Mange ble for alvor kjent med den litt klumsete detektiven Tex Murphy gjennom det banebrytende FMV-spillet Under a Killing Moon i 1994. Den notorisk blakke mannen med fedorahatt klarte gang på gang å være på rett sted til rett tid for å redde dagen, eller som regel hele verden.

LES OGSÅ: Tilbakeblikk på Under a Killing Moon

Visste du at det ikke var det første spillet i serien? Det var faktisk det tredje. De to første blir ofte henvist til noen fotnoter, noe jeg synes er veldig urettferdig, så la meg forsøke å yte rettferdighet i denne artikkelen. Vi må helt tilbake til 1989 for å finne Mean Streets. Originalt utgitt til PC, men med senere med porteringer til Commodore 64, Amiga og Atari ST.

Startet som et flyspill

Året er 2033 i San Francisco. Den forførende og vakre Sylvia Linsky har hyret inn Tex Murphy for å etterforske det mystiske dødsfallet til faren sin. Carl Linsky var en annerkjent professor ved universitetet, men hadde nylig jobbet på et hemmelig prosjekt. Noen dager tidligere hoppet han – eller ble dyttet – ut fra Golden Gate Bridge. Politiet er overbevist om at det er selvmord, mens datteren tror det må ha vært et mord. Jobben din er å løse saken!

Tex Murphy er en detektiv av den hardbarka alkoholiserte typen med frakk og fedora som ble født 100 år for sent. 2033 byr på flyvende biler, kanskje inspirert av Blade Runner. Alt har ikke bare blitt bedre i fremtiden for radioaktiv strålig preger store deler av landet. Det blir ikke eksplisitt nevnt før i oppfølgerne, men strålingen skyldes atomvåpen etter tredje verdenskrig. Som et resultat har endel av befolkningen fått store deformasjoner og omtales som freaks, eller mutanter i senere spill. Dette har igjen ført til et nytt klasseskille hvor mange ser på freaks som annen rangs borgere.

Selv om man sorterer Mean Streets i eventyrspill-hylla, er det fra første øyekast lett å se at dette er noe mer. Man starter altså i en flyvende bil og dette er en flysimulator hvor du kan fly rundt omkring i California og nærliggende områder. Skal du følge opp en ledetråd må du ha koordinater og fly dit. Dette fremstår kanskje som den rareste delen idag, og ville lett blitt byttet ut med et kart man trykker på og vipps var man fremme. Likevel er det verdt å merke seg at hele spillet ble laget rundt denne ideen. Etter å tidligere ha laget et flyspill ville utviklerne bruke en 3D-verden og fortelle en historie fremfor å bare ha en simulator.

Video med tale!

Speederen er også fullt utrustet med en videotelefon og ikke minst telefaks! Det første som er naturlig å gjøre er å «slå på tråden» til sekretæren din Vanessa. Etter noen DTMF-toner og en rask oppkobling dukker et vennlig fjes opp og sier «Hello Tex!» Dette må jeg påpeke at fremsto som nærmest svart magi, for talen kan man høre gjennom PC-speakeren. Dette var tiden før Sound Blaster og andre lydkort gjorde sin entré på PC-markedet. For de som vokste opp med PC på den tiden var PC-lyd dessverre stort sett skjærende toner med høyt volum. Idag brukes PC-speakeren kun til å gi et lite diagnostisk pip ved oppstart. Men Access Software hadde altså klart å utnytte PC-høytallerens potensiel til det fulle i sitt patenterte RealSound-system.

Dette må jeg påpeke at fremsto som nærmest svart magi, for talen kan man høre gjennom PC-speakeren.

I tillegg til tale ser man Vanessa ved hjelp av en rekke digitale fotografier så man får en virkelig video-følelse. Illusjonen blir muligens brutt når man skal spørre ut om alle ledetrådene man har. Her må det staves riktig for å få noe informasjon. Men det er naturlig å starte med «Carl Linsky» og «Sylvia Linsky». Som den pliktoppfyllende sekretæren hun er så kommer informasjonen som faks noen minutter senere.

Dermed får man tilsendt et avisutklipp av dødsannonsen til Carl Linsky hvor det blant annet står navnet på politibetjenten som konkluderte med selvmord, og navnet på Carls forlovede med det ironiske navnet Delores Lightbody (som viser seg å være alt annet enn lett). Med det har man to nye navn man kan spørre om. Samtidig er det essensielt å skrive ned alle slike ledetråder på papir. De blir ikke tatt vare på for deg og du er som nevnt nødt til å stave det helt riktig for å komme videre i spillet. Mens dette også utvilsomt fremstår som utdatert, føler jeg samtidig at det bidrar til å gjøre meg selv til detektiv, og jeg tar mer eierskap til saken.

Følge opp ledetrådene

Det neste logiske steget er å følge opp en av ledetrådene. Et naturlig førstesteg kan være å avlegge Sylvia Linsky et besøk. Når man besøker mennesker er det dessverre ikke tale, men en serie med digitale fotografier gjør at personen man avhører både blunker og skjærer grimaser avhengig av hva man foretar seg. Sånn sett føles det litt som om man forholder seg til en ekte person. Sylvia kan hjelpe deg med både farens hjem- og jobbadresse.

Deretter bærer det avsted i speederen til nye koordinater. Når man kommer frem til lokasjoner som huset til Carl Linsky så fremstår nok Mean Streets mest som et klassisk eventyrspill. Man styrer Tex med et litt kronglete hybridsystem hvor man beveger seg inntil interessante punker, deretter har man en litt merkelig menystruktur for å undersøke omgivelsene. Til tross for imponerende lyd og bilde, var det ingen musestøtte!

Uansett byr besøket på noen nye ledetråder. Carl var både forlovet og datet en kollega på si. En tidligere sint student har sendt trusselbrev. Det er med andre ord massevis av motiver og ledetråder. Mest interessant er nok båndopptakeren hvor Carl hevder at «de» er i hodet hans. Nå skal ikke jeg røpe hele handlingen her, men hvis du er kjent med noen av de senere Tex Murphy-spillene så overrasker det kanskje ikke at før spillet er omme har Tex gjort mer enn å løse et mordmysterie. Kanskje han til og med har reddet verden?

Ammo og penger er også viktig

Jeg har allerede nevnt noen av de ulike måtene spillet mikser sjangere på, men det er faktisk enda flere. Tex befinner seg raskt på mindre trygge steder, og en del områder blir introdusert med en actionsekvens. I praksis betyr det at Tex må skyte seg forbi væpnede skurker i et veldig enkelt 2D-minispill. Kulene går ikke raskere enn at Tex rekker å dukke når de blir avfyrt, men samtidig må man huske på at man selv ikke har ubegrenset med ammunisjon.

Raskt kommer man imidlertid også i kontakt med folk som ikke er like snakkesalige. Da kan man forsøke å true dem. Men det er bare noen få personer i spillet som lar seg true. Som regel ender det med et humoristisk bilde av et ballespark, pepperspray i fjeset eller lignende, uten øvrige konsekvenser. Men pass på! Utover i spillet treffer man personer som raskt trekker våpen med fare for kulehull og «Game Over»-skjerm.

Det andre alternativet er da bestikkelser. For den rette prisen kan man få nesten hvem som helst i tale. Men penger, i likhet med ammo, er en begrenset ressurs. Riktignok finnes det veldig mange safer rundt omkring i spillet man kan åpne og som gjerne har begge deler, og enda flere verdisaker man kan stjele og selge. Men litt varsom bør man være før man gir bort for mye penger likevel. Det er sjelden nødvendig å bruke penger på å undersøke folk man allerede har besøkt.

Oppfølgerne

Mean Streets fikk en oppfølger i form av Martian Memorandum i 1991 som hadde skrelt bort alt som ikke helt passer inn i et eventyrspill. Altså flysekvenser, skyting, og ikke minst behovet for å notere egne ledetråder på papir. På mange måter strømlinjeformet formatet, men likevel mistet litt av det unike utrykket og sjarmen etter min mening.

Deretter kom altså det smålegendariske Under a Killing Moon som var et av spillene som virkelig solgte CD-ROM-stasjoner. Det hadde storslåtte videosekvenser og var nok spillet som virkelig plantet minnet om detektiven Tex Murphy i 90-tallets gamere. Les gjerne vårt utfyllende tilbakeblikk. Spillet ble etterfulgt av Pandora Directive, som faktisk for tiden er i ferd med å få en remaster.

I 1999 sprengte de teknologiske grenser nok en gang med Tex Murphy: Overseer som var det første spillet som ble utgitt på DVD-ROM. Interessant nok var dette en slags remake eller kanskje heller en gjenfortelling av Mean Streets. De mest sentrale punkene ble diktet opp på nytt og kunne gjenoppleves i moderne spillmotor. Samtidig ryddet de bort en del elementer som fjollete navn som ikke helt passet inn i Tex Murphy-universet lengre.

Etter dette lå serien død i mange år, men ble gjenopplivet ved hjelp av Kickstarter med Tesla Effect i 2014. Kristian Aasgård anmeldte spillet for oss og konkluderte: «Det er godt å møte Tex Murphy igjen. Tesla Effect er i det store og hele en underholdende og munter opplevelse, selv om det ikke klarer å holde kvaliteten på de første områdene gjennom hele spillet.»

Som nevnt holder Big Finish Games nå med en remaster av Pandora Directive. De blogger med ujevne mellomrom om hvordan de har jobbet med rote fram det originale filmmaterialet som er spredt på så mange rare steder som man trodde kun var mulig i nettopp eventyrspill. Vi snakker over takplater og under skjermer, og mange andre usannsynlige steder. Det øyner i alle fall håp om at siste kapittel i sagaen om Tex Murphy ennå ikke er skrevet.

Fungerer Mean Streets idag?

Ettersom Mean Streets ikke ble offisielt utgitt i Europa før GOG lanserte det, er det nok en trygg antagelse at de færreste som leser dette faktisk har spilt spillet. Følgelig er det nok mange som er nysgjerrige på om det hadde vært verdt å tatt en titt. Selv har jeg spilt det igjennom flere ganger med mange års mellomrom. Det svakeste leddet er utvilsom flysimulator-delen som er helt uunngåelig. Autopilot-funksjonen redder motivasjonen min så jeg kan gjøre som når jeg reiser på ordentlig – titte litt på telefonen. Action-delene med skyting er litt morsomme, men føles ensformige i lengden, og også disse føles som en distraksjon fra hovedspillet.

Likevel liker jeg den totalpakka, med veksling av gameplay, og jeg må virkelig si at jeg føler det mest riktige er å si at det ikke er et eventyrspill, men et detektivspill. Jeg koser meg med å notere noen navn og adresser på et ark, og krysse bort mistenkte gjerningspersoner fra blokka selv. Dette avskrekker nok mange, men om det appelerer til deg må du absolutt forsøke deg som detektiv selv! Det er ikke noe tvil om at jeg anbefaler å utnytte lagringsmulighetene så ofte som mulig, og det er ingen skam å titte litt på nettet etter noen tips om man er i ferd med å gå tom for penger.

Om jeg pirret interessen din for Mean Streets kan du få enda mer nostalgiske minner i podcasten «cd SPILL» hvor Sigve Digernes og undertegnede prater ut om Tex Murphys spede barndom.