Spillåret 2014

Middle-earth: Shadow of Mordor

Utgitt til Xbox One, PlayStation 4, Windows, PlayStation 3, Xbox 360

Tolkiens verker er blant de mest elskede og sjangerdefinerende for fantasy, nesten uansett medium. Derfor er det kanskje litt pussig at årets beste enspilleropplevelse ikke sjarmerte oss fordi det var satt til Tolkiens univers. Det var ikke spillets verden eller omgivelser som overbeviste oss, ei heller historien du spiller gjennom. Det er derimot den velpolerte spillmekanikken som lar spilleren stupe rett inn i spillet og ha det moro etter bare få sekunder bak spakene.

Det å løpe på tvers av de orkefylte slettene og lenke sammen den ene dødelige bevegelsen etter den andre er en ren nytelse. Oppdragene hvor du skal infiltrere orkenes baser og lokke ut sjefsskurkene, mens du uoppdaget tar ut den ene slemmingen etter den andre er også så bra utformet at man sitter igjen med et stort smil om munnen.

I tillegg til den finslipte mekanikken er det skurkene selv som gjør det hele så underholdende. Det innovative Nemesis-systemet gjør at det alltid er en god håndfull med skurker å måle styrke med, de forskjellige egenskapene deres tvinger deg til å tenke nytt, og samtidig er de så stygge og dumme at det er umulig å ikke bli hodestups forelsket i dem.

Det hele presenteres også på en glimrende måte. Hvert møte med sjefsorkene pakkes inn i en god blanding humor og drama som blir det ekstra krydderet som løfter opplevelsen opp fra å være et solid spill til å bli en glimrende opplevelse.

South Park: The Stick of Truth

Utgitt på Xbox 360, PlayStation 3 og Windows.

Animasjonsserien South Park har kommet langt siden den spede begynnelsen i 1997. Det som var en forholdsvis enkel serie om fire gutters oppvekst i en søvnig fjellby har blitt et mediefenomen som svinger om seg med satirehammeren. Et skikkelig godt dataspill har likevel latt vente på seg. Heldigvis klarte Obsidian, i samarbeid med South Park-skaperne Matt Stone og Trey Parker, å levere et spilleventyr som står som én av årets beste opplevelser.

Som ny gutt i byen blir du umiddelbart dratt inn i en liksom-episk konflikt mellom mennesker og alver. De kjemper om «The Stick of Truth», en magisk pinne som kan kontrollere universet. Strengt tatt er det bare en lek mellom barn, men gjennom spillet får vi se fantasien komme til live. Før vi ante ordet av det var det likevel langt mer enn en mytisk pinne som stod i fokus. Fising, aliens, nazister, zombier, nazi-zombier, zombie-fostre, nazi-zombie-fostre og mye annet rart var det som møtte oss på ferden gjennom South Park: The Stick of Truth.

Vi må også nevne det fantastiske manuset spillet er bygget rundt. Det er proppfullt av referanser og internvitser som selv den mest kresne South Park-nerd kan kjenne igjen. Også var det humoren da, som er så gjennomført South Park at det kun kan ha kommet fra Stone og Parkers egen penn. I en tid der alt for mange spill skal være i overkant gravalvorlige tillater The Stick of Truth seg å være skikkelig teit og latterlig. Det viste seg å være akkurat det vi trengte.

Bayonetta 2

Utgitt på Wii U.

Mange ble lettere irriterte da det viste seg at Bayonetta 2 kun skulle utgis på Wii U. Hadde det dog ikke vært for Nintendo ville vi ikke hatt et Bayonetta 2 å spille i det hele tatt. Derfor vil vi rette en stor takk til den japanske spillveteranen for at de lot Platinum Games nok en gang få utløp for sin spesielle type spillgalskap. Bayonetta 2 viste seg å være et av årets aller beste action-spill.

Selve handlingen i spillet er strengt tatt ganske rotete, men knytter seg til originalen på en god måte samtidig som det videreutvikler rollefiguren Bayonetta. Det vi derimot var mest begeistret for var den fantastiske spillfølelsen Platinum Games klarte å formidle. Spillmekanikken i Bayonetta 2 er så sylskarp at du kan skjære deg på den, og spillet gir deg hele tiden utfordringer som tvinger deg til å tenke ut nye måter å nærme deg en kampsituasjon.

Nevnte vi forresten at slåsskampene er kjempespennende? For det er de nemlig. Det går en konstant følelse av eskalering gjennom hele opplevelsen, at ting blir større, farligere og mer dramatisk for hvert minutt. Denne eskaleringsfølelsen reflekteres i fiendene du støter på og hvor du bekjemper dem. Før du aner ordet av det har du gått fra å gi engler grisejuling på taket av et jetfly til å nedkjempe en eldgammel demon og fange sjelen hennes i en magisk pisk. Hvis ikke det er tegn på et sabla godt action-spill vet ikke vi hva som er det.

Hearthstone: Heroes of Warcraft

Utgitt på Windows, Mac, iOS og Android.

Det er alltid knyttet stor spenning til nye lanseringer fra Blizzard Entertainment. Deres spill har en tendens til å heve seg over konkurrentene på så mange måter. Men hvordan går det når de forsøker seg på en helt ny sjanger: samlekortspill? Sjangeren gjorde sitt inntok med Magic: The Gathering i 1993, og går kort fortalt ut på å bygge opp en unik kortstokk av enkeltkort som passer godt sammen. Deretter konkurrerer man mot hverandre og den som klarer å utnytte sine korts fordeler best vinner som regel.

I motsetning til mange konkurrerende spill har Blizzard latt reglene være enkle, slik at det blir lett å komme i gang. Ettersom spillet er digitalt, og ikke på papir, fungerer mekanikken knirkefritt. Terskelen for å ta en runde Hearthstone er veldig lav, fordi hvert spill sjelden varer lengre enn 10-12 minutter. Både reglene og dynamikken er veldig lett å lære seg, men den store utfordringen er å klare å sette sammen en god kortstokk med kort som både utfyller hverandre og kan beseire motstanderens trekk.

Til tross for at reglene er enkle har Blizzard sørget for nok variasjon til at spillet aldri føles kjedelig. Med hele ni helter å velge mellom, alle med sine egne egenskaper og enkelte unike kort, åpner det for ulike spillestiler. Noen spillere skreddersyr sin kortstokk for rask prosess, andre for gradvis opparbeiding av de virkelig sterke kortene. I tillegg har du strategien om å alltid sørge for at du hindrer motstanderen i å bygge seg om noe som helst, for deretter å gradvis opparbede seg en fordel.

Hearthstone har enda et ess i ermet, for det kan være enten tidkrevende eller kostbart å anskaffe seg de kortene man ønsker i sin kortstokk. Dermed har de åpnet for Arena-modus hvor man bygger opp kortstokken ved hjelp av tilfeldige utvalg av samtlige kort. Dette er en ypperlig måte å bli kjent med kort man ikke selv har tilgjengelig i den vanlige modusen. Her har man i alle fall fjernet argumentet med at de som betaler har større sannsynlighet for å vinne. Nok en gang; godt jobbet Blizzard!

Mario Kart 8

Utgitt på Wii U.

Serien – som kanskje mer enn noen annen – splitter vennskap og familier er tilbake. Mario Kart har alltid vært blant de fremste konkurransespillene, spesielt blant gode og dårlige venner i sofakroken. Endelig har vi fått muligheten til å kaste skall og bananer på hverandre på Wii U, og Mario Kart 8 blir av flere regnet som seriens beste spill noen sinne.

Mario Kart-seriens åttende spill viderefører tradisjonen med kaotisk racing, og man er garantert en hysterisk helaften om man drar med seg noen kompiser og kompisinner i sofaen. Nintendo har omsider begynt å omfavne internettspilling og tilbyr i tillegg en solid onlinemodus i Mario Kart 8. Det enkle, men velfungerende, rangeringssystemet inviterer til å tilbringe tid med kappkjøring mot ukjente over verdesveven via Nintendos stuekonsoll.

Det er naturligvis minst like kaotisk i spillets andre konkurransemodus, Battle Mode. Ballongsamling og –sprekking har alltid vært intenst og morsomt, og her er det på høyde med Nintendo 64-versjonen. Fordelen er at konkurransen fortsetter selv om alle ballongene dine er sprukket. Som spøkelse kan man få sin hevn, eller stikke kjepper i hjulene på spilleren som leder sammenlagt. Vennskap får seg kanskje en solid brist, men man har det i det minste moro i prosessen.

Konkurransen blant konkurransespillene var hard i år, men Mario Kart 8 fortjener utvilsomt sin plass blant de tre beste på pallen.

Super Smash Bros. for Wii U

Utgitt på Wii U, Nintendo 3DS.

Super Smash Bros.-serien har alltid vært en klar favoritt når vi klarer å hanke inn et par venner for en god gammeldags spillkveld. Det salige flerspillerkaoset Nintendo satte i gang for femten år siden har blitt større og bedre for hver utgivelse, med årets versjon som en klar «höydare».

Alt føles så mye større og utbredt enn tidligere. Det som begynte som et forholdsvis enkelt lite slåssespill har nå blitt et enormt festspill uten like. Antallet figurer har vokst betraktelig, og både gamle og nye favoritter inntar kamparenaen. Nivåene er flere og mer variert enn tidligere, med finurligheter man kun oppdager etter dusinvis med spilløkter. Muligheten for å spille åtte personer samtidig bringer kaoset til stratosfæriske høyder, men mekanikken føles alltid like bunnsolid. Å se dyktige Smash-spillere kjempe mot hverandre er som å være vitne til en herlig luftballett der kjappe unnamanøvre og kontreangrep flyr veggimellom.

Med den nye muligheten for nettspilling kan du teste dine ferdigheter mot motstandere over hele verden, og å finne en ny utfordring går lynkjapt. Likevel er det sofakampene vi foretrekker. Takket være de mange tilpasningsmulighetene du har ved fingerspissene får du frihet til å skape akkurat den slåsskampen du vil. Nintendo vet å lage gode konkurranseopplevelser når de virkelig vil, og det å gi en venn eller venninne grisejuling med din favorittfigur i Super Smash Bros. har alltid vært moro. Med Super Smash Bros. for Wii U ble det enda morsommere enn før.