Siden 2017 har André Lincoln Read og Anders Grønningsæter jobbet med The Fertile Crescent. Sanntidsstrategispillet har vært i «early access» i litt over et år, og introduserte nylig en stor milepælsoppdatering.
Med flere fraksjoner omsider tilgjengelige i spillet, tok vi en kikk på hva den norske duoen har vartet opp med. Enda mangler det litt for å løfte The Fertile Crescent helt opp blant RTS-kongene, men det som er her lover svært godt.
LES OGSÅ: Et tilfeldig møte i Australia ble starten på et utviklereventyr for norske Anders og André »
Ny vri på klassisk formel
Fra det øyeblikket du fyrer opp The Fertile Crescent er det lett å se hvor gutta har hentet inspirasjon fra. Spillet er som snytt ut av nesa på det opprinnelige Age of Empires, der alt fra bygninger og enheter ser svært så kjent ut.
Under overflaten lurer imidlertid et dypere konsept, med en rekke spennende alternativer til den klassiske Ensemble Studios-formelen.
Ta for eksempel løsningen med å velge fraksjon midtveis i kampen. I stedet for å starte med en valgt sivilisasjon – TFC inkluderer Assyria, Babylon og Egypt – bestemmer man dette først etter at litt tid har passert. Dermed kan du veie opp ressursene du har tilgjengelig og hva motstanderen driver med før du velger hvilken vei du ønsker å gå.
Med denne og flere andre snedige løsninger byr spillet på noe litt annet enn tidligere innslag i sjangeren. Det hele krever riktignok litt tilvenningstid.
Uten mat og drikke duger helten ikke
The Fertile Crescent henter navnet sitt fra et område i det gamle Mesopotamia – kalt Den fruktbare halvmåne på norsk – der jordbruket oppsto i sin tid. Jordbruk er en sentral del av spillopplevelsen, og veien til suksess går gjennom hvor godt man håndterer produksjonen av mat.
Jo flere folk du har, enten det er soldater eller «villagers», jo mer mat trengs for å holde alle i live. Utvidelse av sivilisasjonen din er derfor alltid en hårfin balansegang, som det innledningsvis er veldig lett å bomme på.
Min faste Age of Empires-strategi måtte jeg raskt hive ut av vinduet. Hver gang jeg trodde jeg hadde sanket nok ressurser og begynte byggingen av en kjempearmé som kunne valse over all motstand, gikk matlageret mitt raskt tomt. Sitter man for lenge i minus dør alle sammen av sult, og kampen er over.
Etter hvert fikk jeg heldigvis skikk på jordbruket, som i seg selv krever litt strategi. Hvor mye mat du får fra gården avhenger av jordsmonnet du bygger på. Grønt er skjønt, mens brunt er … dumt? Nei. Usunt? Nåvel. Du skjønner poenget. Bygg der jorda er mest fruktbar.
Den perfekte armé
Frem til du klarer å stable en armé på beina er «villagers» svært gode å ha. Disse er ikke på langt nær så udugelige i kamp som de man finner i for eksempel Age of Empires. Putter du noen kunnskapspoeng på riktig plass kan de faktisk forsvare seg veldig godt, så lenge du holder dem i nærheten av basen.
Fienden kan selvfølgelig også bruke samme taktikk. Dette gjør at det ofte er mye lettere å forsvare seg i The Fertile Crescent enn det er å gå til angrep.
Soldater kommer i mange forskjellige varianter, fra de med sverd og skjold til folk med slynger. Hver har sine styrker og svakheter, og en variert hær er ofte den beste. Hiver du nok ressurser inn i oppgradering av våpen og rustninger er du også svært godt plassert til å takle hva enn motstanderen kaster mot deg.
Av og til blir det litt kluss i kampene, spesielt når mange kjemper mot få og det er trangt om plassen. Her skulle jeg ønske at soldatene var hakket mer intelligente, slik at det ikke føltes like nødvendig å trykke seg inn på individuelle soldater og fortelle dem hvem eller hva de skal angripe.
Teknologiens fremspring
Etter hvert som maten strømmer inn, tilegner du deg kunnskap. Dette er poeng som brukes for å utvikle ny teknologi, som for eksempel øker effektiviteten til jordbruk, vedhogst eller soldater i krig.
Det er flere triks for å øke kunnskapsgenereringen. Ikke alle er like godt forklart av spillet, og utviklerne innrømmer selv at veiledningsmodusen er litt utdatert. Det viktigste er å ha overskudd av mat, og klarer du å holde det gående er mye av jobben gjort.
Med tre teknologier innabords får du så velge din sivilisasjon og låse opp nye spesialiseringer. Assyrerne er flinke til å krige, babylonerne forsvarer seg godt og egypterne er dyktigst til å utvinne mest mulig mat fra gårdene sine.
Forskjellene mellom de tre fraksjonene merkes mest i hva man går glipp av. I en kamp som egyptere trengte jeg aldri å tenke på mat, men måtte hele tiden streve mot fiendens militære overmakt. Neste kamp valgte jeg assyrere og plutselig var det matmangel som var mitt største problem.
Så snart jeg lærte å demme opp for svakhetene mine støtte jeg imidlertid på The Fertile Crescents største ankepunkt – mangel på variasjon. Hver fraksjon har kun seks unike teknologier, og man kommer seg aldri ut av bronsealderen.
Mot datastyrt motstand blir kampene dermed ofte svært like hverandre, selv med de mange alternativene for vanskelighetsgrad. Spillet har ingen kampanje, så i Skirmish-modusen tar det bare en håndfull spilløkter før man har sett og opplevd alt. De norske utviklernes ess i ermet er imidlertid at The Fertile Crescent er bygget med flerspillerfokus, og her har opplevelsen mye for seg.
Flerspiller i fokus
Skirmish-modusen blir med en gang mer spennende når man samarbeider med eller spiller mot andre. Det er vanskeligere å forutse hva mennesker finner på, og strategier som funket mot datastyrt motstand er sjelden like effektiv.
Horde-modusen er riktignok der The Fertile Crescents flerspillerdel virkelig skinner. Her kan du og en venn kjempe mot bølger med fiender, som stadig blir tøffere å hamle opp med.
Samarbeid er kritisk i Horde-modusen, og mens timeren tikker ned til neste bølge har man alltid bare tiden av veien til å koordinere forsvaret. Kanskje bør du oppgradere øksemenn, mens lagkameraten bruker ressurser på å bygge sterkere bueskyttere. Selvfølgelig må man også holde matproduksjonen oppe, så ingen sulter i hjel mens kampen står på som verst.
Hvilken retning fienden angriper fra varierer fra gang til gang, slik at ingen kamper blir helt like. Det er alltid kjekt når fienden stormer til på medspillerens side, så dine bygninger og landsbyboere er trygge. På den annen side er du sjanseløs uten en lagkamerat, så da må man selvfølgelig hjelpe til.
Horde-modusen i The Fertile Crescent har stått for noen av mine beste øyeblikk med sanntidsstrategispill, både alene og sammen med en venn. Jo da, det har blitt flest tap, men så smaker seirene bare enda bedre.
Trenger folk
«Men Andreas. Hvis flerspillerdelen er fokus for spillet, hvorfor nevner du ikke det lenger opp i artikkelen?»
Et meget godt spørsmål. Svaret er så enkelt som at The Fertile Crescent har en ganske liten spillerbase. Derfor er det dessverre ikke alltid lett å få fart på flerspillerdelen.
For å finne med- eller motspillere må du prøve lykken via utviklernes offisielle Discord-server, da spillets innebygde søkefunksjon aldri har gitt resultater så lenge jeg har spilt. Om det ikke frister er du pent nødt til overbevise en venn eller to om å gå til innkjøp av spillet.
Et mulig alternativ hadde vært å lansere et slags vennepass. Slik kunne man for eksempel delt Horde-modusen med en som ikke eier The Fertile Crescent, og dermed hatt tilgang på langt flere potensielle partnere.
Konklusjon
The Fertile Crescent ligner veldig på Age of Empires, men gjør absolutt nok til å skille seg fra inspirasjonskilden. Her er flere flotte nyvinninger til sanntidsstrategisjangeren, som styring av mat til det å velge fraksjon midtveis ut i kampen.
Systemene krever litt tilvenning, men det er spennende å oppdage og utforske disse mens man lærer seg å mestre spillet.
Det kunne med fordel vært litt mer kjøtt på beinet her. Jeg savner for eksempel flere teknologialternativer og litt mer variasjon i fraksjonene. Akkurat nå blir kampene veldig like hverandre når man spiller alene.
Flerspillerdelen øker både spenningen og variasjonen flere hakk. Spesielt i Horde-modusen – der man kjemper med en venn mot bølger med stadig tøffere motstand – har jeg hatt det kjempegøy og opplevd mange herlige øyeblikk. Jeg skulle bare ønske det var litt lettere å finne folk å spille med eller mot, noe som forhåpentlig går seg til når The Fertile Crescent kommer seg ut av «early access».
André og Anders er enda ikke klare til å dele hva som venter spillet i fremtidige oppdateringer. Jeg gleder meg imidlertid til å se hva de to klekker ut frem mot lanseringen som enda ikke har noen offisiell dato.
The Fertile Crescent er ute i «early access» på Steam, og tilgjengelig på Windows, MacOS og SteamOS.
