I 2018 slapp Sonys Asobi Team et plattformspill kalt Astro Bot Rescue Mission til PlayStation VR. Og selv om det kanskje ikke greide å ta rampelyset fra tungvekterne det året, greide det å karre til seg en plass i samtlige kritikere og VR-entusiaster som ga det en sjanse. Det vant flere priser for beste VR-spill, og fikk trampeklapp fra anmelderne.
Med det i bakhodet er det kanskje ikke så rart at Sony har gitt teamet ansvaret for å lage et plattformspill for å demonstrere funksjonaliteten til den nye håndkontrolleren, DualSense. Men siden spillet følger med gratis når man kjøper en PlayStation 5, mistenkte jeg at det var snakk om en kjapt og enkel demonstrasjon som ikke kom til å levere mer enn 20 minutter med fikling.
I stedet har den lille «tech demoen» nok sjel, nye gimmicker og innhold til å fengsle gjennom de tre timene det varer.
LES OGSÅ: Vår anmeldelse av Spider-Man: Miles Morales til PlayStation 5 »
En kontroller vi ikke har sett maken til
Astro's Playroom beskrives som en oppfølger til VR-yndlingen, og selv om brillespilling uteblir denne gangen er det mange likhetstrekk. Du spiller igjen som Astro Bot, i et plattformspill der du hopper og svever over bunnløse dyp og dasker ned fiender. Spillet er fordelt mellom fire forskjellige baneområder, som alle spiller på internmaten i konsoller. Her skal du gjennom GPU Jungle, suse over SSD Speedway, forfriske deg i Cooling Springs, og rulle gjennom Memory Meadow. Og hub-området som binder alle delene sammen er selvfølgelig CPU Plaza.
Som et platformspill er det overraskende habilt, med gode responsive kontroller til tross for et litt begrenset utvalg av bevegelser. Det tas likevel til et nytt nivå når man kommer over de delene av brettene som er designet for å dra nytte av DualSense-funksjoner. For det er ingen tvil om at Astro's Playroom først og fremst vil demonstrere hvordan den nye PlayStation 5-kontrolleren er tettpakket med ny og spennende funksjonalitet.
Astro Bot hopper i enkelte baner inn i en av fire ulike drakter, du drar så glidelåsen på drakten opp(fysisk, ved å flikke opp på berøringsflaten, mens du kjenner hvert eneste glidelåsknepp som vibrering i kontrolleren), og så forandres kontrollermulighetene til noe helt nytt.
I en av banene hopper du sidelengs bortover som en springfjær, som lades opp ved at du trykker inn skulderknappene. Mens du trykker den inn, kjenner du skulderknappen gradvis gi mer motstand og økt vibreringsintensitet, mens kontrollerens små høytalere lager små springfjærlyder. Hvis du vipper kontrolleren mot venstre eller høyre både kjenner og hører du fjæringen bøye seg med. Det er uhyre detaljert på et nivå vi ikke har sett med en håndkontroller før.
I et annet brett hopper du inn i en drakt som gjør deg om til en klatrende ape. For å kontrollere apen bruker du igjen skulderknappene som griper fra tak til tak, og heiser opp armene ved å løfte på venstre eller høyre side av kontrolleren. Idet du griper et tak, kjenner du et knep, og mindre motstand i skulderknappen. Og på enkelte parti av løypa er takene så løse at du må kjenne etter dette knepet for å stanse skulderknappen midtveis – ellers ramler du av løypa.
Dette er poenget med Astro's Playroom: å vise deg hvor detaljert DualSense-kontrolleren kan være. Regndråper som faller på en paraply gir ytterst små vibreringer, og små lyder fra høytalerene; vidkast fra venstre gjør at kontrolleren vibrerer gradvis mer på venstresiden enn høyresiden, og øker og faller i intensitet; fremtidsbiler som suser forbi deg gir et inntrykk av det lyfttrykket man ville ha kjent om det var på ordentlig. Spillet er stappet av slike små, detaljerte og snevre effekter.
Nostalgibombe
Som spill er målet likevel å samle inn mynter, puslespillbiter, og artefakter som er mer og mindre skjult i de 16 delene som er fordelt mellom de fire brettene. Og det er her Astro's Playroom i størst grad hedrer PlayStation-historien fra 1994 og frem til nå.
Alle artefaktene man finner er 3D-modeller av PlayStation-konsoller eller PlayStation-utstyr. Husker du Multitap? Eller nettverksadapteren til PlayStation 2? Disse, og mange flere kan du samle inn, og bivåne i det sentrale hub-området som er mellom de fire brettene. Samtidig bygges et stort veggmaleri av puslespillbrikkene, som fylles ut med PlayStation-historie for hver brikke du finner. Myntene du sanker opp kan brukes i en egen enarmet banditt, der du får samlegjenstander, puslespillbrikker eller artefakter servert kapsler.
Selv inne i banene spiller Astro's Playroom på nostalgien – nesten alle de andre Astro-figurene gjenskaper forskjellige ikoniske scener og ting fra et vell av PlayStation-spill. Her er det både kjente og mindre kjente referanser i fleng.
Konklusjon
Astro's Playroom er kanskje ikke noe du ville ha kjøpt til fullpris, men som et innbakt spill gir det mye mer enn vi forventet på forhånd. Som en «tech demo» overleverer det – som et plattformspill er det nok litt knapt, men fremdeles verdt en heisatur.
Hovedmålet er åpenbart å demonstrere hvor detaljert DualSense-kontrolleren kan være, noe det tre timer lange plattformspillet klarer med glans. Men selv om vi ser bort fra det, har spillet nok variasjon til å by på noe som er et litt enkelt, men over middels godt, plattformspill.
For oss som har fordypet oss i spillverdenen de siste 30 årene, er spillet en nostalgibombe av PlayStation-referanser og -historie. Sånn sett er dette en hedring av PlayStations plass i spillandskapet som det er verdt å oppleve om man er over middels interessert i hobbyen. Litt synd er det at musikken veksler mellom å være i overkant grell og å gi nostalgiinjeksjoner, men til syvende og sist er det et lite aber.
DualSense-funksjonaliteten er likevel stjerna her, og med Astro's Playroom demonstrerer Sony godt hva kontrolleren kan gjøre for å by på en ny grad av innlevelse. Spørsmålet er om resten av utviklerstallen plukker opp fanen videre, og utvikler sterke konsepter som ikke bare blir flåsete, men som klarer å bygge videre på grunnlaget som demonstreres.
Vi har også testet PlayStation 5, og er svært positive til den nye konsollen. Les vår PlayStation 5-test »
