De siste par årene har hvert av hovedspillene i Age of Empires-serien fått sine "definitive" utgaver. Nå er det Age of Mythology sin tur, og det har aldri sett bedre ut.
Et gledelig gjensyn
Jeg spilte det originale Age of Mythology en gang på midten av 2000-tallet, først som en demo jeg lastet ned fra ITavisen sin nettside, og senere med venner på LAN-party. Jeg har mange av mine tidlige minner foran datamaskinen med Ensemble sine strategispill, men ble aldri noen stor strateg. Jeg tok som regel til takke med kampanjene, eller scenarioer der jeg kunne jakte, utforske og bygge den lille byen min. Med andre ord var Manor Lords midt i blinken for meg! Men det fins alltids en krok, et lite avlukke i hjertet mitt, for akkurat disse spillene. Det plager meg ikke at de er litt gammeldagse. Tvert imot.
Age of Mythology: Retold er en nyversjon av originalen fra 2002, med oppdatert grafikk og litt spillmekanisk finpuss. Som tidligere følger man en av fire kulturer gjennom tidsaldrene: gresk, egyptisk, norrøn og atlantisk. Selv om Platon sikkert hadde vært uenig, er sistnevnte etter alt å dømme ikke en historisk kultur – et av mange hint om at vi tross alt befinner oss i en verden av fabeldyr og episke helter.
Den første utvidelsespakken, The Titans, er inkludert i nyversjonen, samt den norrøne minikampanjen om dvergebrødrene Brokk og Eitri. Men den omdiskuterte Tale of the Dragon fra 2014-versjonen av spillet glimrer med sitt fravær, og en planlagt overhaling av Kina i spillet kommer visst en gang etter lanseringen i september.
Kjerneopplevelsen vil være kjent for de som har prøvd originalen, den forrige remasteren fra 2014, eller et hvilke som helst Age of Empires-spill: Rekrutter så mange landsbyboere som mulig, og utforsk kartet med speideren mens de samler ressurser, konstruer bygninger, forsk på nye teknologier, tren hæren din og gå inn i en ny tidsalder. Multitasking er helt sentralt her, og når man har gjort seg kjent med spillmekanikken, teknologitreet, og å tilpasse spillestil etter hva motstanderen gjør, kommer mestringsfølelsen krypende. Men hva får Age of Mythology: Retold til å skille seg ut?
Age of Empires på steroider
Det er gudekreftene, såklart. Et sverd? Prøv et lynnedslag rett fra Zevs! Og gudekreftene er enda mer fremtredende enn tidligere. Det er blant annet nye bruksområder for "favor", eller gudenes gunst. Tidligere har dette vært en ressurs på lik linje med mat, tømmer eller gull, som spilleren kan bruke for å rekruttere mytiske vesener fra tempelet sitt. Nå kan det også brukes til å ta gudekrefter i bruk flere ganger. Selv om mye er likt som tidligere, byr altså Age of Mythology: Retold på et par nyvinninger. Den samme automatiseringen vi har sett i Age of Empires sine definitive utgaver er også tilstede her. Noen punkter på teknologitreet har også blitt sløyfet, den norrøne kulturen har et par nye guder, befolkningsgrensen i spillet er blitt hevet, og landsbyfolk er ikke like hardføre som de pleide å være. Spillet har også fått en femte tidsalder, "The Wonder Age", som trer i kraft når man bygger et underverk, og gir gudekreftene et kraftig spark bak. Jeg liker disse forandringene godt.
Jeg liker også godt variasjonen i kulturene man kan spille som. At det ikke er så mange av dem blir nærmest en styrke, fordi de er så særegne. Hvorvidt man syns alle de unike trekkene ved en kultur er like spennende blir en smakssak. Jeg syns for eksempel at norønne vogner, sankere og dverger kan bli litt uoversiktlig i kombinasjon med en automatisert AI som ikke alltid er så hjelpsom. Men hver gang jeg får bruke Ragnarok-kraften til å gjøre alle sammen om til helter i sluttspillet, er jeg veldig fornøyd med at jeg laget hundre av dem! Har man nok ressurser i sluttspillet kan man også bygge et underverk, eller bare legge forsterkninger i køen for å erstatte de av dine egne soldater som dør i motstanderen sin by når man jevner den med jorden. Og så går jeg aldri helt lei av å sende kulturen min sine unike titaner for å knuse fienden. Det føles akkurat like godt som det gjorde i 2002.
"Prostagma?"
Age of Mythology fenger meg nok til at det blir gøy å lære seg om kontrollgrupper, hotkeys og "build order". Og selv om de beste læringsverktøyene i et spill som dette som regel er å finne på internett, savner jeg noen av de innebyggede læringsverktøyene fra Age of Empires IV. Så er det viktig å merke seg at dette er en ganske tro rekonstruksjon av et spill som er 22 år gammelt, der læringsprosessen er litt integrert i kampanjen. Den klassiske kampanjen gjør nemlig spillere kjent med kjernemekanikken ved alle kulturene, men byr etter hvert også på noen scenarioer som ikke er å finne i spillet ellers. For meg løfter dette likevel noen spørsmål om hva de har valgt å forandre, og beholde som det var.
For meg blir dessverre AI-en tidvis et problem. Den valgfrie automatiseringen fungerer liksom ikke helt i kombinasjon med landsbyboere som ikke er så lure. Måten kollisjon fungerer kan også by på frustrasjon, og jeg skulle ønske at det ikke kostet penger å få bruke de originale håndmalte gudeportrettene. Selv om det også er hyggelig å kunne spille Age of Mythology på hverdagslaptopen, ser det plutselig ganske mye verre ut enn originalen om man ikke har en dedikert gaming-PC. For ikke å glemme den uforutsigbare ytelsen, med en og annen kræsj til desktop. Men selv om det knirker litt her og der, har jeg faktisk ganske stor tro på at de få tekniske problemene jeg møtte på underveis er løselige. Det helhetlige inntrykket er faktisk bare så godt.
Da Age of Empires IV kom ut var jeg glad og fornøyd med de få nyvinningene som var, og jeg tror mange av dem med hell kan inkluderes i en oppfølger til Age of Mythology: Retold. Alt ifra små ting, som at bygninger skaper tekstur på bakken og gjør at bosetninger ser mer helhetlige ut, til en videreføring av at overgangen til en ny tidsalder markeres med en bygning som påvirker spillopplevelsen direkte. The Wonder Age gir rett og slett mersmak, men jeg skulle gjerne sett at det fikk litt mer plass. Så hva blir veien videre? Hva er Age of Mythology sin plass i et landskap som har forandret seg så mye siden 2002? Det gjenstår å se, men Age of Mythology: Retold gir mersmak.
Konklusjon
Age of Mythology: Retold er en bunnsolid nyversjon av en undervurdert klassiker. Jeg har rett og slett ikke hatt et så sterkt ønske om å bli god på et strategispill på lenge, og det har alt å gjøre med at det helhetlige inntrykket er så godt. Spillmekanikken er blitt finpusset, og grafikken er som et glansbilde av hvordan jeg husker spillet.
At jeg foretrekker de gamle gudeportrettene og mener de burde være inkludert kostnadsfritt har alt å gjøre med hva slags produkt dette er. Nostalgi er såklart en viktig del av hva det er som gjør Age of Mythology: Retold tiltalende for folk. Nostalgi er ikke nok til å holde oppmerksomheten min så lenge som dette spillet har klart, så World's Edge og Forgotten Empires har gjort mye riktig.
Det gjenstår å se hvor veien går videre, men jeg håper at denne lanseringen kan gjenintrodusere en undervurdert klassiker for et større publikum. Det samme særpreget til originalen, for en ny tidsalder.
Age of Mythology: Retold er tilgjengelig på PC, Xbox Series X/S og Xbox One.
