andre ord, men kampen var ikke over. Noen sekunder etterpå hadde de to hærene møtt hverandre, og lyden av stål mot stål og skikkelige manneskrik fulgte lojalt etter. Jeg repeterte hit-and-run-taktikken min så lenge jeg klarte, for er man på hest og møter spydbærere, er det ikke mye kjære mor.
I det andre slaget tok jeg kontroll over en mongol-lignede hærfører som sverget til kjapp bueskyting fra hesteryggen. Med lett rustning og få nærkampsalternativer måtte jeg sette min lit til hestens krefter og min egen treffsikkerhet, og som alle som har spilt mot hestebueskyttere i noe krigsspill allerede har erfart, ville jeg nok vært en utrolig irriterende fyr å spille mot. Å spenne buen gjøres ved å holde inne museknappen og føles like naturlig som det å svinge med sverdet. Om det var som en tyngre eller lettere ridder var det like intuitive opplevelser, samtidig som de ga svært forskjellige inntrykk av Mount and Blade IIs diverse krigsmuligheter. Én ting er imidlertid sikkert; dette ga ekstremt med mersmak.
En tydelig oppgradering
Det skal kanskje ikke så mye til for å se eller virke bedre enn sin forgjenger når det er ni år som skiller to titler, men faktum er at Mount and Blade II virker som en solid forbedring av det originale. Vi fikk ikke prøvd mer enn de kampene som ble nevnt ovenfor, men selv etter 30 minutter på slagmarken både ser og føles Bannerlord bare bedre enn noen gang.
For det aller meste er spillestilen likevel den samme. Du blokkerer angrep ved å holde inne blokkeringsknappen, for så å bevege kameraet i retningen du blir angrepet fra. Å angripe fungerer på samme måte. Slik er det veldig enkelt å lære seg det grunnleggende i Bannerlord, selv om det tar litt lenger tid å innøve det hele. I tillegg er ting som piler og avstanden de flyr fysikkbasert, slik at man alltid må ta høyde for mer enn bare i hvilken retning man skal sikte. Er du flink til å blokkere tar våpen og skjold mindre skade av de innkommende slagene, og angriper du på riktig måte gjør det desto vondere å bli truffet.
I demonstrasjonen fikk vi lede en gruppe riddere, men det fulle spillet byr på en kommandomekanikk som lar deg gå fra å ha ansvar for intet annet enn eget liv, til å lede en hel armé til kamp. Man kan også endre hvilke grupper – om noen – man vil styre midt i kampen, noe som gjør det opp til spilleren hvor mange liv man vil tenke på samtidig.
Kampanje, beleiringer og mer
Bannerlord er enda under utvikling og ingen sikker utgivelsesdato er spikret fast. Med dette i tankene er det ikke så rart at vi ikke fikk mer tid med spillets andre sider, så det må bli noe vi kommer tilbake til på et senere tidspunkt. Det man imidlertid kan være sikker på er at Mount and Blade II vil kunne by på en dypere kampanjemodus enn før, med mer å gjøre og flere måter å gjøre det på. Blant annet fikk vi høre om spillets oppdragsstruktur, som på mange måter følger forgjengeren ved at man begynner i det små.
Spillet skal også la deg bli din egen konge, og med det følger ansvar over byer og bosetninger. Dette innebærer skattlegging av undersåtter, investeringer i landbruk, og naturligvis betaling av vasaller og leiesoldater. Det gjenstår så klart å erfare hvordan dette ender opp, men at TaleWorlds er ambisiøse og mener de har lært mye etter ni år kommer man ikke unna.
Konklusjon
Mount and Blade II: Bannerlord er tydelig inspirert av sin gamle forgjenger, men dette er ikke noe svakhetstegn. TaleWorlds ser ut til å beholde det som gjorde det første spillet så populært, nemlig den enkle kampformelen blandet med de dypere funksjonene. Mye gjenstår å se, men etter en halvtime med Bannerlord er det neimen ikke mye negativt å formidle. Det var rett og slett veldig gøy å vende tilbake til slagmarken i ny og forbedret utgave, og vi gleder oss til å kunne sette ut på reisen som en håpefull konge eller dronning. Litt stormannsgal må det jo værra lov å være.
