Star Wars går tydeligvis aldri av moten, og bare et drøyt år etter forrige storspill i serien, står et nytt snart for døren. Star Wars Outlaws er ganske likt det som har kommet tidligere, men der Jedi-spillene er tydelig inspirert av «souls»-sjangeren og moderne actionrollespill, er Outlaws et langt mer standardisert, Uncharted-aktig eventyrspill.
Noe av det mest interessante med spillet vil være muligheten til å reise på tvers av galaksen og utforske en rekke unike planeter, men dette har vi knapt sett så langt. I stedet sitter vi derfor igjen med et ganske usikkert førsteinntrykk.
Actionklone
Dusørjegere er vanlig kost i Star Wars-universet, og stereotypen egner seg også godt til et litt typisk actioneventyr. Vårt Han Solo-alibi denne gangen er Kay Vess, en ung jypling som er like kjapp på avtrekkeren som i replikken.
Lite tyder på at Kay kommer til å bryte med klisjeene, for det aller første vi blir fortalt om henne er at hun kan lirke opp dører enkelt som noen, treffer godt med «blasteren» og kan slenge seg rundt omkring i fargerik natur med en hendig gripekrok.
Et av oppdragene vi har sett så langt viser alle disse aspektene i full sving, når Kay firer seg ned i et forlist romskip på leting etter deler til sitt eget skip. Her skal det klatres, hoppes og sprettes til den store gullmedaljen, både på tvers av avgrunner og fram og tilbake mellom nøye utskårne holdepunkter.
Mye av dette er kjent kost – både i denne sjangeren, men sågar også i dette universet. For selv om de tidligere nevnte Jedi-spillene i stor grad lar seg inspirere av «souls» og «metroidvania», gjør man mye av de samme tingene på tvers av de to spillseriene – faktisk er det så stor overlapp mellom spillene at jeg fortsatt ikke er helt sikker på at de ikke har samarbeidet ganske tett på tvers av EA og Ubisoft.
Universet er selvfølgelig det samme, og da er det ikke til å komme utenom kantiner, droider og klønete stormsoldater. Musikken er tilsvarende heftig, med massevis av messing og store, brautende hornmusikk. Deilig!
Skudd i blinde
Men der Jedi har en rekke friske ideer – med nøye designede omgivelser og nydelig slåssing – virker det som om Outlaws går på kreativ tomgang store deler av tiden.
Særlig skytingen virker lite nyskapende: Man løper inn og ut av dekning, veksler mellom fire ulike skuddtyper og blåser hodet av et og annet intetanende romvesen med ujevne mellomrom. Kampene er strabasiøse og eksplosive, og bruk av en slags «deadeye»-variant hvor man kan markere og knerte flere fiender med ett tastetrykk gjør sitt for å holde på actionheltfølelsen.
I motsetning til Jedi-spillene kan man også i langt større grad snike seg bak ryggen til fiender og bruke feller som en taktikk for å ta motstandere av dage.
Det virker derimot vanskelig – for ikke å si umulig – å ta seg gjennom spillet helt uten å bli oppdaget, for her kryr det av innpåslitne soldater og upålitelige dusørjegere over en lav sko. De har selvfølgelig fulgt etter Kay inn i hjertet av det falleferdige romskipet, og da blir det både skuddveksling og humpete fluktsekvens hvor verden faller ned rundt deg.
Har vi ikke kommet lenger på de snart 20 årene som har gått siden Uncharted-seriens debut?
Maverick i det ytre rom
Noe annet Outlaws gjør annerledes enn søsterspillene, er muligheten til å fly romskip, og det neste oppdraget vi får se viser hvordan man i kjent stil må leke Top Gun i asteroidefelt. Også dette er svært pløyd mark, men det ser likefremt sånn passe engasjerende ut.
Så kommer det som frister aller mest: reisen på tvers av galaksen, hvor man kan lande på og utforske en håndfull unike planeter. Ubisoft lover store, hånddesignede omgivelser, og det er smått imponerende å se hvordan utviklerne bruker blant annet skylag for å kamuflere at man sømløst laster inn de forskjellige planetene.
Vi ankommer Mirogana, hvor en utpost for kjeltringer og tyver byr på både oppdragsgivere og invitasjoner til hemmelig pokerlag. Vi får bare se en brøkdel av hva basen har å by på, så her kan det være mye spennende å leke seg med.
Den skjulte trussel
Jeg er aller mest spent på hvor stor friheten blir i spillet – kanskje blir Outlaws det første Star Wars-spillet som virkelig lar oss bli en del av George Lucas' massive univers. Hvor god er flyten og vil fortelling og figurer klare å leve opp til de mer regisserte eskapadene til Cal Kestis og Nathan Drake?
Svært mye er fortsatt usikkert bare et par måneder før lansering, men én ting er jeg ganske sikker på: Hvis ikke dette sitter, frykter jeg at Outlaws kan bli et ganske intetsigende eventyrspill. Basert på den korte smakebiten vi har fått så langt, er det ikke veldig mye av det man faktisk gjør som virker nytt eller spennende.
Og det er samme hvor stor og godt designet universet ditt er, hvis det ikke er engasjerende ting å gjøre mens man utforsker det.
Konklusjon
Det er selvfølgelig vanskelig å si noe bastant om spillbarheten og flyten i Star Wars Outlaws etter det lille vi har sett av spillet så langt. Kan hende opplevelsen vil imponere stort etter hvert som vi blir kjent med freidige figurer, utforsker passe pene planeter og deltar på spennende sideoppdrag, men rent mekanisk er det lite som ser ut til å engasjere så langt.
Der søsterspillene Jedi: Fallen Order og Jedi: Survivor klarer å vri «souls»- og actionrollespill-formelen til sin favør, virker Outlaws å være litt for typisk i sin utforming.
Man skal selvfølgelig ikke kimse av lekenheten til Uncharted-spillene, men foreløpig er det lite som tyder på at Outlaws kan leve opp til inspirasjonskilden. Stereotypisk skattejakt er for all del gøy, men jeg tror spillets suksess kommer an på hvor stiv skytingen blir og hvor masete monstrene er.
Og selvfølgelig hvor stort universet blir, og hvor gøy det er å utforske. Ubisoft lover en rekke enorme, hånddesignede planeter fylt med innhold, og hvis de kan levere på drømmen om å bli en del av et større, mer omfattende Star Wars-univers enn det vi har sett i spillformat hittil, kan det være jeg får tent et nytt håp for Outlaws tross alt.
Star Wars Outlaws lanseres på Xbox Series X/S, PlayStation 5 og Windows 30. august i år.
