Dataspill trenger ikke være historisk korrekte. Når folk fokuserer på at en oppdiktet figur i et dataspill har «feil» hudfarge, er det på tide å roe seg kraftig ned – uansett hvor mye man kan om vikinger og norrøn mytologi.
Det har vært noen gode dataspill-år for oss med litt over gjennomsnittlig interesse for eldre, norsk historie. Med Assassin’s Creed Valhalla og God of War (2018) gikk de store spillselskapene berserk i vikingenes verden, men også mindre spill som Hellblade: Senua’s Sacrifice, The Banner Saga-spillene, Valheim og norske The Frostrune og *kremt* Helheim Hassle har alle på ulikt vis lånt inspirasjon fra denne fascinerende perioden. Ikke overraskende har de også i ulik grad blitt møtt med en god del kritikk: Mens Assassin’s Creed: Valhalla-utviklerne ble kritisert for å fremstille vikinger med overdimensjonerte håndøkser, historisk ukorrekte skjold og mye annet småplukk, fikk avsløringen av figuren Angrboda i det kommende God of War: Ragnarok-spillet det til å bikke over for mange i kommentarfeltene. God of War-versjonen av jotunkvinnen som føder Fenrisulven og Midgardsormen blir nemlig spilt av Laya DeLon Hayes, og det falt enkelte tungt for hjertet at Angrboda fremstilles som hakket mer melaninrik enn de selv mener er rett og rimelig.
Trenger ikke være historisk korrekt
Det blir alltid litt murring når kommersielle aktører benytter (andres) kultur, religion eller historie i sine produkter, særlig innen underholdningsindustrien. Og ofte er kritikken som kommer helt på sin plass: Man bør selvfølgelig tenke seg om noen ganger når man lager underholdning med utgangspunkt i historiske epoker, men på den andre siden: Hvor store krav kan man egentlig stille til fiksjon? Hverken God of War eller Assassin’s Creed Valhalla gir seg ut for å være historisk korrekte, i stedet sauser de sammen ulike epoker og myter som kan inspirere uinnvidde til å utforske mer. Og det trenger vi mer av.
Dataspill kan være en døråpner til å forstå verden bedre. Selv fikk jeg en aldri så liten aha-opplevelse av Never Alone (2014), hvor spillutviklere og urinnvånere fra Alaska hadde samarbeidet for å formidle myter på en ny og engasjerende måte. Det gjorde meg også mer bevisst på min egen kulturarv, og hvilken rolle nordisk kultur eventuelt kan spille i dag. Og hvem sa at representasjon i dataspill ikke er viktig?
Vi bør alle kunne leve godt med at spillutviklere og andre fiksjonsskapere tar seg friheter med norrøn mytologi. Kun slik vil den fortsatt kunne oppleves som relevant for vanlige folk. Ellers ender vi opp med å la ekstreme krefter få hegemonisk kontroll over kulturarven vår.
Ta Tor tilbake
Vikingtiden var essensiell da ideen om «det urnorske» skulle skapes under nasjonalromantikken, og spilte en viktig rolle i nazistenes konstruksjon av det ariske idealmennesket. I etterkrigstiden var norrøn kultur noe som ikke interesserte særlig mange andre enn arkeologer og nynazister, noe som ikke begynte å endre seg før nærmere 80-tallet. Den ekstreme høyresiden var flinke til å appropriere symboler, motiver og tradisjoner, basert på en forkvaklet forestilling om vikingene som en ren og urnordisk rase, skånet for påvirkning utenfra. Det er selvfølgelig bare oppspinn, men i lang tid var ikke norrøn tid noe man snakket særlig høyt om.
Det begynte imidlertid å endre seg i takt med populariteten til en viss amerikansk vikingserie.
TV-serien Vikings er et oppkok av sagn, skrøner og historiske unøyaktigheter. Men for mange var det også en invitasjon til å studere sin egen historie nærmere, og med nye, arkeologiske funn har denne tidsepoken fått et nytt oppsving. Dessuten har blant andre musiker Einar Selvik (Wardruna) gjort et formidabelt formidlingsarbeid, noe som har bidratt til økt bevissthet rundt norrøn kultur i tidlig middelalder. Verdien av det arbeidet kan ikke overdrives, særlig når vi vet at høyreekstreme ofte søker mot denne typen miljøer.
Ja, vikingene fortjente sitt rykte. De plyndret, myrdet, voldtok og handlet med slaver. Men våre forfedres geografiske plassering gjorde at samfunnene lenge utviklet seg utenfor stormaktenes interessefelt, og dermed også uten påvirkning fra den etter hvert så mektige kirken. Dette førte til det nesten demokratisk anlagte tingsystemet, frihetsidealet, et til dels nyansert kjønnsrollemønster, et radikalt annerledes syn på menneskets kobling til naturen, oppfattelsen av tid som et sirkulært fenomen – og ikke minst et moralsystem preget av langt flere gråsoner enn hva man fant i monoteistiske kulturer på samme tid. Man finner islett av alt dette i både Assassin's Creed Valhalla og God of War. Sistnevnte klarer forresten å fremstille Tor på en temmelig kildetro måte: Som en voldelig, fetladen og fordrukken plugg med alvorlige humørsvingninger.
Dette tåler vi
For min egen del var dataspill en viktig grunn til min gjenvunne fascinasjon for norrøn kultur. Akkurat nå står det for eksempel en balje hjemmebrygget ripsmjød og koser seg under skrivebordet mitt, slik at vi kan invitere til vinterblot over jul. Det hadde det kanskje ikke gjort hvis det ikke hadde vært for God of War (og sosial distansering under en pandemi).
Når store og små spillselskaper tar utgangspunkt i norrøn kultur, åpner de denne verdenen for nye mennesker. For de fleste vil det «bare» være et dataspill, men for noen kan det være første skritt på veien til å lære mer om en av de mest fascinerende epokene i vesteuropeisk historie. Det i seg selv vil gjøre det mye vanskeligere for å ekstremister stikke av med kulturarven vår. Da kan vi leve fint med at en øks har litt feil dimensjoner, eller at en mytologisk figur ser litt annerledes ut enn vi kanskje forventet.
Til de som fremdeles hisser seg opp over Angrbodas hudfarge i God of War, vil jeg bare parafrasere manusforfatter Matt Sophos i denne tråden: Hvor var dere da dvergen Brok/Brokk/Brokkr ble fremstilt som en liten, blå spjæling? Var ikke det så viktig, kanskje?
Slapp av. Det er jo tross alt bare et dataspill.
