Disney-spill er i vinden igjen, og ved siden av Animal Crossing-aktig moro i Dreamlight Valley og Mario Kart-inspirert racing i form av Speedstorm, er Illusion Island et av de mest profilerte prosjektene selskapet holder på med i disse dager. Også dette har tydelig latt seg inspirere av spill fra andre utviklere, og kommer i form av et åpenbart frieri til de som elsker plattformspill av samme type som Rayman Origins og Ori and the Blind Forest.
Spillet er unektelig sjarmerende og byr på noen av de mest lettspilte mekanikkene på lang tid, men mangler likevel en del dybde for å nå helt opp til inspirasjonskildene.
Moderne Mikke
Eventyret sparkes i gang når Mikke, Minni, Donald og Langbein alle mottar en hemmelig piknikkinvitasjon til en avsidesliggende øy befolket av rare kaninskapninger. Disse skapningene omtaler seg selv som Hokun-er, og for anledningen har de lurt våre helter til området for å be om hjelp til å gjenfinne tre eldgamle lærebøker som har blitt stjålet.
Det er et enkelt premiss, men handlingen presenteres med solide animasjoner og humoristisk brodd i en åpningssekvens som er skodd over samme lest som de moderne Mikke Mus-tegnefilmene. Dette innebærer langt mer tilskrudde og karikerte personligheter enn hvordan man kanskje er vant til å se disse figurene, men det fungerer likevel godt.
Mikke og Minni er begge håpefulle gladfiser, Donald en ulykksalig urokråke med et hjerte av gull, mens Langbein fremstilles som en ubesluttsom klodrian som ofte er smartere enn mange skulle tro. Sammen utgjør de et fargerikt firkløver det er vanskelig å ikke like, og spillet lar deg fritt velge hvem man ønsker å spille som.
I praksis er de fire helt identiske, i den forstand at de alle kan hoppe like langt, løpe like fort og svømme like dypt. Man får etter hvert også tilgang på en rekke typiske evner og oppgraderinger, og disse fungerer også likt på tvers av de fire heltene.
De store forskjellene blir da av det visuelle slaget, og her har utviklerne brukt en del tid på å gjøre hver hovedperson unik. Dette gjelder spesielt for de nye evnene man får i løpet av reisen, og disse er klart basert på figurenes forhistorie og personlighet.
Den alltid like matglade Langbein bruker for eksempel en forvokst, sprutende sennepflaske for å sveve gjennom luften; Mikke aper etter sin skaper og bruker en diger blyant for å hekte seg fast i vegger; mens Donald kan svinge seg fra lysekroner ved hjelp av en stødig fiskestang.
Ingen av evnene er revolusjonerende i og for seg – allerede etter et par timer bak spakene kan man lett gjette seg til det meste spillet har å by på – men styringen er gjennomgående presis og lett å håndtere.
En for alle, alle for en
Dette kommer spesielt godt med når man har med seg yngre spillere, og det er det all grunn til å gjøre akkurat i dette tilfellet. Illusion Island tillater nemlig samarbeid for opptil fire spillere på samme skjerm, og spillet er tydelig bygd opp slik at dette er noe selv de mer uerfarne gamerne kan få mye ut av.
Ikke bare er styringen veldig presis, men det er også bakt en del spennende samarbeidsverktøy inn i opplevelsen. Figurene kan for eksempel hoppe bukk over hverandre for å hoppe lenger, man kan slenge ned tau som de andre spillerne kan benytte seg av for å omgå spesielt utfordrende plattformsprang, og man kan også gi hverandre en real klem for å få mer helse.
Det er usedvanlig koselig, og jeg kjenner jeg smelter litt hver gang Donald og Langbein hjelper hverandre på beina igjen når ting har gått på tverke.
Utover dette er det svært kort vei mellom sjekkpunktene, sjefsfiender er meget tilgivende og man står fritt til å velge nøyaktig hvor mye skade hver figurer tåler. Som et resultat vil enhver ungfole med en håndfull timer Mario bak seg vil klare seg godt i tegneserieland, selv om det blir tydelig vanskeligere mot slutten av eventyret.
Monoton Minni
Alt er imidlertid ikke bare fryd og gammen på piknikk: For eksempel fortelles mye av historien kun gjennom tekstbobler, før et vell av mellomsekvenser dumpes på spilleren mot slutten av eventyret. Disse er for all del flotte, med godt stemmeskuespill, engasjerende animasjon og treffende humor, men jeg skulle gjerne sett at de ble bedre fordelt på tvers av reisen.
Selve spillingen kan også bli litt monoton i lengden, særlig når man bruker mye tid på å traske gjennom ganger man har undersøkt minst et par runder tidligere. Spillet lar deg riktignok låse opp teleportering og «fast travel» etter en stund, men det er like mye repetisjon i løpet av de snaut ti timene spillet varer.
Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva spillet mangler, men den totale mangelen på slåssing er nok en viktig grunn til at følelsen av variasjon uteblir. I stedet blir man liksom bare beordret til å løpe fra den ene enden av kartet til den andre, uten at man sitter igjen med de helt store belønningene for å utforske eller unngå å stryke med.
Evnene man plukker opp langs veien er spennende nok, og det er ingenting å si på «Metroidvania»-følelsen, men jeg skulle helst sett at det var enda noen ekstra utfordringer, gåter eller skjulte funksjoner bakt innimellom all Disney-kosen.
Et stykke inn i spillet låser man opp muligheten til å ta bilde av og samle på skjulte Mikke-symboler som gjemmer seg i hvert område. Dette er et ekstremt fiffig påfunn og blir et av de få ordentlige avbrekkene fra de ellers ganske ensrettede plattformsekvensene. Mer av dette hadde gjort underverker for spillopplevelsen.
Konklusjon
Disney Illusion Island er både sjarmerende og fargerikt, og det er lett å trekke paralleller til de fenomenale Rayman-spillene som kom ut for et drøyt tiår siden. På samme måte som i Ubisofts klassikere er det rett og slett veldig god stemning underveis, og solide mekanikker gjør dette til et av de mest lettspilte plattformspillene på lang tid.
Det er vel og bra at det er lett å spille, men det er litt mindre gunstig at deler av opplevelsen fremstår som litt for enkle store deler av tiden. På de snaut ti timene det tar å fullføre spillet skjer det fint lite med tanke på spillets historie, før en hel del lempes inn mot slutten; den totale mangelen på slåssing gjør at spillet føles litt monotont i perioder; og jeg savner flere reelle veivalg underveis.
Alt i alt er det likevel vanskelig å ikke la seg begeistre for det Dlala Studios leverer. Særlig barnefamilier vil finne mye moro her, og god bruk av samarbeid sikrer at dette er noe selv de aller minste kan kose seg med.
Disney Illusion Island er eksklusivt tilgjengelig på Nintendo Switch.
