Amazon Games’ New World hadde en brakstart med over 900 000 samtidige spillere da det kom for litt over to uker siden. I vår sniktitt hintet vi til at spillet ikke helt var så morsomt som spillertallene skulle tilsi, men hvordan er ståa med enda flere timer i sekken?
En helt ny verden?
Etter flere titalls timer i New Worlds Aeternum er inntrykket komplett; dette er en nokså tam verden å leke seg i, tross den relativt pene grafikken. Aeternum er en massiv øy med forskjellige naturforhold og en haug med byer, men gjør lite for å virkelig få deg til å få føles som om du befinner deg i en ny verden. For New Worlds univers er basert på en slags 1500-tallets Amerika, med kolonister og europeisk-inspirerte soldater og våpen, blandet med pirat-vibber og magi. Det er for det meste en ganske så uinspirert blanding når alt er sagt og gjort, og selv om spillet kan kjempe om grafikk-kronen blant MMO-spill, er det ikke akkurat en praktbombe sammenlignet med enspillerspillene der ute.
Som nettrollespill er det naturligvis flere aspekter New World må oppfylle for å lykkes, og en oppslukende verden er nesten et må-ha i noe man egentlig burde ha lyst til å bruke hundrevis av timer i. Dessverre er det meste generisk og sjelløst, selv om det er noen spektakulære unntak, fargerike horisonter og kule rustninger her og der.
Aeternum
Du kjenner New Worlds premiss hvis du er det minste kjent med MMO-sjangeren. Vi begynner som en enslig figur med null og niks i banken eller hjernen. Sakte, men sikkert oppnår du høyere nivåer, finner bedre våpen, lager deg bedre rustninger og klær, og utfører diverse oppdrag for figurer som forteller om mer og mer alvorlige hendelser og mysterier. Det er mer gjenta-til-det-kjedsommelige etter de første timene, for det meste du gjør er egentlig det samme – bare på høyere nivåer.
På mange måter er de første timene noen av de mest interessante. Du vet lite om verden, og kampsystemet – som er veldig opp til deg i og med at du må smette unna, blokkere slag og slå fra deg helt selv – fremstår mer realistisk enn i andre MMO-spill, og vi blir godt ledet inn i mange av spillets systemer. Her hugger vi trær, lager mat, smir nytt utstyr, og skyter med gevær og pil og bue, eller benytter oss rett og slett av magi. Det er definitivt mye å gjøre her, og jo flinkere du blir i de diverse ferdighetene, jo mer får du ut av opplevelsen.
Det betyr ikke at ting går raskt, tvert imot krever New World en hel del fra deg, spesielt tidsmessig. Etter de første nivåene kan det gå lang tid mellom de neste, spesielt hvis du ikke er helt klar over hvordan du burde gå frem. Det går plutselig en del raskere å sanke erfaring hvis du utfører flere oppdrag på samme tid, men dessverre er de aller fleste oppdragene i spillet enten hente-, drep-x-antall-av-disse-monstrene-, eller gå-hit-og-undersøk-oppdrag. Du har sett og utført alle disse før, og selv om det føles digg å sikte ned løpet på børsen din og fyre av skudd etter skudd, er det bare så mange harer du ønsker å drepe før du går lei.
Det samme gjelder alle de andre monstrene i spillet, selv om det definitivt er mer morsomt å kjempe mot fiender som krever at du tenker på når du skal rulle vekk og når du skal angripe eller bruke diverse evner. Sjefskampene er naturligvis lengre (men ikke alltid like interessante), og slagene du kjemper fra øyeblikk til øyeblikk er kjappe nok til at du godt kan slåss enda litt mer.
Gode systemer, men hva med alt rundt?
New World har et nivåsystem som er svært modulert og som gir spilleren masse frihet. Her blir du ikke satt inn i eksklusive klasser med helt egne evner, men du tilegner deg egenskaper etter hvert som du benytter deg av de respektive ferdighetene. Er du kjent med Elder Scrolls-spillene eller andre store onlinespill som RuneScape burde konseptet være gammelt nytt, men det funker aldeles nydelig. Slik kan du gå fra å bruke sverd til gevær så raskt du bare vil, men hvor god du er med dem varierer avhengig av hvor mye du har brukt dem tidligere. Dette gjelder for alle systemene i spillet, og gjør at trening eller «kverning» (grinding) blir et enormt aspekt ved New World. Dette er ikke noe dumt i seg selv – det er tross alt gøy å holde på med det man liker så lenge man føler på fremgangen. Men i New World kan ting ta lang tid, og å holde på med trehugging eller smiing i time opp og time ned – når det er gjort lite for å innovere systemene de siste 15 årene –blir ting gammelt fort.
Samtidig er New Worlds klan-system, i dette spillet kjent som «Companies», en nokså stor del av spillet. Det finnes tre fraksjoner i spillet, og du og dine venner må ha sluttet dere til samme lag for å kunne spille i samme kompani. Kompanier kan også krige med andre kompanier, og selv om det kan være spennende og morsomt å spille dine første slike kriger, går det ikke lenge mellom diverse bugs og andre feil som stopper moroa, også på server-nivå for alle som ikke deltok i krigene.
Samtidig vil du kunne utføre oppdrag og kjøpe spesielle utstyr fra fraksjonen du slutter deg til, og å vinne kriger for fraksjonen din gir deg bonuser i regionene de kontrollerer.
New World har altså en haug med ting å finne på, men dessverre er det lite som er ordentlig morsomt, selv når alt klaffer. Som jeg skrev i førsteinntrykket: «Jeg sitter konstant med følelsen av at jeg spiller for å nå et punkt hvor ting blir morsomt, og at jeg fortsetter å spille fordi oppgavene er akkurat interessante nok til å fortsette, selv om jeg aktivt tenker at dette egentlig ikke er noe jeg vil fortsette med».
Det er altfor mye i New World jeg har sett før, men altfor lite som virkelig imponerer og som endrer formelen noe i det hele tatt. Sjarmen er der rett og slett ikke. Når fortellingen og historien rundt alt som skjer er så grøssende kjedelig og tam som den er, gjør det det enda mer vanskelig å leve seg inn i denne «nye» verdenen, spesielt om du ikke har vennene dine rundt deg til enhver tid.
Konklusjon
900 000 spillere fylte New Worlds servere på utgivelsesdagen, og det er en enorm bragd. Men jeg tror tallet sier mye mer om hvor sårt folk ønsker seg en ny type opplevelse på nett som kan gi dem tilbake minnene fra barndommen; minner fra å oppdage noe helt nytt, og å fortape seg i en ny verden der musikken, vennene, verden og alt det andre spilte på lag for å skape en helt unik opplevelse bare det perfekte MMOet kan skape. Det er naturligvis intet perfekt nettrollespill der ute, men jeg tror alle nettrollespillere har sitt eget, aller kjæreste spill de regner som bedre enn alle andre. For meg er det RuneScape, for andre World of Warcraft, og for andre igjen noe helt annet.
Jeg tror ikke New World kommer til å bli en langvarig suksess for Amazon Games. Verdenen, fortellingene og oppdragene er altfor kjedelige til det. Samtidig er ikke det visuelle noe som står i stil med det faktum at vi har entret en helt ny konsollgenerasjon der standardene blir høyere for hvert år, og på mange områder er til og med Elder Scrolls Online – og ja, RuneScape – enten penere eller mer sjarmerende i sin visuelle stil enn New World. Verre blir det av at man bruker ekstremt mye tid på å løpe frem og tilbake til diverse områder, så forvent å bli godt kjent med W-tasten.
Når det er sagt er det også mye fint å hente her, spesielt hvis du spiller med venner. Nivåsystemets fundament er så bra som det kan bli ved at tilnærmet alt du gjør gir deg erfaringspoeng i ferdighetene du benytter deg av. Kampsystemet er realistisk og gir mye makt til spilleren, og står i stor kontrast til lysshowene og tall-knuserne de fleste andre MMOer ender opp med å bli hvert eneste intense slag. Company- og fraksjonsmekanismene er også nokså morsomme, og det samme gjelder å spille med venner mot spillets egne vanskeligere utfordringer, selv om det må bli jobbet mer med stabiliteten til de store krigene mellom ekte spillere.
New World er med andre ord en blandet opplevelse, men det er dessverre ikke godt nok for et nettrollespill. Forhåpentligvis kan Amazon Games gjøre mer for å innovere i de kommende årene, men da er jeg redd det allerede er for sent, og innen den tid har kanskje enda nyere verdener rukket å komme på banen. Bare tiden vil vise.
New World ble lansert til Windows 28. september.
