Star Wars. Det er få ord som sier så mye med så lite, og som betyr like mye for så mange. Det er nærmere seks år siden sist vi fikk gjensyn med serien, da via det helt greie The Force Awakens-innslaget. Nå er serien tilbake for fullt med LEGO Star Wars: The Skywalker Saga, en massiv pakke som rommer alle ni filmene, og som samtidig lover en større og mer åpen verden enn noen gang. Men klarer Lego Star Wars å imponere hele 17 år etter at det fantastiske første spillet så dagens lys?
Lego – for barn OG voksne?
Jeg var ikke mer enn 11 år da Lego Star Wars: The Video Game ble sluppet til gode gamle PlayStation 2. Spillet bydde på de første tre Star Wars-episodene i en tid der filmene var nokså ferske, men i en verden der alt var laget av Lego og sjarmen stod i taket. Spillet fløt godt den gang, og ettersom det er mulig å laste det ned på PC også i dag, kan det konstateres at spillet fortsatt flyter godt.
I 2005 syntes jeg at PlayStation 2-spillets grafikk så ut som ekte Lego-klosser som beveget seg på skjermen. Med The Skywalker Saga har dette aldri vært sannere. Ikke bare får vi en haug med innhold som strekker seg over ni filmer og bokstavelig talt hundrevis av forskjellige Star Wars-figurer å samle på og spille med, men i en visuell stil som er vakrere og mer slående enn noensinne.
Så hvorfor føler jeg ikke magien på samme måte som før? Er jeg kanskje vokst fra det hele? Pøh! Nei. The Skywalker Saga har endret på en rekke mekanismer siden det tidlige 2000-tallet, og selv om noen av dem gjør seg veldig godt, er det langt ifra alt som klaffer for fullt.
Se, de snakker!
«They talk now?!» kunne Po Dameron kanskje sagt om legoklossene i The Skywalker Saga. Før var alt som ramlet ut av disse leke-munnene rare lyder og The Sims-aktige artikuleringer, og det gjorde noe med sjarmen i de første spillene. Nå er ting annerledes, og som i filmene får vi servert saftige lekkerbiskener av noen replikker på rekke og rad. Spørsmålet er om ting er like morsomme som før, og svaret er et halventusiastisk «meh, nå og da». Det skal sies at manusforfatterne har god kjennskap til serien, og klart liker å leke seg mest med Anakin Skywalker i Episode 2 og 3, for her kommer det mange gode og meme-verdige – eller kanskje inspirerte – godbiter.
Det gjør noe med Lego Star Wars at figurene prater og at de filmatiske sekvensene er såpass regisserte som de er. På en side tilføyer det en følelse av at produksjonsverdien er hevet seg, og at dette kunne vært en egen Lego Star Wars-film. På den andre mister vi noe av den enkle, men søte sjarmen vi hadde før. Samtidig gjør det noe med følelsen spillet gir – for når alle snakker gjør det også noe med forventningene til manus og replikker. Rett og slett litt for mye av fortellingen foregår gjennom mellomsekvenser, selv om spillet paradoksalt nok hopper for raskt fremover til at opplevelsen faktisk føles filmatisk ut, som merkes spesielt godt ettersom produksjonsverdien og stemmeskuespillet er på plass. Det er som om de første spillenes fortellingsdesign lever videre i The Skywalker Saga, bare at nå burde det være så mye mer her enn 30-sekunders lange «spoofs».
En åpen verden, men er den verdt å utforske?
Lego Star Wars-spillene har alltid vært svært lineære opplevelser der man har gått direkte fra ett brett til et annet, selv om man har hatt det morsomme Cantina-området som samler alle episodene. The Skywalker Saga endrer denne formelen ved å tilby diverse områder mellom hovedoppdragene sine hvor du kan løpe rundt, ødelegge legoklosser og hjelpe tilfeldige lego-mennesker med problemene deres. Disse områdene varierer fra episode til episode, men planeter som Coruscant og Tatooine går ikke uventet igjen.
Det høres kanskje morsomt ut å løpe rundt i en Lego-verden basert på Star Wars, men realiteten er ikke fullt så lys. The Skywalker Sagas åpne verden fremstår nemlig som merkelig uinspirert og kjedelig mesteparten av tiden, noe som skyldes repeterende og enkle oppdrag – mange av dem fullstendig strippet for spenning og vanskelighetsgrad. I det store og hele er det nemlig det samme man holder på med i The Skywalkers Sagas åpne verden som før; vi ødelegger gjenstander og penger, finner ekstra sjeldne klosser og andre gjenstander, og låser opp gjemte dører med de relevante figurene.
Haken er at alt dette gjør seg enda bedre i de lineære nivåene vi hadde før, og som vi også får servert nå, bare at denne gangen virker de litt for opptatte av at mye skal skje på en gang. Det er mye morsommere å finne skjulte gjenstander som del av fortellingen – og å faktisk befinne seg i fortellingene – enn å rusle rundt i den åpne verden som fremstår som intet mindre enn en ettertanke for å fylle på med innhold mellom hovedoppdragene. Sideoppdragene vi finner ved å prate med diverse lego-folk er ofte lettgjorte og blottet for spenning, og selv om jeg lette febrilsk etter noen morsomme unntak fant jeg dem aldri. Det er leit, for hvis mer tid hadde gått inn i å lage en Lego-verden som pustet og som virket litt mer ekte og spennende, kunne dette blitt ordentlig bra.
The Skywalker Sagas åpne verden er derimot på sitt aller beste når man befinner seg ved interessepunktene og får lov til å løse oppgaver og hemmeligheter selv. De er det såpass mange av at man sent går tomme for dem, og hvis du vil samle alt spillet har å by på kommer du til å bruke betraktelig mange flere timer enn det du gjorde i forgjengerne.
Hva så med selve fortellingen?
Vi vet selvfølgelig hva vi får av fortelling i et Lego Star Wars-spill, men hvor mye av filmene vi faktisk får spille varierer. Det er alltid gøy å ta del i sekvensene man kjenner så godt, spesielt når det visuelle aldri har vært vakrere. Likevel er det noe ved The Skywalker Saga som atter en gang skurrer.
Som nevnt ovenfor er hovedoppdragene – det som før utgjorde hele spillet – nå delt opp i biter som avløses av øyeblikk i spillets nokså kjedelige åpne områder. Men det stopper ikke der. Mange av spillets oppdrag krever at du følger etter figurer mens de går og snakker, som mer enn noe annet suger moroa ut av opplevelsen. I tillegg, til tross for den åpne verdenen, føles spillet mer stykket opp enn noen gang. Hvert eneste oppdrag må nemlig bli åpnet ved å trykke på en begynn-oppdrag-knapp, og ofte kan det være at du møter på disse med bare sekunders mellomrom. Det er vanskelig å beskrive, men det stykker opp opplevelsen og ødelegger den gode flyten vi hadde før, og jeg klarer ikke gjøre annet enn å forestille meg et alternativt Skywalker Saga-spill som fokuserte mer på fortellingen og delvis åpne områder innbakt i hovedoppdragene fremfor de vi får her. Mer fokus ville nemlig gjort så mye for opplevelsen, for nå virker det som om utvikler har kastet alt av kjedelig åpen verden-praksis fra det siste tiåret inn i Lego Star Wars, bare med litt penere lakk.
Verre blir det av at spillet er fylt til randen med superenkle puslespill som i tidligere spill faktisk ble gjort bedre ved automatikk (som når R2-D2 åpner en lukket dør), og trykke-på-knappen-så-raskt-du-kan-sekvenser i kamper som blir gamle fort. Igjen er dette valg som stopper spillets ellers gode flyt, og det er kjedelig å møte på disse sekvensene når alt jeg vil er å hoppe og sprette videre.
Et nytt kampsystem for en relativt ny tid
Lego Star Wars bød aldri på noe komplisert kampsystem. Man trykket den samme knappen for å slå med lasersverdet eller skyte med pistolen, og kanskje kombinerte man det med hopping nå og da. Nå har systemet imidlertid fått en overhaling, og vi kan endelig kombinere knapper for å utføre kule og varierte angrepstrekk mot fiendtlige droider, stormtropper, og intetanende Lego-borgere om hverandre.
Kampsystemet funker bra og ser definitivt mer filmatisk ut enn tidligere, men jeg skulle likevel ønske at utvikler hadde gått hele veien og lagt inn et system med forhåndslagde kamptrekk som utføres ved unike knappekombinasjoner slik vi blant annet så i PlayStation 2-spillet Revenge of the Sith, som gjør at spilleren får enda mer eierskap til angrepene. For selv om vi nå kan kombinere knapper gjøres det veldig på måfå, og det er lite taktikk og planlegging ved det hele, ei heller noen spesiell fordel ved visse knapper over andre. Likevel er det et stort steg fremover fra sist gang, og det er fint å se.
I tillegg kan vi forbedre evnene våre gjennom spillets splitter nye nivåsystem, som låses opp via en kombinasjon av spesielle legoklosser og pengesanking. Her ville det igjen vært nyttig å kunne låse opp nye angrepstrekk og helt nye evner, men istedenfor er så godt som alle oppgraderingene knyttet til prosentvise endringer som ikke akkurat fryder å låse opp.
Konklusjon
Lego Star Wars: The Skywalker Saga er en nokså blandet opplevelse. Spillet er preget av den klassiske Lego-formelen, der ødeleggelse og pengesamling er en stor del av spillingen, samtidig som man fullfører brett og låser opp nye figurer som igjen muliggjør utforskingen av låste områder. The Skywalker Saga er på sitt aller beste når det kopierer det serien gjør bra fra før, nemlig de lineære områdene som er nøye satt sammen og med morsomme øyeblikk, og det klaffer ekstra godt når den sjarmerende Lego-humoren er på plass. At det hele er vakrere enn noen gang, og at kampsystemet er mer variert, taler også for at dette er Lego Star Wars-spillet som burde være på alle Star Wars-tilhengeres ønskeliste akkurat nå – spesielt gjelder dette for de minste.
Samtidig er det så mye The Skywalker Saga ikke skjønner, som hvordan man lager en morsom og engasjerende åpen verden og hub-områder. Å løpe fra oppdrag til oppdrag fremstår ofte som ikke noe annet enn bortkastet tid, spesielt når man skal tilbake til de samme områdene gang på gang, og når disse områdene er fylt med lite interessante figurer eller sideoppdrag. «Puslespill»-utfordringene er i tillegg så dørgende kjedelige og enkle at jeg lurer på om dette spillet er ment for spebarn fremfor barn og ungdom, og jeg hadde håpet at å trykke så raskt man kunne på samme knapp i intense kamper var en saga blott, men så feil kan man ta.
The Skywalker Saga føles rett og slett ut som et spill som tar både det beste og verste fra de to siste tiårene med spillutvikling. Det beste i form av sjarmerende Lego-spilling, et forbedret kampsystem og visuelle oppgraderinger, og det verste fra kjedelige åpen verden-områder og visse mekanismer og sekvenser som for lengst har gått ut på dato.
Selv nå har jeg det mer gøy med det aller første Lego Star Wars-spillet, som faktisk bød på utfordringer og ordentlig god flyt. Det betyr ikke at The Skywalker Saga ikke er gøy – faktisk er det veldig morsomt til tider, produksjonsverdien står i taket, og man kan få mange timer ut av spillet hvis man er en ordentlig samle-fanatiker eller et nysgjerrig barn som elsker både Lego og Star Wars. Men spillet utgjør ikke på langt nær den evolusjonen jeg hadde håpet på etter alle disse årene, men implementerer derimot endringer som tar serien noen steg tilbake. Det er synd, for et spill som ser så nydelig ut som dette fortjener virkelig en mer spennende, morsom og innovativ tolkning av Star Wars-filmene enn det vi får servert her.
